Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) la fredag frem en melding om framtidens distriktspolitikk. Meldingen legger vekt på at det viktigste for levende lokalsamfunn i hele Norge er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser.
På KMDs hjemmeside heter det bla:
«Vi bor, arbeider og driver et aktivt næringsliv i hele landet. Kombinasjonen av rike naturressurser, teknologiutvikling og lokal skaperkraft gir gode muligheter for fremtidens distrikter, slår regjeringen fast i en ny stortingsmelding.»
I meldingen er det blant annet et eget kapittel som heter «Naturressurser i distriktene gir vekstgrunnlag for hele landet», som også omtaler mandatet for kraftskatteutvalget. Fremstillingen forøvrig samsvarer i stor grad med mandatet for kraftskatteutvalget. I mandatet heter det blant annet: «Utvalget kan se bort fra forslagenes virkning på fordeling av skatteinntekter mellom skattekreditorer (staten, fylkeskommuner og kommuner)».
Også forslaget til Nasjonal ramme for vindkraft er omtalt, men uten informasjon om at regjeringen har skrinlagt forslaget.
Foto: Sira-Kvina Kraftselskap.
«Kraftsektoren bidrar med store verdier til felleskapet gjennom blant annet skatter, avgifter og utbytte til stat og kommunesektoren. Norske kommuner og fylker har store investeringer i kraftsektoren. Kommuner, fylkeskommuner og staten eier samlet sett om lag 90 prosent av produksjonskapasiteten i landet. Mange selskaper i sektoren har flere eiere og det er stor grad av krysseierskap. De fleste nettselskapene er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner. For inntektsåret 2017 utgjorde kommunenes og fylkeskommunenes skatte- og avgiftsinntekter fra kraftproduksjon om lag 5,4 milliarder kroner. Det er inntekter som kommer fra naturressursskatt, eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft.
I tillegg mottar kommuner og fylkeskommuner utbytte og renter på ansvarlig lån til kraftselskapene. De statlige skatte- og avgiftsinntektene fra kraftbransjen var om lag 8,6 milliarder kroner for inntektsåret 2017. I tillegg til ordinær selskapsskatt er det også en egen grunnrenteskatt på vannkraft. De statlige inntektene varierer betydelig mer enn de lokale inntektene, da skattene og avgiftene som tilfaller lokale myndigheter i større grad er bruttoavgifter som gir mer stabile inntekter.
Regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. I en åpen økonomi som den norske er det særlig viktig å verne om inntektene fra skatt på den ekstraordinære avkastningen (grunnrente) fra stedbundne naturressurser. I tillegg til å vurdere grunnrenteskatten og eiendomsskatten, kan utvalget også vurdere naturressursskatten, konsesjonsavgifter og ordningen med konsesjonskraft. Utvalget kan se bort fra forslagenes virkning på fordeling av skatteinntekter mellom skattekreditorer (staten, fylkeskommuner og kommuner). Utvalget leverte sin utredning 30. september 2019.
Den regulerbare vannkraften vil fortsatt være ryggraden i energisystemet vårt. Vannkraftressursene er over lang tid forvaltet slik at de kommer lokalsamfunnene til gode og er et konkurransefortrinn for norsk industri. Samtidig representerer vannkraft en betydelig miljøpåvirkning i norske vassdrag. Regjeringen vil legge til rette for miljøforbedringer som må veies opp mot tap i utslippsfri kraftproduksjon, reguleringsevne og flomdempingskapasitet.
Regjeringen vil legge til rette for en forsvarlig utnyttelse av det gjenværende potensialet for ny vannkraft. Regjeringen vil også legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge, og en politikk som demper konflikter, tar hensyn til naturmangfold, friluftsliv og andre viktige samfunnsinteresser.
Du kan lese hele meldingen her
