Nå er det tid for klargjøring av maskiner som skal tråkke alpinbakker og maskiner som skal kjøre opp langrennsløypene. Bildet viser den nyeste løypemaskinen til Åge Haugen, en Husky Prinorth fra Italia, som blir trukket opp på beltene.
- Jeg kjøpte den nesten ny tidligere i høst, men beltene måtte demonteres for ellers ble det for bred på veien. For å unngå følgebil, ble beltene tatt av. Nå monteres de på igjen og maskinen klargjøres for oppdrag, sier Åge Haugen som mener snøen kan komme når som helst. Da må utstyret være klart.
En ny maskin av denne typen koster to millioner kroner pluss merverdiavgift. Åge overtok løypekjøringen etter faren, Jørgen, som startet med denne virksomheten i 1984. Nå er det fem maskiner i ”stallen”, men Åge regner med å selge den ene. Vanligvis kjører han og onkelen, Torfinn, hver sin maskin daglig. En tredje blir brukt når løypene fra Tjødnestøl til Storeknut skal kjøres opp i helgene. Det er også greit med en reservemaskin hvis noe skulle gå galt under sesongen.
Løypemaskinene er nå klar for snørydding når den første snøen kommer. Ellers har Åge og Torfinn hatt en tur i løypene og klargjort dem. Hogget noen trær. Kvistet andre plasser. Tatt bort noen steiner. I løpet av vinteren oppdager de steder som trenger litt sommerrydding, greiner som stikker ut og lignende.
Huskyen veier seks tonn og har en 200 hestekrefter Mercedes diesel-motor under panseret. Selv om det er mye krefter, så går farten gjennomsnittlig bare i 10-12 kilometer.
Først skal snøplogen foran rydde løypene for snø. Deretter kommer alt det avanserte freseutstyret som er montert bak på løypemaskinen.
Hovedfreseren kommer først. Den maler sundt snøen. Så er det et brett som sletter snøen, før to sporkaller med ekstra snøfreser i forkant, former de flotte langrennssporene.
- Alt dette utstyret styres i førerhuset. Vi må hele tiden være på vakt, slik at ikke maskinen kjører seg fast eller noe av utstyret blir kjørt i stykker av stein og lignende, sier Torfinn Haugen.
Åge har opplevd det meste etter så mange år med kjøring. Dyp, tung og kram nysnø er tungt å kjøre i, det er svært tidkrevende. Også løssnø etter vind, som gjør snøen nesten melaktig, gjør det vanskelig å komme framover. På våren når snøen blir bløt og våt på dagtid, vil det lett bli ising på morgenkvisten. Erfaringsmessig er det best å kjøre løypene på kveldstid når det inntreffer.
120 km preparerte langrennsløyper har Sirdalsløyper SA ansvaret for. Disse er i området Fidjeland, Hønedalen, Kvinen, Solheimsdalen og Forbergløypa.
Åges to maskiner kjører omkring 40 kilometer hver daglig, eller fire timers innsats i gjennomsnitt. Det blir omkring 80 kilometer, de resterende 40 kilometerne kjører Geir Magne Hadland i Solheimsdalen, Fiskebudalen og inn til Kvinen.
Løypenettet blir flott når tråkkemaskinene har vært gjennom løypene på morgenkvisten. I løpet av en sesong er det cirka 75 dager, eller 1250 timer det kjøres totalt.
Nå venter vi bare på frosten og de første snøfiller, så er sesongen i gang for fullt igjen. Både alpint og på langrenn.
Foto: Åge Haugen (til høyre) dirigerer traktoren som drar løypemaskinen opp på beltene sammen med Svein Enok Paulsen (til venstre).
Åge Haugen er klar for sesongstart med løypekjøring.
Tim Haugen (tilvenstre) og Svein Enok Paulsen monterer beltet på maskinen.
Torfinn Haugen sjekker sporkallene før sesongen starter.
Hovedfreseren som ”maler” snøen i stykker.
