Ansvarlig redaktør Leif Sirevåg
Sesilåmi er kommet for å bli. Årets avlysning var et kjapt og lettvint styrevedtak i Setesdal Vesthei, Ryfylke- og Frafjordheiane (SVR) uten særlig god dokumentasjon.
Arrangøren og deltakerne må kunne forlange forutsigbarhet om at rennet skal gå som planlagt, hvis det ikke er dokumentert en god begrunnelse for å avlyse. For begge parter er det store forberedelser i forkant og arrangøren har et spesielt ansvar for gjennomføringen og sikkerheten under veis. Tilfeldigheter og uvisse må ikke bli et årlig fenomen.
Valle-ordfører Steinar Kyrvestad etterlyser i et leserinnlegg i Stavanger Aftenblad bedre dokumentasjon til områdestyret. Han stemte selv for å arrangere Sesilåmi sammen med Bykle-ordfører og representantene fra fylkeskommunene Rogaland og Agder. Vi støtter Valle-ordføreren.
Kyrvestad etterlyser bedre kvalitet og seriøsitet på styredokumentene. ”Det som låg føre, var ein rapport frå Statens Naturoppsyn (SNO) om obeservasjonar av reinsdyr i det aktuelle område. SNO meinte det var meir reinsdyr enn tidlegare år i det aktuelle område, utan at det låg føre eit oversyn over observasjonar tidlegare år. Min kommentar er berre at det ville vere meir urovekkjande ikkje å sjå reinsdyr i dette område.”
Hva sier så forvaltningsplanene for SVR om de normale forhold i heiene: ”På bakgrunn av dei naturgitte føresetnadene er Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane eit av dei meir ekstreme leveområda for villrein i Noreg. Dette skuldast både dei små og hardt belasta vinterbeiteressursane, samt eit utprega kystklima som ofte gjerd det vanskeleg tilgjengeleg. Det er derfor ganske vanleg at dyra beiter i fjellbjørkeskogen rundt heia både vinter og vår”.
Vandringsmønster
Nedisa beiteområde denne milde vinteren, har medført et annet vandringsmønster for villreinen enn normale år. Derfor har dyrene trekt lenger vest og sør.
Snakker du med de eldre fjellkarene i Sirdal så er det ikke unormalt at villreinen trekker nedover mot Donsen, Ousdal, Lågheiene, Hønedalen, Fidjeland og baksiden av Hilleknuten og Suleskard.
Sånn har det vært helt siden 1960-1970-årene. Derfor er det mer overraskende at områdestyret går til et så drastisk tiltak som å nekte årets Sesilåmi.
Jeg har fulgt Sesilåmi siden starten i 1976. I år skulle det være det 45. rennet. Interessen har de siste årene ligget nede, men etter at Ørjan Ravndal overtok som rennleder er det blitt en ny giv, entusiasme og offensiv utvikling. Han har fått til nyskapning og fått til samarbeid med det internasjonale turrennet Visma Ski Classics. På topp var det 2.000 deltakere i Sesilåmi, nå var det i ferd med å bikke over 1.000 igjen.
Folkehelsen
Folkehelsen er et viktig begrep i denne sammenhengen. Tenk på alle de som trener året rundt for å klare denne krevende 53 kilometer lange turen over høgfjellet. Rulleski sommerstid og trening på snø så snart mulighetene er der. Det gir en stolthet for de som fullfører. Den må vi ta vare på. Det finnes ikke mange skirenn av dette slaget med utfordringen det er å gå over fjellet, fra Brokke til Sinnes.
Vi skal ha respekt for fjellkarene som kjenner reinsdyrenes levemåte og trekk. Når områdestyret møtes igjen 18. mars er det naturlig at denne saken kommer opp til gjennomgang. Da bør det foreligge bedre dokumentasjon, som Valle-ordføreren etterlyser.
Villreinen styrer
Villreinen styrer ikke bare åpning/stengning av Suleskardveien, men nå styrer den også ferdselen for de mange som vil ferdes til turistforeningens hytter. Er det riktig ? Samme spørsmål kan vi stille om skiløypen til Sesilåmi som benyttes en dag i året ?
Vi bør ikke lage et stort problem ut av dette. Turister i merkede/kvistede løyper, skiløpere i tråkkede løyper og villrein har gått side om side i årevis, uten at det har medført skader. Konflikter og problemstillinger må løses. Områdestyret har en utfordring å styre ”trafikken” i fjellet.
Vi har et kjempeflott turterreng mellom Brokke og Sinnes som bør ligge til rette for bruk for alle. Villreinen får et stort ansvar som får all skylden. Sist var det Glampingleiren i Hønedalen. Bruk sunn fornuft, så er det plass for alle. Også Sesilåmi en dag i året.
Det hele handler om kunnskap og formidling. Innen forvaltningen er dette nesten fraværende. Man har konserveringsbriller på. Det bør kunne stilles spørsmål ved om verneområdet er blitt en ”lekegrind” for forvaltningen, noe som kanskje er et betimelig spørsmål ?
Hvor er Statens Naturoppsyn (SNO) i helger og ferier og positivt informerer alle skiturister og hyttegjester? Dette er en del av arbeidsinstruksen deres.
Kunnskap og tilrettelegging er alltid bedre medisin enn kun forbud, også i forhold til å ta godt vare på villreinen.
