Av Leif Sirevåg
«Ståvene» til Torfinn Nesset og samboeren, Bente Fidje, begynner å ta form. Den staselige restaurantbygningen «Slottet» på Sinnes er i innspurten. Utendørs er man nesten ferdig. Nå er det konsentrasjon om innredningen og sluttspurten. Detaljene eller finishen som skal på plass.
Norske råvarer, helst lokale, bærekraftige råvarer, skal serveres i «ståvene». «Eteståvå» skal ha 100 seter, hvor et stort rundt bord skal ha gassflammer i midten. I tillegg vil det også være et langbord for 16 personer. I «Skjenkeståvå» kommer bar og peis med plass til 50 gjester. Forhåpentligvis med en spennende drikkemeny.
Foto: Torfinn Nesset med samboeren Bente Fidje i uterestauranten, med den fantastiske utsikten.
Her er det innspurten med monteringen av kjøkkenet.
Kjøkkenet ligger sentralt og åpent til restauranten. Et Marone-kjøkken for de som kjenner bransjen. En flott arbeidsplass med utsikt til Hilleknuten. Nå jobbes det med å finne de rette kokker og servitører til denne flotte arbeidsplassen, med det beste utstyret. Her er det ikke spart på noe.
- Ingen skal gå sultne fra Slottet, sier Torfinn, verken sirdøler, hytteeiere eller forbipasserende turister.
Når gjestene har besøkt denne spesielle restauranten, skal de huske atmosfæren. Det ekstreme bygget i den røffe stilen. Maten fra det åpne kjøkkenet. Og ikke minst utsikten. Det må være den beste tomten for et slikt bygg.
Mesteparten av arbeidet utendørs er ferdig.
Utsikten gir meg mange assosiasjoner over lignende steder med god utsikt. Nå har både Loen og Åndalsnes fått gondolbaner som løfter en opp til utsikt og restauranter.
Best husker jeg turen opp til restauranten på toppen av sveitsiske Schilthorn, på 3.000 meters høyde. Der hadde vi champagne-frokost. En utrolig opplevelse.
Nevnte steder har gondoler opp til toppen og til restaurantene. Her er det kjørevei, da er det viktig med en god og trygg transport hjem til hytta eller boligen etter besøket. Det må være mulig med drosje slik at alle kommer seg trygt hjem. Her kan en ikke feile. Mange snakker om dette.
Man kan heller ikke feile på prisene. Prisen må ikke være høyere enn at det frister å komme tilbake. Her må man finne en fin balanse.
Når vi vandrer i og utenfor bygget, gjenstår ferdiggjøring av uterestauranten. Den skal strekkes fra en halvmeter til halvannen meter utenfor bakkenivå før glassrekkverket kommer opp. I tillegg skal det mures et bed på forsiden av restauranten for å dekke betongen. Deretter kommer det beplanting her. Ellers viser kobberbeslagene og rennene godt igjen.
Regnværet har gjort bra den siste tiden for at lyngen på taket skal sette seg og vokse. Torfinn måtte vanne de første dagene etter at det var lagt.
Her kommer hovedrestauranten.
Innendørs skal golv legges i restauranten. Da skal det tas hensyn til akustikken i rommet. Lamper skal på plass. Og i kjøkkenet er det mange detaljer som gjenstår.
Murer Jan Brage har satt opp en flott peis i «Skjenkeståvå». Vinduene inn til dette rommet får smijern mellom glassene.
Flott peis i «skjenkeståvå».
I kjelleren kommer «Bjødnahålå» med en lukket spiseplass for 16 gjester. Her er det også peis som gjør at det blir et trivelig og trygg «etelokale». I taket er det canadisk panel som er over 200 år gammelt.
De 230 kvadratmeter i kjelleren består av en rekke spesialrom som kjøl- og fryse-rom. Også lokaler for de ansatte.
Hovedetasjen er på 450 kvadratmeter. Utenfor mot sør, i en god solkrok, kommer det en utsøkt uterestaurant med 80 sitteplasser. Prospektet er utviklet og utvikles sammen med Njål Østerhus og Tor Sigve Vik i Sinneshyttå. Østerhus har totalentreprise for prosjektet.
Inngangspartiet møter deg med en laftekasse.
I inngangspartiet er det bygget en laftekasse, som er oppført av den lokale tømmermannen, Øyvind Moen.
Bygget bæres av limtredragere. Søylene er i kjerneved. De kommer fra Skjåk.
Byggeleder Egil Ravndal hos Østerhus sier at det er et spesielt bygg i tre, som kommer i en meget røff stil. Han har aldri vært med på oppføring av bygg i slike dimensjoner.
30 millioner kroner er budsjettet for dette prosjektet. Landemerket på Hoppmannsknuten glir godt inn i terrenget. Nå gleder vi oss til bygget blir ferdig og klar til bruk. Sirdal trenger et herskapelig bygg av denne klassen. Her er det ikke spart på noe verken i bygget eller innredningen. Det oser kvalitet fra første møte når du trør inn i laftekassen.
Panelet i taket er over 200 år gammel canadisk materiale.
