Under høstens budsjettbehandling ble politikerne i den nye flertallskonstellasjonen i Sirdal kommune, litt ivrige til å overta rådmannens ansvar innen personalsektoren.
Fylkesmannen har foretatt en lovlighetskontroll og finner at budsjettvedtak for 2020 og økonomiplan for 2020-2023 er i strid med kommunelovens paragraf 13-1 siste ledd, om rådmannens personalansvar. Disse delene av budsjettvedtaket og økonomiplanen oppheves, skriver fylkesmannen.
Kommunestyret vedtok 19. desember økonomiplan og budsjett for 2020. Det fremgår at kommunestyret gjorde relativt mange endringer sammenlignet med rådmannens instilling.
Rådmannen sendte brev 2. januar og ber om at Fylkesmannen vurderer lovligheten av kommunestyret vedtak på følgende
punkter:
1) Kommunestyrets vedtak om å opprette et partssammensatt utvalg som skal vurdere ledige stillinger i kommunen.
2) Kommunestyrets vedtak i punkt 1 om at folkevalgte og ansattes representanter skal vurdere og fastsette inntak av vikarer utover 3 måneder
3) Kommunestyrets vedtak om at ordfører og varaordfører delegeres myndighet til å foreta stillingsvurderinger.
Fylkesmannen merker seg at det er sendt kopi av anmodningen til ordfører og legger til grunn at politisk nivå i kommunen er informert om oversendelsen.
Foto: Rådmann Inge Hedenstad Stangeland vant lovlighetskontrollen.
Varaordfører Isak Liland.
Strid med kommuneloven
Fylkesmannen har vurdert de innskrenkninger som er gjort i rådmannens personalansvar er i strid med kommuneloven § 13-1 siste ledd. Bestemmelsen lyder:
Rådmannenn har det løpende personalansvaret for den enkelte, inkludert ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og andre tjenstlige reaksjoner, hvis ikke noe annet er fastsatt i lov.
Spørsmålet blir etter dette om kommunestyret i den foreliggende saken har gått lenger i detaljstyring enn det som kan defineres som utforming av arbeidsgiverpolitikk. Fylkesmannen ser at det er lagt opp til at et politisk oppnevnt utvalg, der representanter for de ansatte skal tiltre, skal vurdere om stillinger som blir ledige skal besettes og om det skal ansettes vikarer utover 3 måneder. Utvalget skal også vurdere all forlengelse av eksisterende vikariater. Etter fylkesmannens syn innebærer dette inngrep i en del av det løpende personalansvaret som etter loven er tillagt kommunedirektøren (rådmannen).
Kommunedirektøren fratas i realiteten myndigheten til å foreta ansettelser, både i faste stillinger og vikariater.
Det er riktignok slik at det løpende personalansvaret må utøves innenfor de generelle rammer kommunestyret har vedtatt, og dette regelverket kan gjøres relativt detaljert. Kommunestyret kan bl.a. vedta bemanningsnormer, fastsette antall stillinger innenfor en kategori, antall årsverk som skal reduseres mv, slik at grensene kan bli noe flytende. Men i dette tilfellet legger man opp til at et folkevalgt organ skal gå inn i enkeltsaker og bestemme om en konkret stilling innenfor en kategori eller enhet skal holdes ledig, eller at en ansatt som er sykemeldt eller i permisjon ikke skal erstattes med vikar.
En ordning tilsvarende den kommunestyret her har vedtatt innebærer videre en så detaljert styring med den løpende personalforvaltningen at utvalget kan overstyre kommunedirektørens vurdering av hvilken kompetanse administrasjonen trenger til enhver tid, ved at kommunedirektøren ikke får prioritere hvilke stillinger som bør besettes eller holdes ledige innenfor foreliggende rammer. I NOU 2016:4 punkt 8.5.2.3. er det gitt uttrykk for at hensikten med bestemmelsen nettopp er å sikre at kommunedirektøren får prioritere hvilken kompetanse administrasjonen trenger:
Velfungerende administrasjon
Utvalget vil også peke på at det er sentralt at alle kommuner har en så velfungerende administrasjon som mulig. God og riktig kompetanse er helt avgjørende i denne sammenheng. Kommunedirektøren vil være den som har best oversikt over de ansatte, den ulike kompetansen i administrasjonen og hvilke behov som foreligger for endret kompetanse. Kommunedirektøren vil derfor være den som har best forutsetning for å vurdere ansettelser og løpende personalsaker. Det er den som leder administrasjonen, som har best forutsetning for å sikre og videreutvikle en velfungerende og god administrasjon. Videre er det han eller hun som er formelt ansvarlig for alt administrasjonen gjør, og som i ytterste
konsekvens kan risikere å måtte gå om ikke administrasjonen gjør en god nok jobb. Med et slikt ansvar er det også nærliggende og en logisk konsekvens at kommunedirektøren får råderett til selv å administrere stillinger, herunder ansettelser og oppsigelser.
Lovgiver har videre begrunnet lovendringen med at man ønsker et klarere skille mellom administrasjonen og folkevalgte. Dette tilsier at det folkevalgte nivået bør utvise varsomhet må å tilta seg en for stor grad av detaljstyring med det løpende personalansvaret.
Ordningen som kommunestyret etablerer i dette tilfellet, og som innebærer at et folkevalgt organ konkret skal bestemme om en ledig stilling skal besettes eller ikke, innebærer i realiteten langt på vei en reetablering av ordningen slik den var i 92-loven. Etter vårt syn snevrer man inn den kompetanse kommunedirektøren er forutsatt å ha etter den nye bestemmelsen i kommuneloven § 13-1 siste ledd. Dette er det ikke anledning til og ordningen må derfor anses å være i strid med loven.
Kommunestyrets behov for kontroll med at generelle føringer for nedbemanning osv. følges opp, må derfor ivaretas på andre måter, f.eks. gjennom hyppig rapportering.
Når kommunedirektørens kompetanse ikke kan innskrenkes slik det er vedtatt, kan deler av myndigheten heller ikke overføres til ordfører og varaordfører, slik det er forutsatt i vedtaket. Også denne delegasjonsbestemmelsen må derfor anses ugyldig.
Ugyldige vedtak av ordfører Jonny Liland.
Fylkesmannens vedtak:
Fylkesmannen finner at bestemmelsen i budsjettvedtaket for 2020 og økonomiplanen som innebærer opprettelse av et folkevalgt utvalg som overføres myndighet til å avgjøre om ledige stillingshjemler skal besettes, om vikarer skal ansettes og om vikariater skal forlenges, er i strid med kommuneloven § 13-1 siste ledd. Det samme gjelder bestemmelsen om overføring av slik kompetanse til ordfører og varaordfører. Disse delene av budsjettvedtaket og økonomiplanen oppheves som ugyldige.
Fylkesmannens vedtak kan ikke påklages.
