Vi håper ledegjerdet kan bli en salgssuksess, både nasjonalt og internasjonalt, slik at smolten ledes langs gjerdet og bort fra inntaket til Laudal kraftstasjon i Mandalselva, sier produksjonsleder Tjøl Eiken ved Steis Mekaniske Verksted på Tonstad.
Prosjektet «Miljødesign i Mandalselva» foreslår tiltak som vil kunne øke smoltutvandringen med 30 prosent, samtidig som kraftproduksjonen kan økes med 5-10 GWh. Målet med denne forskningen er mer laks og mer vannkraft i Mandalselva.
Hvordan får man laksesmolt, som er på vei til havet, til å svømme forbi inntaket til Laudal kraftverk i Mandalselva?
Forskere fra NTNU ønsket å finne ut av dette, og har fått god hjelp av Steis Mekaniske Verksted på Tonstad. Ledegjerdet er nå på plass i Mannflåvann ved inntaket til kraftstasjonen.
- Etter anbefaling fra Miljødesignprosjektet i Mandalselva ønsker vi å teste et tiltak som vil bidra til at enda flere utvandrende laksesmolt velger å svømme forbi inntaket til Laudal kraftverk enn det som er tilfelle i dag. Miljødesignprosjektet i Mandalselva har vært finansiert av Agder Energi Vannkraft, og er det største i sitt slag i Norge. Prosjektet har gitt viktige resultater og konkrete forbedringstiltak for laksen i Mandelselva, forteller Svein Haugland, fagsjef miljø i Agder Energi Vannkraft.
Vanskelig å lede bort
Ny forskning utført av NINA, Norsk institutt for naturforskning, har vist at smolt, som velger en rute i nærheten av inntaket, kan være vanskelig å lede bort fra kraftverket. I Mannflåvann er det vist at smolt som oppholder seg langs vestsiden av Mannflåvann oftere velger å vandre ut via dam Mannflå enn de som svømmer på østsiden. De svømmer oftere inn i kraftverket, hvor de kan bli skadet eller dø. Et naturlig spørsmål var derfor om det kan gå an å lede fisken over mot den mye tryggere vestsida og videre nedover elva?
Foto: Ledegjerdet består av flåter med metallgrinder som henger under. Foto: Agder Energi
Ledegjerde montert i Mannflåvann. Foto: Simen Haughom
Støtte fra Innovasjon Norge
Denne utfordringen har Steis Mekaniske Verksted på Tonstad tatt, og i tett dialog med forskerne fra NTNU og driftspersonell i Agder Energi Vannkraft er ledegjerdet nå på plass.
- Det er spennende å være med på et slikt nytt prosjekt, sier Tjøl Eiken, produksjonsleder hos Steis Mekaniske Verksted.
Bedriften har lagt ned en stor egeninnsats i prosjektet, og har i tillegg fått 40 prosent støtte fra Innovasjon Norge gjennom Miljøteknologiordningen til utviklingen av ledegjerdet.
Ledegjerde på 85 meter
- Målet er at det nye ledegjerdet skal få fisken over på vestsida og ned til dammen. Ledegjerdet består av flåter med metallgrinder som henger under. Grindene består av staver der vannet strømmer nesten fritt gjennom og ikke bøyes av, men som skaper små virvler i vannet som leder smolten langs gjerdet, forteller Tjøl Eiken.
Han legger til at hele ledegjerdet vil bestå av syv flåter på til sammen 85 meter med grindene hengende under.
Viktig løsning for fiskevandring
– Våren 2021 er planen å merke laksesmolt, slik at en kan finne ut hvilken effekt ledegjerdet har på smoltens oppførsel, og om en lykkes med å få smolten over på den trygge vestsida av Mannflåvann. Om prosjektet med denne type ledegjerder bli vellykket, kan det bli en viktig løsning for fiskevandring ved flere kraftverk både i Norge og ikke minst i mange kraftverk i andre deler av verden, sier seniorforsker Torbjørn Forseth i NINA.
Laudal kraftstasjon i Mandalselva. Foto: Agder Energi
Mandalselva var blant landets store lakseelver på slutten av 1800-tallet, men rundt 1970 ble laksebestanden tapt på grunn av forsuring. I de neste 30 årene var Mandalselva ei «død» elv, uten fiskere og særlig aktivitet langs elva. I denne perioden ble de to kraftverkene Bjelland og Laudal bygget. Fordi det ikke var laks og nesten ikke sjøørret i vassdraget, ble utbyggingene gjort uten særlig hensyn til fisk og fiske.
Forskere fra Norsk institutt for naturforskning utviklet i samarbeid med Agder Energi Vannkraft prosjektet «Miljødesign i Mandalselva». Prosjektet startet i 2014 og hadde som mål at «det årlige tapet i lakseproduksjon etter vannkraftreguleringen i Mandalselva skal reduseres til et minimum, samtidig som kraftproduksjonen på lakseførende strekning opprettholdes eller økes».
Miljødesign er en metode for naturrestaurering der man først stiller en diagnose, og deretter utreder, utvikler og gjennomfører tiltak som bedrer forholdene for laks i regulerte vassdrag – samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon.
Tiltak for laks og kraftstasjoner
Prosjektet har utviklet en plan for fysiske tiltak som øker lakseproduksjonen og sikrer opp- og nedvandring forbi Laudal kraftverk. Prosjektet har også utviklet faglig begrunnede forslag til miljødesignet minstevannføring forbi Laudal kraftstasjon og vannslipp forbi Bjelland kraftstasjon.
Forslaget til vannslipp ved Laudal kraftverk representerer en årlig innsparing i kraftproduksjon på i gjennomsnitt 4,7 GWh (0,3-6,7) sammenlignet med dagens manøvreringsreglement. Frivillige slipp ved Bjelland kraftverk som sikrer en økt minstevannføring om sommeren (fra 2 til 3 m3/s) og vinteren (fra 1 til 1,5 m3/s) på strekningen Kavfossen til Monan innebærer et krafttap på rundt 1 GWh (0,5-2 GWh).
Gevinsten ved miljødesignede slipp forbi Laudal kraftverk er altså større enn tapet ved noe større slipp forbi Bjelland kraftverk, og det betyr at kraftproduksjonen i Mandalselva kan økes med 5-10 GWh. Agder Energi Vannkraft har søkt Norges vassdrags- og energidirektorat om tillatelse til å fravike gjeldende manøvreringsreglement for Laudal kraftstasjon for å kunne gjennomføre de foreslåtte endringene.
Samlet sett innebærer forslagene kraftproduksjonen på lakseførende strekning i gjennomsnitt økes, mens tapet i lakseproduksjon etter kraftreguleringen reduseres til et minimum. Dersom de anbefalte tiltakene gjennomføres kan prosjektmålene bli nådd.
Steis Mekaniske Verksted har utviklet dette ledegjerdet. Foto: Simen Haughom.
