- Som nylig innflytter til Sirdal kommune, etter at kommuneplanen ble vedtatt, opplever jeg at det er svært komplisert å være ung kvinnelig etablerer, skriver Julie Olsen i sitt svarbrev til fylkesmannen og miljøavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune, som mener dispensasjons-vedtaket om glampingtelt er feil.
Villreinnemnda for Setesdalområdet er for dispensasjon og etablering i en prøveperiode. Fylkesmannen og miljøavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune er mot vedtaket om dispensasjon for glampingtelt ved Hønetjødn på Haugen og mener det er i strid med nasjonalt villreinområde i Heiplanen. Det er også i strid med arealbruksprinsippene som er knyttet til områdets verdi som friluftsområde.
Utvalg for teknikk, landbruk og miljø (TLM) i Sirdal kommune gikk 9. april inn for å gi Julie Olsen dispensasjon for etablering av glampingteltleir. Flertallet gikk inn for en prøveperiode på fem år.
Fylket
Fylkesmannen krever vedtaket omgjort slik at søknaden om etablering av glampingtelt blir avslått. Fylkesmannen viser til at arealdisponeringen på stedet nylig er avklart og fastsatt, jf. planvedtak den13.12.2018, etter en omstendelig og omfattende planprosess. Fylkesmannen finner det uheldig med avvik fra en så vidt nylig vedtatt plan, særlig ut fra hensynet til medvirkning og forutsigbarhet.
Fylkesmannen må videre vektlegge at aktuell virksomhet søkes lokalisert innenfor nasjonalt villreinområde. Det følger av Heiplanens retningslinjer for nasjonalt villreinområde, at tyngre tilretteleggingstiltak skal legges utenfor denne sonen, og at det heller ikke tillates etablering av nye fritidsbygg innenfor denne sonen. Ut fra fremlagte informasjon i saken, er det vanskelig å ta stilling til hvorvidt omsøkte tiltak kan anses som «tyngre tilretteleggingstiltak».
Etablering av glampingtelt er uansett en virksomhet som vil kreve tilrettelegging i en viss grad, og som til dels vil kunne sidestilles med fritidsbebyggelse. Omsøkte tiltak er, etter vår vurdering, svært uheldig av hensyn til villreinen, og uansett ikke ønskelig innenfor nasjonalt villreinområde. Fylkesmannen vektlegger videre at virksomheten er lokalisert innenfor fastsatte byggeforbudssone.
Fylkeskommunen skriver i sin konklusjon blant annet:
Hei- og fjellområdene skal forvaltes på en måte som sikrer at hensynet til friluftsliv og naturopplevelse blir ivaretatt i et
langsiktig perspektiv. Fylkeskommunen vil bemerke at vi ikke er negative til etablering av glampingtelt eller annen utmarksnæring som sådan, men at dette må lokaliseres slik at det ikke kommer i konflikt med viktige nasjonale og regionale interesser.
Julie Olsen protesterer
og ramser opp i brevet om den faktiske situasjonen i området:
- Veldig trafikert turområde.
- Området ligger 300 meter fra det mest trafikerte skiløypekrysset, der det i tillegg går en markert turistløype på sommerstid.
- Anleggsvei som Sira-Kvina kraftselskap benytter med bil sommerstid og snøscooter vinterstid.
- Skytebane 600 meter lenger ned mot Haugen.
- Cirka 1500 meter lengre mot Haugen ligger et av Sirdals største hyttefelt, cirka 300 hytter.
I Heiplanen står det som følger i kapittel 1.4.
Mål for Heiplanen:
- At rekreasjon, friluftsliv, natur- og kulturbaserte aktiviteter gir grunnlag for bolyst, gode opplevelser og næringsutvikling.
- Rammer for videreutvikling av området som viktig friluftsområde for besøkende.
Hvis man bruker området på en bærekraftig mate, vil man kunne oppnå delmålene ovenfor. Dette er helt i tråd med det en glampingleir står for. Målet er ikke å gjøre store inngrep i naturen, men å bruke den på en bærekraftig måte slik man oppnår gode opplevelser som er i samsvar med naturen. Samtidig vil en bruke lokalkunnskaper der en tar hensyn til blant annet villreinen.
Videre i kapittel 2.10.1: “Retningslinjer for nasjonalt villreinområde”.
Landbruk-utmarksnæring: definert som støling, beitebruk, opplevelsesnæring, samt jakt og fiske.
Grunneiere som driver utmarksnæring kan bygge, rehabilitere og videreutvikle nødvendige driftshusvære og støler for å utnytte utmarksressursene på eiendommen, i samsvar med gjeldende forståelse av utmarksnæringer.”
I kommuneplanens samfunnsdel er et av hovedmålene:
- En forsterket satsing på næringsutvikling som gir lokal verdiskapning.
- Tilrettelegge for natur og kulturopplevelser som gir Sirdal bosteds- og besøksattraktivitet.
I næringsdelen forsterkes det med at natur og utmarksressursene ligger det et betydelig potensiale for økt verdiskaping og næringsutvikling gjennom satsing på reiseliv og turisme.
“Slik vil vi ha det” står det også:
- Satse på helårsturisme – etablering av naturbasert reiseliv og annen næringsvirksomhet i verneområde, skape verdier av Kjeragtrafikken og tilby besøkende pakketilbud.
Både heiplanen, kommuneplanens samfunnsdel og positive grunneier åpner for naturbasert opplevelsesnæring. Dermed kan man spørre seg selv om Sirdal kommune ønsker at disse planene skal kunne gjennomføres i praksis ?
Det er en stor tilreisende mengde turister i Sirdal som ønsker opplevelser, spesielt sommer og høst. Sirdal er i vekst og dermed er det viktig at vi er med i denne veksten for å kunne tilby turistene flere aktiviteter. Dette vil også være en unik mulighet der tilrettelegging for å få bevegelseshemmede ut i naturen, vil være et mål. De i Sirdal som allerede driver turistnæring basert på opplevelse og natur har vært svært positive til dette tiltaket da det skaper positiv aktivitet for flere.
Da saken var oppe til behandling i TLM, var de positive uttalelser fra Villreinnemnda, svært avgjørende for at politikerne gikk inn for en prøveordning.
Villreinnemnda for Setesdalsområdet skriver:
Telta er i seg sjølv ikkje problem i forhold til villrein. Auka aktivitet i området vil derimot kunne vera uheldig, og kva omfang dette vil kunne få er ukjend. Samstundes er
området alt i dag del av hovudskiløypenettet i Sirdal.
Det vil ikkje være noen permanente installasjonar. Telt er derfor enkle å ta ned.
Med bakgrunn i dette har villreinnemda ingen merknad til lokalitet. Me rår til at eit eventuelt løyve blir gitt med ei tidsavgrensing, til dømes to år. Ved ein eventuell ny
søknad må leiren evaluerast i forhold til bruk og potensiell påverknad på villreinen.
