Tempoet i det grønne skiftet skyter fart. Ny industri skal etableres og elektrifiseringen av samfunnet går stadig hurtigere. For å møte denne utviklingen planlegger Statnett investeringer i transmisjonsnettet frem til 2030 i området 60-100 milliarder.
Det grønne taktskiftet konkretiseres i svært mange søknader fra næringslivet som vil etablere ny grønn industri over hele landet. Størst aktivitet ser vi langs kysten av Vest- og Sørlandet, samt indre deler av Vestfold, Telemark og Nordland. De siste to årene har Statnett behandlet nær 11 000 MW økt volum, der omtrent alt er knyttet til nytt strømforbruk.
– Det grønne taktskiftet er her. Det betyr at vi må øke tempoet og sikre at nettet er klart for en forbruksvekst frem til 2050 som kan bli på opp mot 220 terawattimer, mot 140 TWh i dag. Våre planer for de neste ti årene innebærer et solid løft og legger til rette for en omfattende satsning på elektrifisering og bærekraftig verdiskaping i hele landet, samtidig som vi oppgraderer aldrende nett, sier konsernsjef Hilde Tonne i Statnett.
Utfallsrommet er stort fordi det er en usikkerhet knyttet til hvor stort forbruket faktisk vil bli. Det vi vet sikkert, er at vi må gjøre mer fram mot 2030 og at vår gjennomføringsevne må øke, forklarer Tonne.
Konsernsjef Hilde Tonne i Statkraft.
Vi skal øke tempoet i nettutviklingen for å legge til rette for elektrifisering og grønn verdiskaping, samtidig som vi opprettholder høy forsyningssikkerhet. Det krever helhetlige planer på tvers av nettnivåer og i godt samarbeid med kunder og de regionale aktørene.
– Vi legger om på hvordan vi planlegger nettet. Vi kan ikke lenger planlegge ett og ett tiltak. Derfor innfører vi nå helhetlige områdeplaner som koordinerer behovene for økt kapasitet, fornyelse og vedlikehold, samt markeds- og driftstiltak. Områdeplanene skal vise veien mot fremtidens bærekraftige verdiskaping og samfunn basert på nullutslipp, sier Hilde Tonne.
Det grønne taktskiftet krever også myndighetsprosesser som legger bedre til rette for nettutvikling, og at andre netteiere gjør nødvendige investeringer. Statnett vil være tydelige på hvilke tiltak vi mener må til for å oppfylle det grønne taktskiftet, og hvordan vi vil forbedre egne prosesser for å sikre en effektiv utvikling.
– Det store trykket på å knytte til nytt forbruk utfordrer nettkapasiteten i flere områder. På kort og mellomlang sikt blir det avgjørende at vi i samarbeid med kraftbransjen får til å utnytte systemet på en god måte gjennom system- og markedstiltak, inntil vi får på plass tiltak som øker nettkapasiteten, sier Tonne.
Vi planlegger for havvind innen 2030
En stor økning i kraftforbruket vil etter hvert kreve økt produksjon av fornybar kraft. Myndighetene har åpnet for utbygging av havvind i flere områder i norske havområder. Det vil kreve tilknytning og forsterkning av nettet på land og utbygging av nett til havs. Statnett er tildelt rollen som systemansvarlig til havs, og forbereder også en eventuell utbygging av havnett.
– Utviklingen til havs må sees i sammenheng med utviklingen på land. Det er bred enighet mellom aktørene i bransjen at hybridforbindelser er nødvendig for at havvindutbyggingen skal være lønnsom. Vi planlegger for at én forbindelse som knytter havvind til land både i Norge og til et annet land skal kunne være ferdig innen 2030, avslutter Tonne.
