- Når vi bygger nytt strømnett i Sirdalsheiene, blir det gamle nettet revet. Master, ledninger og betongfundamenter blir fjernet fra naturen og sendt til resirkulering, opplyser prosjektleder Nils Sirnes i Vestre korridor i Statnett.
I konsesjonsvilkårene fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er Statnett pålagt å rydde og fjerne gammelt nett fra naturen. NVE er miljøtilsyn og går gjennom alle traseer og sjekker fortløpende når Statnett blir ferdig med sitt arronderingsarbeid og naturen er fri for master og betongfundamenter.
Fjerningen inngår i ledningsentreprisene og det er de som er ansvarlig for å få naturen tilbake i riktig stand. Sirnes har ikke noen spesifikke opplysninger om hvor mange timer som benyttes eller antall tonn som fjernes, heller ikke kostnader som går med til dette ryddearbeidet.
9. april i år ble strekningen Kristiansand – Sauda satt i drift med 420 kilovolt (kV). – Et kapasitetsløft som gir et viktig handlingsrom for å fullføre resten av Vestre korridor. Begrensningene på kabelforbindelsene til Danmark og Nederland ble dermed luket bort, sier Sirnes og vi oppnådde bedre flyt av strømnettet.
På strekningen Tonstad – Feda er gammelt ledningsnett fjernet. Når den nye linjen mellom Ertsmyra – Tjørhom – Lyse er på plass, skal den gamle traseen rives og fjernes. Det blir et stort arbeid, men i henhold til konsesjonsvilkårene må det ikke være revet før høsten 2021. Gammel ledning fra Ertsmyra til Solhom i Fjotland skal også fjernes. Samme mellom Lyse og Duge.
Mellom Lyse og Sauda har det vært litt ”klipp og lim” der deler av gammelt nett er blitt oppgradert, mens resten skal fjernes.
- Vi holder timeplanen med nytt strømnett, samtidig som gammelt blir revet. Om to-tre år, det vil si 2021/2022, skal vi ha fullført dette store prosjektet og regionen har fått et kapasitetsløft, sier Sirnes.
Mellom Tonstad og Feda er 157 master og 55 kilometer strømlinjer fjernet og sendt til gjenvinning. Den kroatiske entreprenøren Dalekovo, som har vært engasjert siden 2015, har ansvaret for å bygge nesten 100 kilometer ny ledning og rive det gamle.
- 157 master og 55 kilometer med ledning betyr cirka 1.700 tonn stål og jern og nesten 34 tonn aluminium til gjenvinning, sier Miroslav Radojcic, Statnetts prosjektleder for ledningsprosjektet.
De gamle mastene og ledningene er levert til Stena Recyclings filial i Kristiansand. Det gir en miljøbesparelse på 339,5 tonn CO2 fra aluminium og cirka 1.674 tonn CO2 fra stål.
Annet materiell som blir gjenvunnet i denne kontrakten er trevirke og skrap, som samlet tilsvarer en klimanytte opp imot 70 tonn CO2. I tillegg til dette blir cirka 125.000 tonn betong oppbevart i deponi, og bidrar til at brutto klimanytte for gjenvinningen i dette prosjektet ender opp på cirka 1.800 tonn CO2.
Gjenvinning betyr at man enten bruker produkter om igjen eller bruker materialene eller energien i produkter på nytt. Ved materialgjenvinning kan materialer brukes som råstoff i ny produksjon samtidig som energiforbruket ofte reduseres i forhold til produksjon fra nytt råstoff.
- Vi bruker altså mindre av nye ressurser, noe som innebærer mindre forurensning. Materialer som ikke egner seg til materialgjenvinning eller kompostering kan utnyttes som brennbart materiale og på den måten erstatte fossilt brensel, sier Radojcic.
Når rivejobben er unnagjort, er deler av naturen frigjort. Den kan enten brukes til nye master og ledninger, da blir det mindre fotavtrykk i naturen, eller bare bli liggende ubrukt.
Foto: Oddbjørn Fårland i Statnett og Sandro Mikuljan fra Dalekovod foran mastestålet før det sendes videre til Stena Recycling. Foto: Statnett.
157 master og 55 km strømlinjer blir sendt til gjenvinning, sier Miroslav Radojcic, prosjektleder for ledning i Statnett. Foto: Statnett.
