Feilene i høyspent- og lavspentnettet i Sirdal skyldtes is- og snølast på linjer og master, kombinert med vind. Temperaturen gikk fra rundt 13 minusgrader og lett snøvær til pluss 2 grader, sammen med store mengder tung og våt snø. Deretter falt temperaturen igjen mens det fortsatt blåste og snødde. Store mengder våt og tung snø sammen med fallende temperatur førte til at is og snø limte seg til master, linjer og trær som brytes ned av den ekstra vekten.
Dette er årsaker til de mange feil i distribusjonsnettet som oppstod under uværet Frank i perioden 21. – 25. januar, med nedisinger i Sirdal. Agder Energi Nett (AEN) har laget en rapport som beskriver hendelser som skjedde under ekstremværet.
Kritiske hendelser er gjennomgått og presentert fra AEN i møte med Sirdal kommune, bekrefter ordfører Jonny Liland. Nå er det opprettet et forum der en skal gå gjennom forbedringer etter de erfaringene en gjorde etter ekstremværet. Hva kan og må gjøres bedre.
Foto: Master og linjer ble brutt ned av våt snø og ising.
Montørene hadde det travelt med å rette alle feilene som oppstod.
Formålet med denne rapporten er å beskrive hendelser som skjedde under ekstremværet Frank i Agder og øvre Sirdal og dokumentere den operative håndteringen fra beredskapsorganisasjonen. Rapporten omtaler forhold som har fungert bra sett fra beredskapsledelsen og aktuelle forbedringstiltak for fremtidige beredskapssituasjoner. Videre arbeid vil være forsterkning av forhold som har fungert godt samt utarbeidelse av en mer detaljert oppfølgingsplan for aktuelle forbedringstiltak. Denne rapporten omtaler ikke bakenforliggende årsaker til hendelsen og forebyggende tiltak i nettet. Dette vil bli behandlet i annen rapport.
Beredskapsnivåer:
Ved melding om værsituasjoner med farlig vær eller økt risiko for dette, er det behov for å øke årvåkenheten i den operative beredskapsledelsen. Dette er en situasjon der beredskapsledelsen følger situasjonen tett uten at hele selskapet er involvert.
Noen funksjoner kan da ha høyere bemanning enn i normal drift. Normal drift betegnes som GRØNN beredskap. GUL beredskap som økt årvåkenhet og økt bemanning på noen funksjoner og RØD er full mobilisering av hele organisasjonen og avtalepartnere. Ut fra værprognosene for ekstremværet Frank, ble beredskapsnivået vurdert av beredskapsledelsen og satt til GUL.
Linjene fikk hard medfart når snøen frøs,
Værvarselet
Stor sannsynlighet for farlig vær i Agder, meldte StormGeo onsdag 20. januar klokka 0745. På onsdag kommer en front inn mot det sørlige Sør-Norge og gir mer snø, opp mot 15-20 centimeter i indre strøk. Dette gir status GUL for onsdag.
På torsdag 21. januar kommer et stormsenter inn i Nordsjøen med nye fronter inn mot sørlige syd Norge. Prognosene gir 70-80 mm vest i Agder. Det blir mildere, så utpå dagen må man nok over 400-600 meter for å få snø, men der blir det store mengder våt nysnø. Det blir også kraftig vind med opp i sørlig liten storm, 22 m/s på kysten og vindkast innover land på 20-30 m/s.
Ekstremværet traff Sirdal. Fra torsdag til fredag kom det 100 – 150 mm vannekvivalent. Der nedbøren kom som snø, tilsvarer det 1 – 1,5 meter snø. Sirdal fikk sin del av dette. Mellom 21. og 23. januar økte temperaturen mye og gikk raskt fra minus 13 grader til to plussgrader.
I samme tidsrom økte nedbøren voldsomt til over 100 mm. Mens det fortsatt snødde, sank temperaturen tilbake til minusgrader. Det medførte at all den våte nedbøren frøs til is og festet seg til master og luftlinjer. Dette fortsatte til det sluttet å snø utpå lørdagen. I dette tidsrom kom det 50 cm snø.
Store snømengder kom under ekstremværet.
På samme måte som for utfallene i kraftnettet førte vinden, snøen og isingen til flere brudd på fiberkabler i luft inn i området og rundt Tjørhom og Sinnes. Det medførte at det ikke var fjernstyring til effekt- og linjebryterne i området og at det manglet både mobilnett og 4G.
Kommunikasjonen mellom innsatsfunksjonene gikk delvis på satelittelefon og at montørene kjørte til områder lengre nede der det var mobildekning. Lokal innsatskoordinator, i henhold til beredskapsplanverket, ble opprettet. Oppgaven var å holde effektiv kontakt med beredskapsledelsen og sørge for effektiv kommunikasjon mellom operatørene på nettsentralen og montørene.
Helikopter og mannskap var klargjort for overflyging fredag, men været i Sirdal tillot ikke det. Oppdraget måtte utsettes. Fredag morgen ble det klart at feilsituasjonen i Sirdal var mer omfattende. Feilsøking med droner ble iverksatt lørdag, men manglende 4G nett er utfordrende for effektiv droneinspeksjon. Flere feil ble avdekket, ved fotografering og kartfestet. Dronen ble satt på bakken, SIM-kortet tatt ut og pilotene kjørte da til de fikk mobildekning for å overføre opptakene.
Lørdag lettet været og da ble helikoptersøk gjennomført.
Denne grafen viser hvor mange kunder som var uten strøm.
Telesamband
Tung snø og ising er også en utfordring for tele- og fibernett i luft. Det oppstod flere fiberbrudd natt til fredag 22. januar og både fjernstyring, mobilnett og 4G falt ut i området. Natt til lørdag kom fjernstyringen opp igjen, mens det fremdeles var feil på mobilnettet og 4G gjennom hele lørdagen.
Sambandsutfordringer i kombinasjon med krevende værforhold gjorde at noen feilrettingsoperasjoner tok lengre tid enn normalt. Det var hele tiden løpende kontakt med teleoperatørene og deres entreprenører for gjensidig informasjon om status.
Brøytemannskapene hadde noen travle dager med å holdene veiene åpne.
Forbedringsmuligheter
- Enda bedre dialog med Sirdal kommune. Dette kunne bidratt til at flere problemstillinger hadde blitt avklart og noen flere nettkunder i Sinnes-området kunne fått tilbake strømmen 2-3 timer tidligere på lørdag formiddag. Etter hendelsen har det vært dialog med Sirdal kommune. Det er avtalt et videre samarbeid om beredskapsarbeid.
- Oversikt over hvilke nettkunder som bør prioriteres fra kommunen.
- Oversikt over hvilke aggregater kommunen har og hvor det er mulig å få til aggregatdrift.
- Oversikt over hvilke nettkunder som må prioriteres fra telekomoperatører for å få opp mobil og 4G.
- Media var opptatt av evalueringen i etterkant av hendelsen og spurte:
- Hvorfor tok feilrettingen så lang tid ?
- Hva kunne vært gjort annerledes ?
- Kunne det vært benyttet aggregat osv ?
Rapporten gir ingen svar på disse spørsmålene.
