- Det var gjevt å få Brageprisen for skjønnlitteratur. Jeg kjenner stor glede over utmerkelsen og har gått litt som på en sky de siste dagene, sier Tore Kvæven, nettopp hjemkommet fra utdelingen i Oslo. – Jeg hadde, og har en sterk motivasjon for fortsatt skriving. Nå kommer jeg nok til å satse enda mer tid som forfatter.
Tore Kvæven (49 år) var i Oslo og mottok prisen sammen med kona, Wenche Lægraid Kvæven. Han var nominert blant fire forfattere og vant prisen med sin siste bok, ”Når landet mørknar”, en historisk roman fra Grønland. Den historiske romanen er lagt til middelalderen og år 1293, og utspiller seg på Grønland der livet blir tøffere og tøffere. Et hardt klima utvikler seg og konflikter mellom gammel sedvane, hedenskap og kristendom blusser opp.
Kulturminister Trine Skei Grande overrakte prisen, en statue og en sjekk på 75.000 kroner.
Tore er sønn av Anna og Torjus Kvæven. Han er eldstemann i en barneflokk på fire og søsknene er Gaute, Kari og Selma.
Startet på ungdomsskolen
Han har alltid likt å skrive. På ungdomsskolen ble han ekstra glad da lærer, Magnar Undheim, ga dem stiloppgaver. Da var det bare å gå hjem og begynne å fantasere og skrive oppgaven. Da resultatet i 8. klasse ble S, ble det ekstra god stemning og lyst til å skrive enda mer.
Etter ungdomsskolen ble det videregående skole på Bryne, før han begynte til landbrukshøgskolen på Ås. Der gikk han fem år på linjen eiendomsutforming på jordskifte. – En allsidig og flott utdannelse.
Han fikk sin første jobb ved Forsand landbrukskontor og var der i 4,5 år. Fortsatte et år på Island som snekker og jernbinder. Fikk lyst å prøve skolen og læreryrket og hadde flere vikariater. Deretter tok han spesialpedagogikk i Kristiansand. Mens han bygde saueløa på Kvæven jobbet han fire år i Nordsjøen. En grei kombinasjon med lange friøkter hjemme.
Nå er han lærer i 50 prosent stilling ved Dirdal skole og sauebonde, med 220 vinterfora sauer. Tore er oppvokst med sauer og han fant tidlig ut at det var det han hadde lyst til. Mye utmarks- og heiebeiter må utnyttes. Om sommeren går de fleste sauene på nordsiden av Valevatnet i Sinnesheia. Her er det 60.000 dekar heiebeite.
- Etter all sauesankingen er jeg i god fysisk form. Det har vært mange turer i høst og etter opptellingen savnet vi 17 lam. Overraskende mange, sier Tore og legger til at det er mye rovfugler i området.
Opplag 6.000
Fem år tok det Tore å bli ferdig med romanen. Da hadde han og kona vært 11-12 dager på Grønland for å samle inspirasjon og oppleve miljøet på nært hold. Han skriver grovmanuset for hånd. Ute som inne. Der han finner et egnet sted, setter han seg ned for å skrive.
- Må ha gløden og inspirasjonen for å skrive. Kan gjerne bare være 10 – 15 minutter, men det gjelder å få ideene ned på papiret mens tankene har kommet med nye vinklinger.
Tore er mye alene når han er i sauefjøset eller ute blant dyra, da er det gode tider for å tenke. Ja, en joggetur er heller ikke av veien for å få tankene på gli.
- Forventet du så mye blest om romanen din ?
- Nei, det overraska både forlaget og meg. Men etter at bokanmelder Tom Egeland i VG gav en sekser, ble det fart i anmeldelser i mediene. Da var vi enige at det var en god bok. Opplaget var 6.000, men etter Brageprisen vurderer forlaget å trykke opp noe ekstra.
Tre nye bøker
Brageprisjuryen fremholdt særlig forfatterens språk i sin begrunnelse: «Gjennom et rikt og lekent språk maler Tore Kvæven fram en både dramatisk og magisk vakker fortelling fra vikingtidens Grønland.»
I 2011 kom Tore ut med sin første bok; “Hard er mitt lands lov”. Den brukte han 20 år på å skrive, mens han bare brukte to år på barneboka “Kameljegeren” som kom ut I 2013.
- Før var skriving en hobby. Nå må jeg bare innrømme at det er blitt mer et levebrød. Jeg jobber mer med skrivingen og bøkene nå, og har allerede tre nye bøker på gang.
Tore satser ikke å bli forfatter på fulltid. Han er glad i dyr og naturen og det genuine og ekte med skolebarna. Foreløpig har han ikke valgt bort noe.
- Tanker og ideer kommer når jeg har et mangfoldig liv. Jeg trenger ro og konsentrasjon i perioder, men må ikke stenge meg helt borte fra det sosiale liv.
Sirdal er et godt bosted. Trivelig med naturen og dyra tett på Og roen. Det har stor betydning for Tores hverdag. Her liker han å gå rundt og få nye ideer. Han er skuffet over at hytte-turismen ikke har gitt mer befolkningsøkning i Øvre Sirdal.
- Vi har behov for unge barnefamilier som slår seg ned og er med å utvikle lokalsamfunnet. Potensialet er der og det vil gi en positive effekt. Vi hadde hatt behov for flere fastboende, sier Tore som tar en morgenøkt blant sauene.
Foto: Tore Kvæven viser fram prisen han fikk under utmerkelsen for Brageprisen.
Juryens begrunnelse: «Når landet mørknar»
Vinner av Brageprisen i klassen skjønnlitteratur.
- Tittel: «Når landet mørknar»
- Forfatter: Tore Kvæven
- Forlag: Det Norske Samlaget
Gjennom et rikt og lekent språk maler Tore Kvæven fram en både dramatisk og magisk vakker fortelling fra vikingtidens Grønland.
Året er 1293, og i flere mannsaldre har vikingene levd godt av jakt og fiske i det grønlandske kystlandskapet. Men hvalrossen, dette havdyret som er selve fundamentet i landets velstand, er stadig sjeldnere å se.
Handelsbåtene fra Norge og Island uteblir. Grønlands storhetstid er med andre ord på hell når femten år gamle Arnar Vilhjalmsson ror ut på sin første hvalrossjakt. Gjennom ham beskriver Kvæven en allmennmenneskelig søken etter kjærlighet og framtidsdrømmer – og seg selv.
Fornemmelsen av økende isolasjon og trussel om undergang, kan relateres til vår egen tids frykt for uopprettelige endringer i klima og dyreliv. Kvæven drar opp et stort lerret, og viser imponerende kunnskap om vikingenes kultur og hverdag.
Ætt står mot ætt, tro mot tro. Mennesker kjemper mot hverandre og mot naturen. Forfatteren dikter fram byttedyrenes frykt i møte med jegeren og isbjørnens sult der den svømmer med det bunnløse havet under seg.
Selv dødt treverk får liv gjennom forfatterens språk, som er en fest å lese.
Når landet mørknar er en mesterlig kjærlighetserklæring til naturen og livet, og etterlater leseren med et ønske om å få lese mer.
Boka er en av årets store anmelderfavoritter og har bare fått femmere og seksere. (Stavanger Aftenblad skriver:)
Aftenbladets kritiker Sigmund Jensen var også imponert. Han ga terningkast 5 og skrev i sin kritikk at Kvæven «overbeviser igjen med sine kunnskaper, innsiktsfulle og sammensatte personportretter og heftige sceniske fremstillinger, skrevet fram i et friskt, melodiøst nynorsk som kler stoffet og tidsepoken godt.»
Aftenbladet var slett ikke alene om rosen:
Tom Egeland i VG ga toppkarakter 6 og skrev følgende: «Mesterlig norsk roman! Tore Kvævens nye historiske roman om menneskene i middelalderen er så mesterlig og makeløst skildret at VGs anmelder måtte lese noen kapitler flere ganger.»
I Adresseavisen skrev Fartein Horgar dette: «En helt utrolig roman! … «Når landet mørknar» er en på alle måter stor fortelling. Når dette skrives er det ennå tidlig vår, men det er ingen dristig spådom at den kommer til å overleve bokhøsten.» Karakter: 6.
Også i Fædrelandsvennen fikk Kvæven toppkarakter 6: «… ein stor forfattar i ein sjanger som er heller sjeldan i vår tid. … Det gjekk ikkje lang tid før eg vart fanga. Stoffet, handlinga og språket fengsla meg. Å lese Kvæven er ikkje ulikt å lese ei islandsk ættesoge. Dei ble ofte omsett frå norrønt til eit heller arkaisk nynorsk. Språket til Kvæven er på sett og vis gamalt, men det flyt lett og har poetiske kvalitetar ein ikkje for ofte finn i nye norske romanar», skrev Emil Otto Syvertsen.
Dagbladets Cathrine Krøger landet, som Aftenbladet, på 5:
«… en imponerende dannelsesroman fra vikingtida. … bunnsolid innsikt i vikingkulturen; fra detaljer om mat, skikker og klær til vikingenes mentalitetshistorie, æres- og hevnkulturen.»
Tore Kvæven i sauefjøset for å se etter de 220 vinterfora sauene.
Mange gratulasjoner til Tore Kvæven etter Brageprisen.
Tore Kvæven foran saueløa som ligger like ved turveien mellom Haugen og Kvæven infosenter.
