Å bevare tradisjoner er jeg svært opptatt av. Når barselpermisjonen er over, håper jeg å kunne kombinere arbeid med kulturformidling og baking, sier Ingvild Fagerheim Skadberg.
Hun brenner for å finne lokaler til å starte med Bakstestovå. Nå foregår bakingen på kjøkkenet i det nye huset via a vis Sinnes skule. Hun er gift med lærer Torger Åge Sinnes og de har tre barn. Ingvild er ansatt i 55 prosent stilling som leder for Sirdal Fjellmuseum på Kvæven.
Hun ønsker seg lokaler som er egnet for baking, gjerne med en steinovn. Det hadde vært drømmen.
- Jeg vil gjerne videreføre tradisjoner fra Sirdal, med baking av lefser og potetkaker, blant annet. Her har jeg fått god opplæring av svigermor, Jofrid Sinnes, forteller Ingvild.
Ingvild starter produksjonen av surdeigsbrød på onsdagen og steiker på fredagen.
Surdeigsbrød har hun fått tenning på. Baker og kokk, Morten Schakenda i Lom, er det store forbilde. Hun baker noen brød i uka, men har behov for større ovn for å øke baking av antall brød. Hjemme er det bare plass til to brød i ovnen samtidig. Steking av 6 brød tar cirka tre timer.
- Jeg tror det er marked for surdeigsbrød og andre lokale produkter. Hytteeierne vil sammen med lokalbefolkningen sette pris på det. Derfor vil jeg forsøke å starte når jeg finner egnede lokaler.
Baking er den kjekkeste hobbyen hun vet om. Responsen fra «prøvebakingen» har vært meget god. Å produsere surdeigsbrød er en langvarig prosess. Ingvild starter som regel på onsdag, så er det langheving, før brødene steikes på fredagen.
- Jeg har eksperimentert lenge med å finne den rette miksen for brøddeigen. Nå tror jeg at den rette sammensetningen er funnet, tilbakemeldingene tyder på det nå, sier Ingvild, som håper hun kan finne de rette lokaler for å komme i gang med mer produksjon enn hobbybakingen.
Faksimile av Morten Schakendas brødbok.
Kokk og baker, Morten Schakendas definisjon av surdeigsbrød i boka: Om boller og brød og tilfeldigheter fra bakeriet i Lom:
«Surdeig er den opprinnelige metoden for å få deigen til å heve seg. Gjærsporer finnes naturlig i mel, du trenger bare å tilsette vann og gi det litt tid for å sette i gang prosessen. Det vil etter hvert dannes melkesyre og eddiksyre. Dette er med på å sette smak og aroma på brødene til slutt. Alt er helt naturlig og et resultat av mikroorganismer som bare ligger og venter på at vi skal aktivere dem og dra nytte av egenskapene som ligger lagret.
Det er jo både enkelt og genialt. Renslighet er viktig når du lager mat, og det er spesielt viktig at du er renslig og nøye når du lager surdeig. Slike mikrobiokjemiske prosesser er veldig ømtålige for påvirkning fra andre bakterier. Surdeigen må ikke under noen omstendigheter komme i kontakt med vanlig gjær, den gjærkulturen er så kraftig at den vil ta fullstendig over prosessen. Derfor, alltid rent utstyr og nyvaskede hender. Da er det større sjanse for å få et vellykket resultat.
Hvis du finner oppskrifter på surdeigsbrød som inneholder vanlig gjær, så er det feil. Det er juks. Surdeigsbrød er laget av surdeig og ferdig med det. Vi har også oppskrifter som inneholder både surdeig og vanlig gjær, men da heter det ikke surdeigsbrød. En av de aller fremste egenskapene til surdeig er at den gir deg bakeevne i brød med rug, men også at den får brødene til å heve på en annerledes måte enn med vanlig fersk gjær. Det er klart at surdeig er mer tidkrevende.
Surdeigsbrød får en litt syrligere smak, tyggemotstanden og konsistensen blir annerledes, og det holder seg saftig mye lenger. Det finnes også de som mener at denne naturlige formen for gjæring gjør brødene sunnere, og at de er bedre for fordøyelsen, at stivelsen og karbohydratene tas langsommere opp i kroppen og gir et mer stabilt blodsukkernivå enn andre typer brød. Det er en teori jeg har hørt, men for meg er det viktigste at det blir gode brød. Skulle de slumpe til å være ekstra sunne, er det vel ikke akkurat en ulempe det heller.»
