Godt tørka høy er veldig bra å ha liggende til våren under lemminga. Variasjon av kostholdet med silofôr, kraftfôr og høy er en fin kombinasjon for våre sauer, sier Siri Fidjeland som holder på med høying på Fidjeland.
Tre generasjoner er i sving med hesjing. Mannen Thomas Nygård, sønnen Marius og foreldrene Synnøve og Torjus Fidjeland (85). Tidligere er silofôr sikret.
Synnøve har holdt på med hesjing i 70 år. I ungdommen var hun med på stølene og slo graset om morgenen, vende på dagtid og samlet sammen (kvera) på kvelden. Hun minnes det helst var små grasstubber de slo på stølene.
Hun kan også huske en svært dårlig sommer med mye regn. Da måtte de gi opp å få graset tørt og måtte i september kaste hele hesja uten å kunne bruke det.
Foto: Siri Fidjeland liker å ha høy til sauene i lemmetiden.
Synnøve Fidjeland har 70 års erfaring med hesjing.
Med hesjing følger det mye slit og håndarbeid. Det kreves en spesiell teknikk for å få graset til å ligge slik at hvert lag får nok luft til å tørke. Det er forskjellige tradisjoner for hvordan man hesjer, noen bruker hendene og rive, mens andre bruker høygaffel. Det er viktig å «riste opp» graset godt før det legges inn i hesja.
Hos Fidjeland bruker man fem tråder og god avstand mellom trådene, for at høyet skal tørke godt.
Thomas Nygård er imidlertid ikke så fan av å bruke hesjing. Han vil heller la graset ligge på bakken og snu det jevnt og trutt noen dager med traktor med høyvender slik at det blir tørt. Da ville en bare brukt tre – fire dager, mot nå to eller tre uker. Det ustabile været er avgjørende denne sesongen. I år har det ikke vært av den beste sorten.
Thomas Nygård liker ikke hesjing.
Wikipedia om hesjing:
Hesja har loddrette hesjestaurer med hesjestreng (ståltråd) eller vannrette stenger imellom. «Å hesje» betyr å legge gras på hesja. Etter at graset er tørt kalles det høy. … Avstanden mellom hullene bør være rundt 1,8 meter, avstanden mellom staurene kalles et «golv», hæsgolv.
En hesje er et stativ for tørking av høy, brukt først og fremst i Norge og nordlige deler av Sverige. Marktørking eller høysåter er vanlig der hvor klimaet er tørrere og varmere. Hesja har loddrette hesjestaurer med hesjestreng (ståltråd) eller vannrette stenger imellom. «Å hesje» betyr å legge gras på hesja. Etter at graset er tørt kalles det høy.
Hesje med streng settes opp ved at en lager en rett linje med hull i bakken ved hjelp av spett, og så setter staur i hullene. Tråden festes til stauren enten ved omkast eller surres fast med snører, hæsband, og egen knyteteknikk, for permanente hæser kan det benyttes spiker/krampe.
Alt etter jordbunn og nedbørsmengde, må hesja støttes opp med skråstilte staur, «skårer», som blir surret fast til de loddrette eller derskom skåra er tiltenkt med «klyft» står den uten surring. Hæsa må også forankres i begge ender til tunge steiner, trær eller godt nedslåtte påler, «hæskogg» .
Under hesjinga bruker man gjerne traktor med høyvender eller silosvans for å samle gresset langs hesjene. Tidligere brukte man hest og sleperive.
Høy som blir hesjet bør ikke tas i hus før det har hengt i hesja minst 8 dager, ofte tar det mye lenger tid før det er tørt. Når høyet er tørt rives det ut av hesja og kjøres inn på låve eller annet egnet lagringssted. Tidligere ble høyet tatt inn med hest og høyvogn, nå brukes helst traktor med høysvans.
Denne traktoren med høyvender samler høyet sammen og er til god hjelp.
Denne hesja har fem tråder.
