Stavanger Turistforening og DNT Sør svarer Per Øyvind Grimsbys interpellasjon i Sirdal kommunestyre torsdag 25.mars.
Per Øyvind Grimsby appellerte i kommunestyremøtet 25. mars om at Sirdal må ta fjellet tilbake. Hovedbudskapet er at villreinen er truet, og at kommunen må ta grep for å beskytte villreinstammen. Samtidig argumenterer han for at kommunen bør legge til rette for utvikling av lokal næring i fjellet, slik Grimsby selv har startet opp gjennom selskapet Sirdal Safari and Adventures.
Dette er et budskap vi helhjertet kan stille oss bak!
I begrunnelsen, derimot, påstår Grimsby at det mest effektive tiltaket for å nå disse målene vil være nedleggelse av turistforeningens løyper og hytter, og kommer med flere misvisende påstander om turistforeningenes virksomhet.
Dette gir grunn til å stille Grimsby spørsmål om hvem det er som skal ta fjellet tilbake?
Tidlig på 1900-tallet drev Thv. Heiberg store fjellområder i Sirdalsheiene som privat næringsdrift, med tilbud om eksklusive jaktopplevelser for den europeiske overklassen. I dag er vi stolte over tradisjonene fra Heibergtiden, og tar vare på hytter og andre kulturminner. Likevel er det verdt å minne om at Heiberg lå i skarp konflikt med andre brukere av fjellet, som blant annet toppet seg med at han i 1927 satte inn annonser i Stavanger Aftenblad og forsøkte å skremme folk fra å gå i fjellet, mens turistforeningen svarte med å oppfordre folk til å bruke hyttene og rutene som normalt. Vi velger å tro at Grimsbys angrep på turistforeningen ikke er i Heibergs ånd når han argumenterer for at allmenhetens muligheter til å oppleve Sirdalsheiene skal begrenses, slik at fjellet kan forbeholdes jakt- og næringsinteresser.
Preben Falck, daglig leder i Stavanger Turistforening.
Turistforeningen er, og har alltid vært, en tilrettelegger for alle. Vi er positive til jakt og jaktutøvelse, og vi ønsker svært gjerne at bedrifter i distriktene skal få utvikle seg på grunnlag av de fantastiske naturkvalitetene i Sirdalsheiene og andre steder. Dette må likevel ikke få gå på bekostning av allmenhetens tilgang til de samme områdene.
I interpellasjonen mistenkeliggjør Grimsby turistforeningens motiver ved å fremstille oss som en kommersiell aktør med store hovedkontor i byene. Rett skal være rett – vi driver en betydelig økonomisk virksomhet, og er etter hvert blitt en stor organisasjon. Det er nødvendig om vi skal ivareta hele det store tilbudet som turistforeningene representerer både i fjellet og i lavlandet. Likevel er det en viktig forskjell mellom turistforeningene og rene kommersielle aktører: Hver eneste krone som kommer inn fra hyttedrift og annet, går uavkortet til å drifte og utvikle et rimelig tilbud som er åpent for alle. Medlemmer får rabatt, men hyttene står åpne for alle, og alle som rydder og gjør opp for seg er velkomne.
Grimsby skriver at turistforeningene har fått «monopol på næringsutvikling i verneområdene, og dermed i stor grad flyttet verdiskapningen fra bygdene til byene». Dette er ikke riktig. Verdiskapningen som skjer i fjellet blir brukt til å vedlikeholde og utvikle tilbudet, ofte med hjelp fra lokale leverandører. Det er ikke noen økonomisk gullgruve som fører store verdien inn til byene, tvert om bruker vi kontingentinntekter og dugnadsressurser fra byfolk til å opprettholde tilbudet i fjellet.
I interpellasjonen argumenterer han for å begrense «uregulert trafikk», til fordel for organisert næringsvirksomhet. Det er en kjent sak at alle som tilbyr slikt har problemer med å få nordmenn til å leie en guide for å gå på tur, vi liker best å gå på egen hånd. Det han da i realiteten argumenterer for er at vi skal stenge turglade nordmenn, hyttefolk og fastboende ute fra fjellet, for å gi rom for at han skal kunne tilby et eksklusivt tilbud i urørt natur til utenlandske turister med høy betalingsevne.
I stedet for å presse turistforeningen ut for å gi plass til egne interesser, vil vi invitere Grimsby og alle andre som driver næring i fjellet til samarbeid. Enten man er turistforening eller privat næringsaktør er virksomheten økonomisk marginal. Det er heller ikke, av vernehensyn, rom for at alle skal bygge ut sine egne anlegg. Over tid har turistforeningen bygget opp en infrastruktur som er åpen for alle, også kommersielle aktører. Hyttene står tomme store deler av året. Gjennom bookingsystemer og god planlegging kan Grimsbys guidebedrift enkelt bruke hyttene til dagsbesøk eller overnatting, og slik spare både investeringer og naturinngrep. Slikt samarbeid foregår flere steder allerede, og vi setter oss gjerne ned sammen med Grimsby for å se hva vi kan gjøre for å gjøre det lettere for hans bedrift å bruke tilbudet.
Når vår eller andres virksomhet kommer i konflikt med villreinen, tar vi grep for å bøte på det. Alle aktører som har bidratt til problemene må bidra til løsningen, også turistforeningene. Men dette må være basert på kunnskap og fakta. Dyrene i Sirdalsheiene er under press, men det er nå grundig dokumentert at presset i hovedsak skyldes kraftutbygging og andre store arealinngrep. Menneskelig ferdsel er noen steder en utfordring, men presset kommer hovedsakelig fra hyttebyene og annen ferdsel mye mer enn de få gjestene som går fra hytte til hytte. Noen få steder, som rundt Øyuvsbu og Storsteinen, er det reelle problemstillinger knyttet til turisthyttene. Det pågår derfor prosesser for å søke å bedre villreinens kår, uten å stenge folk flest ute mer enn strengt nødvendig.
Så, ordfører – vi følger gjerne opp Grimsbys interpellasjon og skal gjøre vårt for å ta fjellet tilbake, men da må det gjøres til glede for alle!
Stavanger turistforening DNT Sør
Preben Falck Bjørn Andersen Steinsland
Daglig leder Daglig leder
