I Sirdal har villreinjakten vært viktig til alle tider. De siste 20 årene har vi dessverre hatt en utvikling med stadig mindre kvoter og færre felte dyr. Om denne utviklingen fortsetter vil jakttradisjonen stå i fare for å død ut, skriver Bjørn Laugaland, styreleder i Verneområdestyret for Setesdal Vesthei og Ryfylkeheiane. Nå har verdiskapingsprosjektet for kunnskapsformidling om villrein og villreinjakt kommet med hefte omkring temaet.
- En vil få stadig færre jegere og det kan bli vanskelig å rekruttere ungdom, og etter hvert kan villreinjakten bli en aktivitet sirdølene ikke har noe forhold til, mener Laugaland.
Derfor er det viktigere enn noen gang å rette oppmerksomheten mot villreinjakten i Sirdal. Hva har jakten betyd, hvordan ble den utført og ikke minst hvordan har jakttradisjonen endret seg de siste 100 årene.
Magnar Undheim har skrevet om dette temaet i et nylig utkommet hefte. Dette er et større arbeid med å kartlegge jakttradisjonene i utkantene av villreinområde.
Torsdag 12. november klokka 1900 vil Undheim presentere deler av sin historie på Kvæven Bygdetun. Kristian Eiken Olsen fra Statskog vil fortelle om villreinjakten i heiene våre i dag. Peter Hermansen i Statens Naturoppsyn vil holde innlegg om villreinjakten sett med oppsynsøyne. I tillegg vil han fortelle om sykdom i villreinstammen og annet relevant informasjon. Du må melde deg på til møtet innen 10. november til fmavgso@fylkesmannen.no eller på tlf. 90505902.
Foto: Gunhild Kvinen setter pris på heieturene og jakten.
Magnar Undheim har skrevet om villreinens utvikling.
- Jakt og fangst var fundamentet for at folk bosatte seg i Sirdal. I heiene var det villreinen som regjerte. Reinsdyrene har vært viktige for å kunne overleve i Sirdal, skriver Magnar Undheim.
Arkeologer har funnet boplasser i Sirdalsheiene som er fra eldre steinalder. Funnene tyder på at dette har vært sesongbaserte boplasser. Pil og bue var den gangen jaktredskapet.
Tallet på navn i heiene som er relatert til reinsdyr, viser også at dette dyret var viktig for folk. Da nevnes Simleknuten, Simletjødna, Simledalen, Bukkehadlane, Reinshei og Reinsskaret.
I 1899 kom det en ny jaktlov. Dette fikk omfattende konsekvenser for grunneierne, jegerne og villreinen. Loven skulle styrke livsgrunnlaget for bøndene i fjellbygdene. Grunneierne fikk da rett til all jakt på eiendommen sin.
På denne tiden ble samfunnet endret fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Kapitalsterke utenbygds jegere kjøpte eller leide store områder. Skjerevass-terrenget ble da reservert for bygdejakten i Sirdal.
Tyvjakten var større enn den lovlige jakten fram til 1980-tallet. Kulturen i Sirdal var slik mellom folk at «alle» fant det rimelig og fornuftig å høste av det fjellet ga. Undheim forteller om to ungdommer som var på revejakt da de plutselig traff på en flokk med reinsdyr. De skjøt uten å tenke seg om og oppdaget etterpå at de hadde skutt åtte reinsdyr. De visste jo at dette var ulovlig og lot derfor dyrene ligge i en haug uten å varsle noen om hva som hadde skjedd.
Reinsdyrene har betydd mye for Sirdal.
Magnar har også laget tre historier om tre ivrige jegere. Abel Haugen (1915 – 2002), Trygve Myre og Gunhild Kvinen. Det er kjekt å lese om alle strabasene det innebar å være på jakt og bære børa hjem etterpå. På 1950-tallet var det i Øvre Sirdal 40 jaktkort, men i utgangspunktet ble bare 6 – 8 kort solgt. Et kort kostet 40 kroner på den tiden.
På 1970-tallet kom vannkraftutbyggingen og det skapte store endringer i levevilkårene for reinsdyrene. Anleggsveiene gjorde det lettere å komme inn i de sentrale jaktområdene. Dette medførte økt interesse for jakt. Det ble rift om jaktkortene.
Eksplosiv hyttebygging i randsonene har også medført endring for reinsdyrene.
Magnar Undheim avslutter oppsummeringen slik:
Folk slo seg ned i Sirdal fordi fjellviddene var rike på vilt. Reinsdyra er ein viktig del av denne naturen og høyrer til på same viset som lav, lyng, gras og vatn. Menneske har i tusenvis av år vore ein like sjølvsagt del av denne fantastiske naturen. Me har brukt, og me har hausta. Slik har det vore. Og så er det mest opp til oss om det er slik det skal verta. Me må finna ut om me er i stand til å forvalta oss sjølv tilpassa rammene naturen gir. Klarer me det, vil truleg jakt på kongen i høgfjellet vera aktuelt for komande generasjonar og.
Per Magne Sinnes og Trygve Myre hadde mange jaktturer.
