Utvalg for teknikk, landbruk og miljø (TLM) vedtok enstemmig på sist møte revisjon og presisering av reglementet for kommunal brøyting av private veier. Kommunen vil gjerne unngå diskusjoner.
Brøyting av kommunale veier er et ikke lovpålagt tilbud til innbyggerne i Sirdal kommune. Tilbudet er forbeholdt fastboende da tjenesten ikke er selvfinansierende. De siste årene har det vært en del endringer av regelverket. Ved en innsparingsrunde ble prisen økt betraktelig, og i den forbindelse ble minimumslengde på brøyting fjernet. Unntak kan søkes om for pensjonister og personer med helsemessige utfordringer.
Det ble i ettertid innført to satser, en lav sats for de med under 100 meters veilengde og en høy sats for de over 100 meters lengde. Prisen i 2018 er henholdsvis 2.953 kroner og 5.909 kroner.
Kommunen har fått noen klager den siste tiden som går på tidspunkt for brøyting, spesielt ved store snøfall. De som har korte veistrekninger forventer noe mer enn kun brøyting til garasje. Tidspunkt for brøyting og støy ved brøyting på ugunstige tidspunkt, er også klage-gjengangere. Og så klages det på for stort utstyr til de private veiene.
Utgiftene til brøyting for innleide og egne ansatte stiger betydelig for Sirdal Kommune. Det har sammenheng med beredskapstillegg.
Kommunen har totalt 20 forskjellige roder der kommunen brøyter med tre egne ansatte. Det brøytes 46.2 km kommunale veier (inkludert P-plasser som er konvertert til veilengde) og 15 km private veier. Private veistrekninger som brøytes er fordelt på 121 forskjellige veier.
Gjennomsnittskostnaden pr meter brøytet vei for innleide brøytere var på 60 kroner i fjor. Total kostnad for brøyting av de private veiene koster 900.000 kroner. Inntektene utgjorde 458.000 kroner.
Frank Haughom, enhetsleder for teknisk drift skriver:
Selv om brøyting av private veier er en betydelig utgift for kommunen så er det også viktig for innbyggere å ha en trygghet for at veien blir brøytet uansett hvor i kommunen du bor. Det kan også være avgjørende med et slik tilbud for at eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, og en kan også tenke seg at skader ved fall og lignende kan forebygges ved at private veier er godt brøyta.
Enkelte av de private veiene vil bli svært kostbare å brøyte. Dette i områder der vi ikke har andre kommunale veier og der en enten må kjøre svært langt for hver gang det skal brøytes eller der en må opprette egen brøyterode for noen få kommunale veier. I slike tilfeller bør en kanskje vurdere om det kan ses på andre måter for å hjelpe de fastboende med brøytinga. For eksempel som et økonomisk tilskudd.
