Velkommen til gudstjeneste i Kvævemoen kapell. Dette er noe utenom det vanlige, med bare 50 besøkende. I fjor var det så fullt at folk måtte snu i døra og gå hjem igjen, innledet sjømannsprest Hilde Sirnes gudstjenesten i Kvæven Kapell klokka 1400. Da hadde det vært en gudstjeneste klokka 1230 og den siste var på Tonstad klokka 1600.
Borghild Kvæven leste juleevangeliet, mens Ingrid Kornelia Bjørndal sang solo under gudstjenesten.
Foto: Ingrid Kornelia Bjørndal sang under gudstjenesten.
Hilde Sirnes ledet gudstjenesten.
Hilde Sirnes holdt andakt etterpå og vi gjengir her hva hun sa. En litt uvanlig tale der hun satte seg i trappa og fortalte:
Engelen springer frem og tilbake, stresset.
- Tenk jeg skal synge for Gud nå når han gjester jorden. Hvor er smykkene mine? Hvor er glorien? Sitter vingene rett?
- Og hvor er glitteret…? Kan ikke bli for mye glitter…
- Jeg må ta et bilde og sende mamma, hun vil bli såååå stolt over at jeg er i englekoret. (tar en selfie)
Hilde Sirnes tar selfie.
Baby som gråter…
- Noen må ta den babyen. Den kan ikke lage sånn lyd nå når vi snart skal synge… Må jo være foreldre her et sted… kan noen trøste det barnet? Hvor ligger han?
Løfter opp baby fra krybbe som fortsetter å gråte… Går frem og tilbake, bysser, prøver å roe barnet.
- Har ikke tid til dette, må jo være i englekoret nå hvert øyeblikk.
Setter seg ned med barnet i fanget. Begynner å synge forsiktig for barnet. Barnet stopper å gråte.
- Som et barn ble du båret til meg. Som et barn må du overgi deg. Slutt å gå, det er jeg som skal komme til deg.
- Herre jeg trodde jeg ville klare å gå min egen vei. Herre jeg trodde jeg ville klare å finne frem til deg. Men nå er jeg tvilende, ensom og sliten, herre – jeg føler meg redd og liten. Hvor går jeg? – herre svar meg!
Henvendt til barnet
- Så du liker å bli sunget for? Ja, det er en fin sang. En sang om at du Gud skal komme til meg, at jeg gang på gang blir båret til deg.
Underlig hvor rolig man blir at å sitte å holde et barn som sover i armene sine. Nå kan jeg jo ikke gå noe sted for da våkner jo den lille …. Det er som om hele meg får varmen fra barnet, og at min pust følger barnets pust. Hva var det jeg nettopp stresset med? Perlekjeder og glorie, selfiebilde. Og så ser jeg ned på denne lille gutten og alt faller på plass.
Det er her, det er nå. Akkurat her jeg skal være. Det er her jeg trengs. Puste inn, puste ut, kjenne varmen fra dette barnet.
I bibelen i matt 6 står det – søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Martin Luther har sagt: Jeg har så mye å gjøre i dag at jeg må tilbringe 3 timer i bønn bare for å være i stand til å få gjort alt sammen.
Kanskje er det lettere å skjønne at man må sitte i ro, ta seg tid til å være sammen med Jesus når vi sitter med ham som et barn i armene våre slik Guds sønn kom til oss i julen. At det ligger en stor visdom i det å finne vår plass nær Gud i det Jesus selv sier – at den som ikke blir som et barn skal ikke komme inn i Guds rike.
Barnet, sårbarheten, det at vi trengs til å gi omsorg, tid, varme, ro – kanskje det er hele nøkkelen til troen vår? Så enkelt og så vanskelig på en gang.. Vi ble båret til ham i vår dåp, og han – ja, han kom som et barn til oss.
Vi er alle Guds barn. Vi får alle plass i hans favn. Og i julens budskap vises dette bilde oss så klart og tydelig.
DET er et under over alle under det.
Lytt til sangen: Som når et barn kommer hjem om kvelden (Bjørn Eidsvåg)
Gudstjenesten ble avsluttet med «Deilig er jorden…..»
Borghild Kvæven leste juleevangeliet.
