Bygdejakten i Sirdal opprettholdes, med sosialt treff på Kvæven og trekning av årets jaktkort. Trusselen om at Sirdal kommune skulle overta styringen, med modernisering og digitalisering av administrasjonen og trekningen, ble avvist i Sirdal kommunestyre.
Saken kom opp til behandling tidligere i år da Erik Endrerud (ap) ønsket en sak hvor det formaliseres vedtekter/instrukser for bygdejakten til kommunestyret, samt viser hvordan jakten praktiseres i andre kommuner.
Foto: Helge Tonstad (til venstre) og Jon Uleberg ledet trekningen på Kvæven 16. juni i år.
Jaktterrenget for bygdejegerne.
Thor Jørgen Tjørhom (sp) mente det ikke var stemning for noe nytt og fancy med digitalisering av dette oppdraget. Her er det ønskelig å beholde tradisjonen med trekning på Kvæven. Da møtes de og kan fortelle noen gode historier, samtidig som noen får en happening med å vinne i trekningen.
Terje Moen (h) ville også opprettholde dagens ordning.
Ordfører Jonny Liland (ap) dro historikken tilbake til stortingsmelding 57 omkring bygdejegerordningen. Om rettigheter til allmenheten. Dette praktiseres i Valle og Bykle. Han foreslo at kommunestyret velger et styre på fem medlemmer og valgkomiteen settes i sving. Han anmodet om at Jon Uleberg (h) som har ledet arbeidet de siste årene, blir med i styret.
Det nye styret skal komme opp med nytt reglement for bygdejaktordningen. Kommunen kan stille som sekretariat.
Jon Uleberg (h) kunne ikke skryte nok av den gode rekrutteringen, spesielt ungdommer, som deltar i jaktmiljøet. Det må beholdes og han ville at engasjerte mennesker kommer med i styret. Ikke politikere. Han syntes det var litt dramatisk at kommunestyret skulle velge styre. Hvorfor ikke overlate dette til TLM.
Vedtaket ble at kommunestyret skal velge fem medlemmer for bygdejaktordningen. Det legges opp til to-års-perioder, slik at en får rullering av medlemmene i styret. Kommunen stiller med mannskap til sekretariat. Styret utarbeider vedtekter som vedtas i kommunestyret.
Helge Tonstad gikk rundt og fikk jegerne med til å trekke.
Historikk
Ordninga med bygdejakt i Njardarheim vart innført av styret for Njardarheim Veidemark etter 2. verdskrig. I høve St.meld. nr. 11 (1957) om Statens eigedom Njardarheimen, tok styret utgangspunkt i at avkastninga frå fjellet naturleg høyrde folket i fjellbygdene til. Styret la seg på ei linje der utgifter til administrasjon og vedlikehald i hovudsak skulle dekkast gjennom økonomisk utnytting av sportselementet i jakt og fiske og utleige av sauebeite, medan bygdefolket skulle få tilgang til jakt, fiske og beite til rimelegast mogeleg pris.
Det var delte meiningar om kva ein skulle gjera med Njardarheim Veidemark etter krigen. Det vart, mellom anna, diskutert om eigedomen burde leggast inn under fjellova og nyttast på same måte som statsallmenningar til gagn for innbyggjarane i dei tilgrensande bygdene. I stortingsmeldinga i 1957 orienterte regjeringa Stortinget om at Landbruksdepartementet hadde kome fram til at staten burde bli sitjande som eigar av fjellområdet udelt. Slik ein såg det, var hovudføremålet med eigarskapet
Dagens ordning
Statskog SF tilbyr årleg ca. 30 % av valdet SE-Njardarheim sine fellingsløyve til innbyggjarar i Bykle, Valle, Sirdal og gamle Forsand til ein noko redusert pris. Dette vert gjort for å sjå til at det er ei rimeleg fordeling mellom innanbygds- og utanbygdsbuande jegerar. Ordninga er forankra i Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet si forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsgrunn utenfor statsallmenning.
