- Vi tar sikte på en årlig produksjon på 1.000 tonn brunørret. Det tilsvarer 650 tonn MTB (maksimalt tillatt biomasse) i et anlegg, og gjelder i utgangspunktet for matfiskkonsesjoner for ørret, sier daglig leder Daniel Danielsen i Norsk Ørret AS, som eier og driver det nystartede produksjonsanlegget på Tonstad.
I første omgang skal det produseres ørret, men på sikt vil også røye kunne være aktuell art. Ørret vil være av Fossbekk-stammen, som har vært utsatt i Sira-Kvina vassdraget i vel 13 år og regnes som stedegen stamme. Røye er også stedegen i Sirdalsvatnet.
Det jobbes også med å komme i gang med settefiskproduksjon på Ertsmyra på Tonstad for å utnytte spillvarmen fra det nye anlegget til Statnett. Det kan bli produsert inntil 500.000 settefisk med størrelse på ca. 5-10 gram per yngel, i kultiveringsanlegget til Sira-Kvina kraftanlegg.
- Vi vet ikke hvor stor utslippstillatelse vi vil få ( 500 000 er ikke tilstrekkelig ). Ønsker å bygge et anlegg som har en produksjon som er større enn dagens behov.
- Vi jobber nå tett med Statnett, Sira-Kvina kraftselskap og Sirdal kommune for å få startet med setteproduksjon, men vi er tidligst i gang om to – fem år. Det er en arbeidskrevende produksjon og det kan bety flere arbeidsplasser i Sirdal. Settefisk er i dag en mangelvare, sier Danielsen.
Slakting neste høst
Nå er det 800.000 ørret i merdene, men de vil ikke komme til slakt før neste høst. Ideell vekt for slaktestørrelse er mellom 0.8 og 2,0 kilo, men porsjonsfisk på inntil 0.6 kilo er etterspurt. Det vil derfor til enhver tid være to årsklasser i anlegget.
Norsk Ørret tok i bruk matproduksjonsanlegget 9. september i fjor. Sirdalsvatnet er 26.5 kilometer, en lang og smal innsjø, som ligger rett nord-sør. Overflatearealet er på hele 19.5 km. Største dybde er 165 meter og med et middeldyp på 94 meter, er dette en innsjø med meget bratte sider.
Anlegget er på omtrent 105 x 45 meter og inneholder 12 merder. Åtte av dem er i bruk nå, de fire siste vil bli tatt i bruk om en måneds tid. Da vil det bli rokkeringer av oppdrettsørreten. Med maksimal utnyttelse vil det bli benyttet ca 1.200 tonn fôr årlig.(1.000 tonn nå).
Hyppig vannutskifting
Merdene er på 15 x 15 meter og 20 meters dybde. Anlegget er plassert 100 meter fra vestsiden av Sirdalsvatnet der Rutlebekken kommer ned. Under anlegget er det dybder på 50 – 60 meter. På grunn av kraftutbyggingen er det en meget hyppig vannutskifting på omtrent tre ganger årlig.
- Anlegget vil være lite og det ventes ikke å få noen virkning på friluftsliv, ferdsel eller andre samfunnsmessige forhold. Det vil være lite støy fra anlegget, som ligger langt fra nærmeste bebyggelse, sier Danielsen og legger til. – Sirdalsvatnet er antatt å være velegnet for merdbasert oppdrett av fisk, siden deler av vannet sjelden eller aldri fryser til og innsjøen er brådyp. Det er derfor stor resipientkapasitet grunnet den store vannutskiftingen.
Produksjonsmessig er dette anlegget underlagt samme regelverk som oppdretterne langs kysten. Veterinær vil seks ganger årlig besøke anlegget for å dokumentere fiskehelsestatus. Mattilsynet kommer på besøk to ganger i året.
I tillegg må driftsleder Mats Tjørhom månedlig ta prøver av vannet ved anlegget, for å kontrollere at vann og dyreplankton er innenfor miljøkravene. Sertifiseringen som ble gjennomført for å få åpne anlegget, har vært en svært lang og krevende prosess.
- Anlegget er det største i Norge som skal produsere norsk brunørret i ferskvann, sier Danielsen som regner med at investeringen vil gå i pluss på sikt.
Flekkefjordeiere
Norsk Ørret er et Flekkefjordbasert firma som eies av Fjordservice og Sveholmen, som begge driver med oppdrett i dag.
Om det blir slakteri på Tonstad eller om bedriften velger å slakte fisken hos andre er fortsatt usikkert. I starten er det i hvert fall mest sannsynlig at det blir leid slakting ved andre anlegg.
Markedet for all denne ørreten vil nok for det meste være utenlands. Danielsen sier at det blir for mange tonn for det norsk markedet, men foreløpig er det ikke helt avgjort hvor fisken kommer til å bli solgt.
Fisken ser ut til å være robust og vokser bra, så vil veien videre fra merdene stakes ut etter hvert, hvor den skal slaktes, pakkes og selges videre.
Foto: Produksjonsanlegget på Rutlebekk skal produsere brunørret.
