Ansvarlig redaktør Leif Sirevåg
37 prosent eller 60.000 kvadratkilometer av urørt natur i Norge vurderes brukt til vindturbiner. 23 prosent av de utpekte planområdene er lagt til Vest-Agder. Utlendingene som bygger vindkraftverk i Norge, mesker seg i norsk natur og lager store sår. Vi må stanse tapet av natur. Nå må denne galskapen stoppes.
Vindeventyret startet på Jæren for 16 år siden, uten protester. Nå har befolkningen snudd, på Jæren, ja hele landet. Motstanden er økende. Nå engasjerer folk seg for å redde urørt natur. De prangende vindparkene med store vei-inngrep skremmer, sammen med de store visuelle forskjellene.
Sirdalsordfører Thor Jørgen Tjørhom er klar:
- Jeg vil heller effektivisere eksisterende vannkraftutvikling framfor flere vindturbiner.
- Jeg tror ikke det blir mer vindkraftutbygging i Sirdal.
- Det er utenlandsk kapital som kommer og mesker seg i norsk natur og lager sår. De vil stort sett bare ha betydning for prektigheten i Europa, slik at de kan si at de investerer i fornybar energi.
- Kommunen burde hatt vetorett og plan- og bygningsloven burde vært brukt.
Klarere kan det ikke sies.
Lyse har oppgradert kraftverket i Lysebotn, noe som tilsvarer forbruket for 10.000 husstander. Sira-Kvina kraftselskap har rehabiliterer kraftverkene med 190 GWh, noe som tilsvarer 9.500 husstander. Dette er evigvarende råvarer.
Rasering
Hvorfor er det blitt økende motstand mot vindkraftutbygging ?
- Jeg tror reaksjonene kommer når det mest verdifulle av natur- og friluftslivsområdene angripes. Bygges ned.
- Vindkraftanlegg i kupert terreng krever ofte store terrengendringer, med sprengning, store skjæringer og andre steder fyllinger. Grunnen til dette er blant annet for at det skal være mulig å transportere de lange turbinvingene – (som kan være på opptil 90 meter) til hver enkelt oppstillingsplass.
- De største vindturbinene kan bli opptil 250 meter høye og sees fra minst 2 – 5 mils avstand.
- For hver vindturbin bygges det om lag 800 meter gruset anleggsvei gjennom landskapet.
- I Tonstad Vindpark er det bygget 44 kilometer vei (like mye vei som det er totalt på Svalbard) innenfor konsesjonsområdet på 29.000 kvadratmeter.
- Rasering og herjing med naturen. Nedbygging av den dyrebare naturen vår er ikke bærekraftig.
- Naturen er grunnlaget for vår mulighet til rekreasjon, opplevelser, berikelse, mestring og ro. Naturen trues fra flere hold, og vilt (dyr og fugler) angripes.
Vindturbinene har øket fra 30 til 250 meter i høyde.
Det norske folk reagerer på de voldsomme naturinngrepene. Uten utenlandske kapitalinteresser hadde vindkraftutbyggingen vært nokså død. Investeringer i fornybar energi bør foregå på deres egen banehalvdel (land). Ikke på vår, i norsk natur. Norske kraftselskap er svært lunkne til vindkraft. De viser i alle fall liten interesse for investeringer.
Et annet viktig punkt som lokker utlendingene, er beskatningen. Vannkraftverkene blir hardt beskattet og eierne der etterlyser like vilkår. Oljeindustrien og vindkraft er forfordelt. Med et grønt skifte burde det være like vilkår. Med skattelette kunne sikkert flere vannkraftverk gjort mer for effektivisering og produsert mer fornybar energi. Nå blir det ”flikking” for Lyse når de skal fornye Maudal kraftverk.
Frustrerte lokalpolitikere
Politikere må komme på banen, sentralt som lokalt. Sistnevnte gruppe lokalpolitikere er frustrerte og føler seg utspilte av Norges Vassdrags- og Elektrisitetsverk (NVE) og Olje- og energidepartementet (OED) etter at de overtok myndighetsbestemmelsene over all energiproduksjon.
Hvorfor i all verden skal ikke Plan- og bygningsloven følges lokalt for vindmøller, som i alle andre byggesaker. At de skal ha bestemmelse over vannkraftverkene er forståelig, men ikke over vindturbiner. Når et selskap har fått konsesjon, lever prosessen videre til byggestart, og da tas oppdatert teknologi i bruk. Det betyr høyere turbiner og største vinger.
For oss utenforstående som følger vindkraftutbyggingen, minner det om ”cowboy-bransje” der utbyggerne jobber på egen hånd helt fram til utbyggingsstart. Da kommer det fram tekniske data og høyder. Sånn var det i begynnelsen av oljeindustrien på norsk sokkel også. De brydde seg lite om norske lover og regler. Men så ble det strammet inn og kom etter hvert på skinner.
Klima- og miljøansvar må vi alle tilpasse oss. Fornybar energi med vannkraftverk elsker vi. Men vindkraftverk som spiser norsk natur, elsker vi ikke. De små og store jafs i naturen må stoppes. Snarest. Vi har ikke råd til å miste en kvadratmeter.
Tonstad Vindpark må ikke angripes, de har bare gjort det de har fått lov til av myndighetene. De bruker 2,3 milliarder kroner på dette anlegget. Men publikum får sjokk når de ser inngrepene i naturen og det visuelle bilde som minner mer om en flystripe på kveldstid.
Miljøet skal vi ta vare på. Det skal vi også med naturen. Den skal forbli urørt. Den er sårbar og vi må ta vare på hver kvadratmeter.
Det er ingen skam å si nei takk til nye utbygginger.
Kilder; DNT og NVE
te
urørt norsk natur blir vurdert som mulig terreng for vindturbiner.
37 prosent av urørt norsk natur blir vurdert som mulig terreng for vindturbiner.
