Anette Grønning og Jostein Bjørnsen fra Hommersåk fikk i 2005 kjøpt Bakke-huset på Omlid. Etter budkrig med to andre, gikk prisen opp 400.000 kroner til 1.650.000 kroner til slutt. I tillegg så er det brukt millionbeløp til oppussing og restaurering av det ærverdige huset, som nå har passert 102 år.
Tidligere i mars fikk de byggeskikkprisen og begrunnelsen var: Prisen tildeles Anette Grønning og Jostein Bjørnsen for det arbeidet de har gjort med restaurering av ”Bakkehuset” på Omlid, og sitt store engasjement for å bringe fram historien om dette huset.
Siden de overtok huset i 2005 har de restaurert huset både innvendig og utvendig for å ta vare på, og få fram de flotte detaljer i huset. De har, sammen med dyktige håndverkere i Sirdal Håndlaft, lagt ned mange timers arbeid for å bringe dette flotte, staselige og historiske huset tilbake i god stand.
- Øyvind Moen i Sirdal Håndlaft har vært til uvurderlig god hjelp med å få dette huset opp ”på fote” igjen, sier Anette Grønning som bare har lovord om deres arbeidsinnsats og kreativitet.
36 sengeplasser
Huset er på 580 kvadratmeter, fordelt på fire etasjer. Det er 9 soverom med 36 sengeplasser. Innvendig er det skiftet golv i alle etasjer. Trapper er forsterket og fått nye trinn. Nye rør og bad er lagt inn. Alt innvendig er malt.
Loftet er blitt vinterisolert og har fått et helt nytt ansikt. En kjekk samlingsplass når det er mange gjester i huset samtidig. Det er også eget kjøkken med et stort kjøleskap her. I hele huset er det ovner og peiser i massevis for å kunne fyre med ved. I tillegg er det flere vedovner som kan brukes til koking og laging av mat. Nytt kjøkken er installert i hovedetasjen.
Anette har arvet flere malerier fra sin far og danske farfar i Esbjerg. Maleriene henger over hele huset. Selv har hun tilbrakt alle somrene i sommerhuset på Fanø.
Familien bodde en sju års periode i Sirdal, hvor de leide den røde lærerboligen på Kvæven. De flyttet dit i 1983 og forlot kommunen i 1990. Anette var med på etableringen av barnehagen i Øvre Sirdal, der Sinnes skole og Grendehuset på Tjørhom var lokalene.
Anette vil nå bli mer som en ”vertinne” for Bakke-huset. Hun har passert 62 år og er førtidspensjonert. Nå går hun på femukers etableringskurs ved ”Invation Dock” for å lære mer om drift. Hun vil gjerne leie ut lokalene til seminarer, kurs og feiring av runde dager, for å nevne noe. Mulighetene er mange for de som vil tilbringe en natt eller flere i et historisk hus. Turmulighetene er også mange og etterpå venter badestampen utendørs.
Kampen om fossefall
Stavanger Elektrisitetsverk begynte på begynnelsen av 1900-tallet å interessere seg for fossefall. Da oppfinnerne fant ut at en kunne bruke vasskraft til å produsere elektrisk kraft og transportere gjennom ledninger over store avstander, var det flere som så økonomi i fossene og vassdragene våre.
I desember 1909 fikk Stavanger elektrisk strøm for første gang fra Oltedalsanlegget. Stavanger Elektrisitetsverk ble grunnlagt samme året.
Kommunen måtte raskt se seg om etter et større vassdrag. Kommunestyret vedtok 30. desember 1910 ei bønn til formannskapet om å ”undersøke muligheten av å sikre byen et større vannfall”. Øynene falt raskt på Sira og den imponerende Dorgefossen. Her buldret kreftene høylytt og lokket den nye tiden til handling.
Stavanger fikk kjøpt vannrettighetene til Sira for 250.000 kroner. Senere kjøpte kommunen sidevannrettighetene til Degå, Rauå, Ousdalselva og Lilandselva.
Gårdene på Handeland, Dorga og Omlid gjorde en avtale som skulle sikre disse mot en storflom.
21. juli 1915 vedtok Stavanger bystyre å bevilge 10.000 kroner til bygging av et hjelpekraftverk i forbindelse med Dorgefossutbyggingen. Året etter ble det bevilget ytterligere 100.000 til hjelpkraftverket og bygging av boliger og brakker.
Stavanger fikk hastverk med å skaffe nok strøm for tre storforbrukere som meldte om økt behov. Dette var Rosenberg mekaniske Verksted, Stavanger Radio og sporveisanlegget.
Bakke-huset
Ingeniør Olaf Bakke ble sommeren 1915 ansatt som byggeleder. Han måtte ha et standsmessig hus med plass til kontor. Siden han het Bakke, ble huset kallet Bakke-huset. Han bodde her med hele familien og ei guvernante som underviste sønnen etter ”byskulelova”.
Huset har de siste årene vært brukt til feriehus for ansatte i Stavanger E-verk. Videre var det undervisningslokale for den ambulerende folkehøgskolen, til framhaldsskole og til sommerferiehus for barnehjemsbarn fra Stavanger. Under krigen hadde tyskerne tidvis militærleir med dette som base. For to år siden var det 100 års jubileum for huset og mange av de som hadde gått på framhaldsskolen her var der og traff hverandre igjen.
I 1917 ble det bråstopp for Dorgefossutbyggingen. 21. juni samme året vedtok Stavanger bystyre å kjøpe kraft fra Flørli i Lysefjorden.
Bråstopp ble det også i Omlid for de 200 som hadde fått arbeid der. Flere bolighus og brakker var satt opp. Nå ble det tomt. Stavangerpolitikerne var framtidsrettet og brukte nå arbeidskraft til å kartlegge hele Sira-vassdraget med tanke på en fullstendig utbygging. Olaf Bakke fikk i oppdrag å ta seg av det byggetekniske arbeidet, mens kollega Sandberg fokuserte på det elektrotekniske. Det grundige arbeidet var ferdig i 1919. Fallrettighetene til Åna-Sira ble sikret i 1918.
I dag kan en trygt slå fast at dette var framtidsrettede tanker.
Foto: Anette Grønning koker kaffe på vedkomfyren.
Bakke-Huset er pusset opp både utvendig og innvendig for mange millioner kroner.
I gangen er det satt opp en ekstra forsterker for å rette opp veggen.
Klær fra barn fra Stavanger feriehjem.
Gammelt vindu tatt vare på fra utskifting i møne på huset.
Vedkomfyr er installert i loftsetasjen.
Den nye loftstuen med utgang til terrasse.
Den gamle ovnen i stuen er pusset opp og tatt vare på.
En spesiell ”tømmervegg” i loftstuen.
Kombinert peis og ovn i stuen i første etasje.
Peis og vedovn til koking på kjøkkenet.
Gevær som har skutt bjørn og utstoppet vilt henger i inngangspartiet.
