Per Øyvind Grimsby (v) avsluttet Sirdal kommunestyre torsdag kveld med en interpellasjon til ordfører der hovedinnholdet var å ta fjellet tilbake.
Her gjengir vi Grimsbys innlegg:
Den gjenværende naturen er under sterkt press. Fjellet forma den stolte Sirdøl. Hardbarka og gråsprengt overlevde fjellfolket i trange kår. Reinen var grunnleggende for å greie en hard og lang vinter. Det er en fantastisk stolt historie vi har. Siden har vi gitt av fjellet.
Vi har gitt til kraftutbyggingen, vi har gitt til turistforeningene og vi har gitt til hyttefolket.
Kraftutbyggingene skapte enorme verdier og goder for Sirdal. Fra fattig til rik nesten over natta. På godt og ondt. Asfalt har blitt viktigere enn reinen. Verdien og verdiskapningen av fjellet har blitt en råvare, og noe som i mindre grad videreforedles lokalt. Mistet vi sjela litt underveis?
Interpellanten har fulgt reinen i over 50 år. Gjennom turer i Sirdalsheiene fra gutteben av, senere som master i landskapsøkologi fra UiB, som styreleder og brukerkontakt på forskningsprosjekt (GPS-merkeprosjektet og RenRein) i 15 år, og gjennom jakt og i veidemannslivet. Det har vært et eventyr.
Et eventyr som jeg er bekymret for kan slutte uten den vanligvis så lykkelige slutt, slik et eventyr skal slutte. Jeg roper derfor et berettiget: varsko her!
Jeg mener en ser et økosystem på fjellet som nærmer seg bristepunktet, på god vei mot «the point of no return».
Kraftutbygginga med anleggsveier har ført til en eksplosjon av menneskelig aktivitet inn i villreinens leveområder, med turisthytter, turstier, enorm beredskap og bygging av fritidshytter tett på fjellet. I tillegg fører vinterjakt på toppredatoren jerven til betydelig stress. Klimaendringer som fører til reduserte vinterbeiter og økende plager med brems.
Fragmenteringen og betydelig stress fra forstyrrelser har gitt en eksplosjon i sykdommer som skrantesyke og fotråte. Villreinen er under ekstremt press!
Ordfører, kommunestyre. Nå må det tas et krafttak for å redde reinen. Så må vi ta tilbake fjellet. Det er faktisk fullt mulig, og det kan i tillegg gi grunnlag for betydelig vekst og spennende arbeidsplasser i bygdene. Vi må begynne med det vi kan gjøre noe med.
Vi må bremse opp hyttebyggingen inn mot villreinens leveområder. I stedet må vi tilrettelegge for mer varme senger og betalende kunder på ulike aktiviteter/events og guidede turer. Det gir økt verdiskapning lokalt med flere varige arbeidsplasser og bosetting i bygdene.
Det som trolig gir størst effekt målt mot kost-nytte er å flytte merkede løyper og turisthytter ut fra de sårbare leveområdene til reinen. En uregulert trafikk opp i sårbare leveområder til reinen har tatt av. I tillegg bygger vi en enorm beredskap som krever økt trafikk inn i fjellet i sårbar tid.
Turistforeningene gjør en fantastisk viktig jobb som betyr mye for folkehelse, trivsel og naturglede, men de kan neppe lengre defineres som rene idealistiske foreninger eller stiftelser. De har blitt næringsaktører med toppledere og flere titalls ansatte i bykjernene. De har i tillegg skaffet seg et monopol på næringsutvikling i verneområdene, og dermed i stor grad flyttet verdiskapningen fra bygdene til byene. Det uten eksterne krav til bærekraft, økologisk kompetanse eller bestemte retningslinjer knyttet til bruken. Gleden med å komme på hytta, og jobben til turistforeningene er like stor om stien eller om hytta ligger utenfor villreinens leveområde.
Med å flytte i hvert fall den mest kontroversielle og skadeligste masseturismen ut av reinfjellet, gir det faktisk muligheter for en økt verdiskapning lokalt. Med kløkt kan en utvikle konsepter og lokale bedrifter. De må selvsagt gis strenge kompetansekrav klare retningslinjer knyttet til krav i verneforskriftet. Med et bærekraftig konsept er det «bruk og vern hand i hand», og det er «vinn-vinn for bygd rein». En slik utvikling vil også øke forståelsen og respekten for verneområdene ved at de gir grunnlag for lokal verdiskapning, økt sysselsetting i kompetansekrevende yrker og økt bosetting i fraflyttingstruede bygder.
Sirdal er en stor og viktig utmarkskommune i Norge. Det forplikter oss på villreinens vegne og jeg mener det stiller ekstra store krav til oss for en proaktiv politikk med påvirkning regionalt og nasjonalt. Sirdal har alltid stått opp for fjellet. Enten det var frivillig vern gjennom det som ble definert som «sentralsonen i kommuneplanen» eller senere ved vern av SVR.
Nå må Sirdal på banen igjen.
Derfor spør interpellanten følgende prinsipielle spørsmål til Sirdal kommunestyre ved ordføreren:
Vil ordfører ta initiativ å føre en aktiv prosess mot å ta nødvendige grep for å ta vare på leveområdene for det som er Europas sørligste villreinstamme?
