Den eksterne økonomiske analyse gir et godt grunnlag for å stille spørsmål ved den kommunale tjenesteproduksjonen og organiseringen av tjenestene i Sirdal, skriver rådmann Inge Hedenstad Stangeland om økonomianalysen fra konsulentselskapet Framsikt AS.
Rådmannen skrivere videre om analysen: Den økonomiske analysen viser at Sirdal kommune innenfor flere av tjenesteområdene har høyere driftskostnader enn andre kommuner og også de to aktuelle kommunegruppene. Samtidig er ikke kostnadsbildet entydig og Sirdal kommer også bra ut av en del sammenligninger.
Den økonomiske analysen med KOSTRA-sammenligninger er et godt grunnlag for å stille spørsmål ved prioriteringene og organiseringen av tjenestene i Sirdal kommune. KOSTRA- tallene er ingen fasit som kan følges blindt for å «kutte» kostnader. Det er helt nødvendig å komme bak tallene for å finne årsaker og begrunnelser for hvorfor tallene er slik som de er. Tallmaterialet måler det som kan telles og ikke nødvendigvis kvalitative forhold.
Bakgrunn
Den økonomiske analysen inkludert KOSTRA-sammenligner er et omfattende dokument som inneholder mye informasjon. Framsikt AS supplerte rapporten med en innføring i KOSTRA og gjennomgang av rapporten overfor folkevalgte, ledere og tillitsvalgte i en samling på Tonstadli den 21. november 2018.
Det er nødvendig å supplere med litt informasjon om noen av forholdene:
Pleie og omsorg
Oversikten viser at Sirdal har høye utgifter til PLO.
Omregnet bemanningsfaktor til direkte pleie og omsorgsoppgaver viser likevel ikke vesentlig store forskjeller fra andre kommuner. Dette kan fremstå som et paradoks og mulige forklaringer til dette sett fra enhetsleder PLO kan være følgende:
1.Støttetjenester som ikke er direkte pasientrelatert, som renhold, vaskeri og kjøkken registreres alle på funksjon 253 pleie i institusjon. Dette utgjør ca. 10 årsverk og er tjenester som i andre kommuner ofte registreres på andre funksjoner (eiendom/bygg) og/eller leies inn/kjøpes fra eksterne aktører. Dette medfører at området ikke kan sammenlignes med andre kommuner.
2. Vikarpoolstillingene som registreres som fastlønnet arbeidskraft utover ordinær bemanning på funksjon 253 og kan også bidra til at bildet blir annerledes sammenlignet med andre kommuner. Dette utgjør ca. 4,5 årsverk.
3. I motsetning registreres dagsentertjenesten på funksjon 254 (hjemmebasert), noe som i andre kommuner gjerne meldes inn som 253 (institusjon) – ca. 2 årsverk.
4. Ambulerende vaktmester meldes inn under funksjon 254, og er en stilling som i andre kommuner gjerne ikke eksisterer eller er organisert inn under/meldes inn på eiendom/bygg – 1 årsverk.
Barnehage
Sirdal har en makspris på 1696,- kr/mnd mot 2910,- som er statlig makspris. Sirdal har kommunal kontantstøtte som medfører at kommunen ikke har 0-åringer i barnehagene.
To opptak, og store svingninger i barnetall medfører ledige plasser over tid. Har alltid ledige plasser, ingen ventelister.
Kulturområdet
I tallmaterialet ligger for eksempel tilskudd til løypekjøring (1,9 mill. i 2017) inne som er med å høyne summen som fordeles på antall innbyggere for å komme fram til hvor mye Sirdal bruker på kultur og idrett pr. innbygger sammenlignet med de andre kommunene. Er dette riktig er det viktig å få fram dette som noe av forklaringen på at Sirdal ligger høyt på dette området. I tillegg er det noen særavtaler som «blåser» kulturbudsjettet noe ekstra opp. Eks. leie av lokaler ved klubbhuset til Tonstad IL til kommunal fritidsklubb/møtelokaler for kommunen. Dette utgjør ca. 120.000 eks. mva. i året.
Teknisk drift
Det viser seg at lengden på kommunale veger i vegdatabank er feil.
Riktig veglengde etter ny gjennomgang i hovedplan veg er 42,7 km
Riktig veglengde på gang og sykkelveier er 1.9 km og 1,5 km med fortau.
Dette vil si at riktig veglengde for Sirdal er 46 km og ikke 35 km slik rapporten tar utgangspunkt i.
Det er riktig som rapporten påpeker at brøyteutgiftene varierer en del fra år til år, og Sirdal har en brøyteordning for private veger i Sirdal som koster en del.
Alle veglysene langs fylkesveiene i Sirdal blir belastet teknisk drift. Dette er nok i langt større grad enn andre kommuner.
Administrasjon og fellesutgifter
Sirdal ligger svært høyt sammenlignet med andre kommuner. Det er derfor nødvendig å sjekke ut om Sirdal rapporterer feil blant annet for hvilke lederstillinger som legges i administrasjon eller som heller bør føres på de ulike tjenestene. Videre må det gjennomgås hvilke forhold som føres under administrasjon og fellesutgifter. Blant annet blir ambulansen ført på administrasjon og fellesutgifter siden dette ikke er en del av lovpålagte helsetjenester i kommunene. Få kommuner i landet drifter ambulansetjenesten.
En gjennomgang av kommunens rapportering på dette området og eventuelle justeringer vil først komme på regnskapet for 2019. Selv om Sirdal fjernet alle ansatte i administrasjonen ville kommunen ligget høyt sammenlignet med andre kommuner. Dette kan umulig være riktig ettersom andre kommuner også har ledelses- og administrasjonsressurser omtrent på samme nivå som Sirdal.
Hjemmelsbakgrunn
Kommuneloven § 46
Vedtatt samfunnsdel i kommuneplanen
Vurdering
Den økonomiske analysen er omfattende og kan leses på flere måter. Den viktigste funksjonen til rapporten er å synliggjøre ulike forhold ved tjenestene slik at det kan stilles gode spørsmål med prioriteringer, utgiftsbehov og organisering av tjenestene.
Det er likevel forhold som fort blir litt borte i en overordnet analyse. For eksempel kan tall for skole og barnehage se greie ut sammenlignet med andre kommuner siden skoler og barnehager ses på som ett i kommunen. Men Sirdal har en stor skole og en liten skole og en stor barnehage og en liten barnehage. Snittbetraktninger om kostnadsnivå er derfor ikke nødvendigvis mest korrekte å bruke i vurdering av organisering og tjenester sett med økonomiske øyne.
Rapporten kan ikke brukes som en fasit for hvor det kan og bør reduseres i tjenestene.
Sirdal har et høyt kostnadsnivå sammenlignet med andre kommuner i egen KOSTRA-gruppe K 16 og den nærliggende KOSTRA-gruppe K 6. Spesielt kostnader til pleie og omsorg og administrasjon, styring og fellesutgifter er høye sammenlignet med andre kommuner. Rapporten oppgir en teoretisk «innsparingsmulighet» på ca. 25 millioner kroner årlig sammenlignet med snittet i K 16 og ca. 63 millioner kroner årlig sammenlignet med snittet i K 6, se side 8 økonomianalysen. Det er naturlig å gå nærmere inn i innholdet i analysen med tanke på oppfyllelse av økonomiske målsettinger i vedtatt samfunnsdel i kommuneplanen.
Foto: Kulturområdet ligger høyt i sammenligningen.
