Kommunestyret skal 13. juni drøfte forslag til vedtak om å midlertidig redusere institusjonsplasser med 9-10 plasser. Det betyr dreining av personellressurser fra institusjonstjeneste til hjemmebasert omsorg, inklusive dagsentrene. Reduksjonen av institusjonsplasser har sammenheng med å få et godkjent budsjett for 2019.
Arbeidstakerorganisasjonene ønsker en behovsstyrt reduksjon av institusjonsplasser, uten å øremerke hvor reduksjonen skal foretas.
Midlertidig reduksjon av 9 -10 institusjonsplasser foreslås å gjøres på følgende måte;
Ved ledighet i institusjonsplasser – låses rommene av etterhvert som de blir ledige og personell ressurser flyttes til andre avdelinger etter behov. Dersom det blir behov for institusjonsplass tas rommene i bruk igjen og personell flyttes tilbake. Dette tilsier en gradvis, behovsstyrt reduksjon i institusjonsplasser, uten å øremerke hvor reduksjonen skal foretas.
Dreining mot hjemmebasert omsorg med styrking av heldøgnstjeneste/nattjeneste uten geografiske begrensninger ? I tillegg ønskes økt personellressurser i hjemmebasert omsorg når behov oppstår.
Arbeidsgiverne foreslår å samlokalisere ulike institusjonsopphold for å midlertidig kunne stenge ned en hel avdeling med institusjonsplasser.
Midlertidig reduksjon av 9 -10 institusjonsplasser foreslås å gjøres på følgende måte: Samlokalisere, ved å benytte en avdeling på Sirdalsheimen, til å kombinere langtids- og korttidsplasser. Her vil det kunne være ulike konsekvenser basert på hvilken løsning som velges i forhold til lokalisering.
I hovedsak foreslår arbeidsgruppen å benytte 2-4 rom for å utvide demensavdelingen (langtidsplasser), da det er denne gruppen som statistisk sett vil ha størst behov for heldøgnstjeneste i fremtiden. Øvrige rom i avdelingen forbeholdes korttid/KØH tjeneste. Ved en slik samlokalisering vil en kunne benytte rommene i avdelingen fleksibelt, og variere fordeling av korttid/langtidsplasser etter behov.
Avdelingen organiseres ved å ha eget personell/team tilknyttet de ulike pasientgruppene; derav begrepet «avdeling i avdeling».
Gjennomsnittlig beleggsprosent på institusjon i Sirdal kommune de siste fem årene har vært følgende:
- Langtidsopphold/sykehjem – 78 %
- Korttid/KØH – 52 %
- Dette betyr i praksis at Sirdal kommune gjennomsnittlig har hatt 11 ledige institusjonsplasser de siste fem årene (hvorav 6 stk. av disse på langtid og 5 stk. på korttid). Dette tilsier et mulighetsrom til å gjennomføre tilpasninger av pleie og omsorgstjenestene både til dagens og fremtidig behov. Sistnevnte ved å dreie pleie- og omsorgtjenestene fra institusjonsbasert til hjemmebasert omsorg i større grad.
Videre viser befolkningsframskrivinger at Sirdal kommune vil ha færre eldre i kommende 5 – 10 års periode, før antallet øker igjen.
Illustrasjonsfoto: Elin Nedland i hjemmehjelpen hjelper Ådne Sirekrok med pleie av foten.
Mange ansatte ved Sirdalsheimen var til stede på kommunestyret 14. mars angående denne saken.
Samlokalisering av tjenester
Enkelte av referansegruppene er skeptisk til å samle/blande brukergrupper i en og samme avdeling.
Utdrag fra innspill fra korttidsavdelingen: Flertallet vurderer at samlokalisering er faglig uforsvarlig. Dette begrunnes med at det vurderes faglig uforsvarlig å ha både langtidspasienter (somatisk og/eller demens) og KØH (særlig rus/ psykiatri) i samme avdeling over lengre tid.
Rådmannens kommentar: Blanding av pasientgrupper praktiseres allerede i dag, ved at korttidsavdelingen yter tjenester til personer med utfordringer tilknyttet rus, psykiatri, lindrende behandling, medisinsk behandling, rehabilitering, samt langtidspasienter ved behov.
På samme måte har langtidsavdelingene over lengre tid ytt tjenester til flere brukergrupper f.eks rus/psykiatri (langtid) og korttidspasienter i form av avlastning og rehabilitering i de tilfeller der dette er vurdert hensiktsmessig av hensyn til individuelle behov. Lindrende/medisinsk behandling utøves også til langtidsbeboerne på langtidsavdelingene på Sirdalsheimen.
En samlokalisering av tjenestene vil i så måte ikke bety en endring fra dagens praksis. Blanding av pasientgrupper er også en praksis som er vel etablert i spesialisthelsetjenesten og som ikke medfører at tjenesten som ytes er av dårligere kvalitet.
I tillegg vurderes plassering av langtidspasienter fortløpende innad i enheten og overflytting til den mest hensiktsmessige avdelingen basert på en faglig vurdering av den enkeltes individuelle behov er alltid i fokus.
Gjeldende lover og forskrifter regulerer innbyggernes rettigheter ifm helse og omsorgtjenester. Kommunen har ikke anledning til unnlate å yte en lovpålagt tjeneste dersom søkeren vurderes til å innfri kriteriene for tjenesten. På samme måte kan kommunen selv velge hvordan/hvor tjenesten tilbys/ytes.
Konklusjon
Drøftingene i arbeidsgruppen og innspill fra referansegruppene viser at det er delte oppfatninger av hvordan en reduksjon av 9-10 institusjonsplasser bør gjennomføres.
Referansegruppene har gitt sine innspill basert på faglige vurdering ut fra sitt ståsted som samarbeidspartnere til pleie og omsorgtjenestene. De er alle viktige brikker i et godt tverrfaglig tjenestetilbud, men vil ikke ha forutsetninger for å inneha oversikt over helhet og organisering av pleie og omsorgtjenestene. Referansegruppene uttaler seg også med en svært begrenset økonomisk innsikt i drift av tjenestene.
Lederteamet og fagansvarlig kjenner enheten best og jobber til daglig med å ivareta helheten, både faglig og økonomisk med tanke på tjenestene som ytes i pleie og omsorg.
Ledelse er sentralt og helt nødvendig for å drifte heldøgnstjenester på en mest mulig hensiktsmessig måte innenfor de rammer som er tilgjengelig.
Det har over tid vært politisk fokus på gode pleie og omsorgtjenester og enheten har fått tilført ressurser når det har vært nødvendig ut fra økt behov. Når etterspørselen på institusjonsplasser over tid viser seg å være redusert, bør det være mulig å omdisponere/redusere ressurser og tilpasse tjenesten til behovet. Økt fokus på tilrettelegging for bistand i eget hjem, velferdsteknologi, kartlegging og forebyggende tiltak vil også skape en mer bærekraftig tjeneste som vil kunne ivareta fremtidens utfordringer på en bedre måte. I tillegg vil en dreining av personell over til hjemmebasert omsorg være i tråd med nasjonale føringer for å sikre kommunens oppfølging av kvalitetsreformen «Leve hele livet».
Basert på en helhetsvurdering vurderer Rådmannen at det vil være mest hensiktsmessig å redusere institusjonsplasser i tråd med modell 2 – samlokalisering. Her forutsettes en videreutvikling av enhetens fag/kompetansefelt, samt fleksibel bruk av tverrfaglig kompetanse for å gi gode og helhetlige tjenester. Modellen understøttes av lederteam og fagansvarlig i pleie og omsorgsenheten og vil gi mulighet for å rigge gode tjenester med god kvalitet for fremtiden, samt gi best effekt med tanke på effektiv ressursbruk.
