Bomstasjonen ved Øvstabø, opprettet for utbedring av delprosjekter på fylkesvei 450 mellom Ålgård og Sirdal, går nå mot slutten. Stortinget vedtok 8. juni 2003 etablering av bomstasjonen. Den såkalte «Gjesdal-pakken» utgår 15. april 2024. Da avsluttes bompengeordningen.
Samferdselsutvalget i Rogaland Fylkeskommune har bedt administrasjonen om eventuelle strekninger som må utbedres eller sikres før Gjesdal-pakken går ut. En prosjektgruppe har denne våren jobbet med prioriteringer og anbefalinger om utbedringstiltak langs fylkesvei 450. Matthew Millington er prosjektleder for denne gruppen. Grove kostnadstall er kalkulert, men de er ikke kvalitetssikret.
Saken skulle vært behandlet i samferdselsutvalget i mai, men er nå utsatt til etter sommeren. Det jobbes nå med å få oversikt over hvor mye penger som er igjen til disposisjon av Gjesdalpakken. Sluttregnskapet for siste utbygging ved Lomeland vil her være avgjørende. Dette vil avgjøre hvor mye penger som kan brukes til utbedringer og sikringer.
Rett før Byrkjedalstunet er fv. 450 svært smal over en strekning på ca. 170 meter (se bilde øverst). På innsiden av veien er det en 5 – 8 meter høy bergskjæring, og på utsiden er det autovern. Skulderen er smal, og det er knapt grøft mellom skjæringen og veien. Mellom kantstripene på veien er det mellom 4 og 4,5 meter. Det er dårlig sikt rundt svingen og fare for møteulykker.
Tiltak:
Veien bør utvides til veibredde 6,5 m i henhold til utbedringsstandarden. Det betyr 1,5 – 2 meter økning i asfaltert bredde, pluss grøft på minimum 2 meter. Vinterstid er det her problem med passasje når brøytebil treffer personbiler, og et enda større problem når man treffer tyngre kjøretøy. Om vinteren danner det seg store mengder med is i fjellsiden, som igjen gjør veien enda smalere. Dette i kombinasjon med dårlig sikt, så er det viktig at denne strekningen blir prioritert.
Grovt antatt investeringskostnad: 4-5 millioner kroner.
Litt lenger nede på fylkesvei 450 retning Gilja, er det behov for utvidelser, veiutbedring, sikring av sideterreng, fylling på sideterreng ned mot Byrkjedalsvannet i en strekning på 650 meter.
Denne strekningen er relativt oversiktlig, men med veibredder som varierer mellom 4,2 meter og 5 meter mellom kantstripene. Det er også usikkerhet knyttet til grunnforholdene langs Byrkjedalsvannet.
Veien bør utvides til veibredde 6,5 meter i henhold til utbedringsstandarden. Grovt antatt investeringskostnad er 20 – 22,5 millioner kroner.
I Giljajuvet må syklistene enten sykle gjennom tunnelene eller bruke de gamle veiene som ligger i skredutsatt terreng. Den gamle veien forbi Skredlitunnelen (åpningsår 2008) er fortsatt av god standard og det er nesten ingen skredmasser på veien. Problemet er at syklistene da må krysse veien i Giljajuvet, noe som kan gi trafikkfarlige situasjoner.
Den gamle veien forbi Giljajuvtunnelen (åpningsår 1984) er imidlertid dekket av steinmasser etter gjentatte skred. Det er såpass mye stein på veien at det er vanskelig å komme forbi med sykkel. De fleste syklister velger derfor å bruke Giljajuvtunnelen. Denne tunnelen er smal og har en kurve, noe som fører til en trafikkfarlig situasjon der syklister er i fare for å bli påkjørt av biler som kjører med stor fart.
Det foreslås etablert et varselsystem, hvor tunnelbelysningen forsterkes/skrus opp og et varselskilt med inngangen til tunnelen blinker når en syklist trykker på knappen. Dette for å bedre synligheten av syklister og for å varsle andre trafikanter. Tilsvarende tiltak er planlagt etablert i Frafjordtunnelen sommeren 2021. Antatt investering 0,5 – 1,0 millioner kroner.
I forbindelse med åpning av Skredlitunnelen i 2008, ble den nordlige delen av Giljajuvet sikret med steinsprangnett, sprøytebetong og et fanggjerde over et juv med en bekk. Bergmassen i Giljajuvet er svært tett oppsprukken, og både nettet og fanggjerdet må stadig vekk tømmes for stein. Det er behov for ytterligere boltesikring og forsterkning av nettet som sikrer den 15 – 25 meter høye skjæringen.
I midten av Giljajuvet er løsmassene over skjæringskant sikret med en (nå rustent) sognemur som på lang sikt ikke vil tåle trykket av rullestein og vannholdige løsmasser. En svær oppsprukken blokk på over 100 kubikkmeter står rett over sognemuren. Her er det behov for en mer permanent løsning for sikring av løsmassene over skjæringskant.
For å utbedre eksisterende sikring er det anslagsvis behov for ca. 50 gyste sikringsbolter og opptil 150 gyste festebolter. I tillegg må nettet suppleres med ny wire i toppen og ekstra wirenett over et gjel der det går steinsprang. Den gamle sognemuren bør erstattes med en 1,5 meter høy betongmur over en strekning på 50 meter. I den forbindelse anbefales det også å sprenge ned den svære oppsprukne blokka over sognemuren.
Grovt antatt investeringskostnad: 2,5 – 3,5 millioner kroner.
Prosjektgruppen har vurdert 13 tiltak til en kostnad til over 100 millioner kroner totalt. Samferdselsutvalget må prioritere tiltakene etter sommeren, når det foreligger hvor mye penger de har til disposisjon før bompengeordningen avsluttes.
