Denne vinteren har det tatt helt av med toppturer til Grubbå. Vi er nå nærmere 600 medlemmer i Facebook-gruppen, Grubbå topptur. Jeg har nærmere 100 turer nå sier Erling Kindem, en av initiativtakerne til denne gruppen. Han har hytte på Smølåsen hyttefelt på Fidjeland. – Det «e`jysla kjekt» med toppturer.
Kindem var tidligere en ivrig langrennsløper. Han har mange Birkebeinere å se tilbake på. Nå er han helt «gearet» på å gå opp og renne ned fra Grubbå. 500 høydemeter i forskjell.
Turen starter på Smølåsen på cirka 700 meter og Grubbå ligger på 1.184 meter. Det er 2,7 kilometer å gå til topps.
«Motorveien» opp er via Varden og Bjønnaskaret. Starter ved skiløypa og går gjennom skogen. De fleste kjører ned nesten samme veien de går opp. Men der finnes utallige muligheter. I den siste tiden er det flere som kjører nedover mot Jogledalen. Der er det mer skygge og dermed litt mer snø. Snøen holder seg lenger der.
- Snøværet som kom etter påske, utløste fantastiske pudderforhold. Helt glimrende med all nysnøen. Det samme skjedde etter uværet 23. januar med all nysnøen som ble liggende da, sier Kindem.
Foto: Erling Kindem sammen med venner på Grubbå.
Erling Kindem elsker toppturer til Grubbå.
Randonee handler om å gå på fjelltur
Christin Oldebråten, skriver på turjenter.no om randonee:
Ordet randonee er fransk og betyr “å gå”. Og det er akkurat det randonee-ski handler om; man går opp og kjører ned igjen til middag. I Norge har vi holdt på med dette i årevis; til fots, på truger, treski, langrennsski, fjellski, telemarkski – og nå altså randonee-ski.
Randonee-ski har tatt Norge med storm. For noen år siden var det flest fjellski som sto parkert langs veggen på Leirvassbu i Jotunheimen. Nå er det 98 % randonee-ski. Jeg har gått mange toppturer på fjellski; man kommer seg som regel fint opp på langfeller. Det er bare det at med randonee-ski funker alt så utrolig mye bedre – særlig nedover på vanskelig underlag. Du verden for en fantastisk følelse det er å gå lett opp og “flyte” kontrollert og stødig nedover, i stedet for å måtte kjøre sikksakk og bruke masse energi på å stoppe og hvile slitne ankler, snøre støvler, falle og reise seg igjen. Jeg vil påstå at randonee-ski reduserer risikoen for skader og gjør at man sparer mye energi på tur, noe som bidrar til å gjøre turen til en tryggere og bedre opplevelse for de fleste.
Randonee gjør det lettere å gå de litt brattere, spektakulære fjellturene utenfor løyper og tråkk. Å oppleve fjellnaturen vinterstid og kunne legge sitt eget spor akkurat så bratt eller slakt som man selv ønsker, gir en helt spesiell frihetsfølelse og glede.
Randonee-ski
Skiene er en slags blanding av slalåm og fjellski med stålkanter. De er gjerne bredere i front og smalere mot midten, noe som gjør at de flyter bra på snøen og er enkle å svinge med. Skiene skal ikke smøres; når du går på flatt eller bratt underlag har du alltid på skifeller. Skiene skal ikke være lenger enn at de når deg opp til nesetippen. For lange ski gir mer vekt og er vanskeligere å svinge med.
Grubbå heatmap: Veldig kjekt å se at toppturer på Grubbå er blitt så populært! Her er et utvalg GPS-spor på Grubbå etter turer fra Fidjeland de siste årene. Sesongen varer ut mai for de ivrigste…
Randonee-utstyr gjør at man kan gå oppover i bratt terreng på de samme skiene som gir deg god skikjøring og kontroll ned igjen i det samme terrenget. Dette har gjort flere fjell tilgjengelige for frikjøring på ski, og kalles på norsk gjerne «topptur».
Under skiene fester en skifeller for oppstigningen og i nedkjøringen brukes slalåmteknikk med parallelle ski uten skifeller. Alternativt telemarkteknikk med telemarkbinding. Det er også vanlig å bruke teleskopstaver, slik at en kan justere lengden på stavene ut i fra terrenget en beveger seg i.
