Mine lam heter ”Kaos” og ”Bjørnar”. Bakgrunnen for det var opplesing fra ei bok til Anne-Cath Vestly, forteller 7-åringen Elias Tjørhom da vi besøkte gården og lemmingen til Birgitta og Anders Tjørhom på Tjørhom. I tillegg har Isak (9 år) og Johanna (11 år) sine egne sauer og lam.
Birgitta og Anders kom hjem til Sirdal i 2013 etter utdannelse. Hun som veterinær og han som lærer. Gammel all-round løe ble revet til fordel for nytt og moderne sauefjøs.
Foto: Familien samlet under lemmingen og fra venstre er det Anders, Isak, Birgitta og Johanna med minstemann Elias foran.
Stort og nytt sauefjøs med moderne innredninger.
De har til sammen 100 vinterfora sauer og venter omkring 210 lam. Nå er det høysesong for lemming og en av dem oppholder seg alltid med sauene. 84 lam er kommet hittil, og det er 40 prosent av forventete lam.
Da vi besøkte dem, ble det kritisk med fødsel av trillinger. Da hadde den første snudd seg feil vei og sperret utgangen for de andre. Birgitta tok da grep og snudde lammet, før hun hjalp alle tre ut. Den første var litt ”pusjete” og Birgitta måtte jobbe både lenge og vel for at det skulle leve. Hun måtte blåse liv i det. Men til slutt kom hun i mål og klarte å få liv i lammet.
Her er Anders og Birgitta i full sving med å redde trillingene. Isak ( til venstre) og Elias følger spent med.
Birgitta klarte å redde lammet som var en av trillingene.
- Trillinger og firlinger er ofte en risiko. Da kan der oppstå komplikasjoner og derfor er det viktig at vi er på alerten og følger med hele tiden, sier Anders og legger til at det er viktig å få reddet flest mulig dyr. Hvert lam er en god økonomi.
At Anders og Birgitta har kontroll over hvor mange lam som forventes, skyldes en Bjerkreimbu som går rundt og foretar fostertelling.
En sau venter firlinger, 40 venter trillinger, mens 40 venter tvillinger. Resten bare et lam. Etter fostertellingen har Anders plassert sauene i båser etter hvor mange lam som ventes. Da håper han at de som får firlinger eller trillinger kan flytte lam over til de som bare har ett. Da er det bedre muligheter for bedre mating og vekst av lammene.
Lammene trives under varmelampen.
Gardene er lagt opp slik at sauene oppholder seg hver for seg, mens lamma går over til ”mora” og spiser og returnerer til et varmere område ved å legge seg under en varmelampe.
Løa er lagt opp med automatisk fóring, der en grasballe blir kjørt inn og så mater den videre via transportbånd.
- Tørt og fint høy er i grasballene. Det går med omkring en grasballe til hver sau i løpet av vinteren, sier Anders. I tillegg får de litt mjøl.
På Tjørhom er det Norsk Kvit Sau som brukes. Det er helst denne rasen, sammen med Spelsau, som benyttes i øvre Sirdal.
Sauehold betyr at det er to intense perioder i året. To måneder på høsten under paringen. En arbeidsintensiv periode, det samme som under lemmingen.
- I år har vi inseminert 25 av de beste sauene med beste avl fra Staur gård. Der samles alle viktige data i en databank. Resten er paret den naturlig veien, forteller Anders og Birgitta.
Isak og Elias har god kontakt med sauene.
Sauene pleier vanligvis ikke komme ut på beite før etter 20. mai. Seneste utslipp vi har hatt var 16. juni i 2015, på grunn av mye snø.
Dyrene har sitt sommerbeite på Gravassryggen. Der er det godt beite og familien følger jevnlig opp og ser etter dem. Trafikken er farligere enn rovdyr og vilt som vil skade dem.
Her er Elias med et av sine lam.
