1. juledag var det høytidsgudstjeneste i Tonstad kyrkje og sokneprest Christiane Krahner holdt preken som vi gjengir her:
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Et menneske sto fram, utsendt av Gud. Navnet hans var Johannes. Han kom for å vitne. Han skulle vitne om lyset, så alle skulle komme til tro ved ham. Selv var han ikke lyset, men han skulle vitne om lyset. Det sanne lys, som lyser for hvert menneske, kom nå til verden. Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, men verden kjente ham ikke. Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham. Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud.
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Johannes 1,1-14
Kjære menighet.
Har du hatt en god jul? Slik kommer vi til å spørre hverandre i løpet av de neste dagene, spesielt fordi også denne juletiden er sterkt preget av pandemien. Hva vil dere komme til å svare?
Kanskje puster dere dypt inn og svarer «Hvor skal jeg bare begynne? Det skjedde ganske mye.» – det var forhåpentligvis mye godt-
Hvor skal vi bare begynne å fortelle? Skal vi begynne med juleaften eller allerede med adventstiden? Hvor skal vi begynne?
Det er et viktig spørsmål vi har når vi skal fortelle en historie.
Også evangelistene som skulle skrive den store fortellingen om Jesus har sikkert hatt mange tanker om hvor de egentlig skulle begynne. En sier: Jeg starter historien om Jesus der han først viste seg offentlig sammen med døperen Johannes, ved dåpen hans.
Den neste sier: Jeg begynner der Gud først lover noe til sitt folk: med Abraham.
Den tredje sier: For meg går historien om Jesus tilbake til det første mennesket, til Adam.
Til slutt går den fjerde, evangelisten Johannes, et stort skritt lenger tilbake:
Han sier: Hvor ellers skal historien om Jesus begynne enn helt i begynnelsen, før verden ble skapt?
«I begynnelsen …»!
Slik begynner bibelen: I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.
Det er dit Johannes inviterer oss til å se i dag hvis vi vil forstå Betlehem, krybben og barnet.
Tenk, vi sitter på kinoen og ser på hele bibelen som en film, men i dag får vi med oss 3-D brillene. Det er det Johannes inviterer oss til, å oppdage en ny dimensjon som forteller oss at Jesus var med i fra begynnelsen av.
I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv, og livet var menneskenes lys.
Johannes strekker seg veldig langt.
Han strever med å finne på ord for å beskrive det ingen kan beskrive, ingen kan fatte – men som allikevel må sies:
Han som ble født i krybben – han er den alt begynte med.
Babyen som ble født – det er den som var der før noe annet var der.
Dette lille menneskebarnet, med armer og ben, med navlestreng, fra sin mor – det er den som skapte himmel og jord, hele universet og holder det i sine hender.
Det er noe mystisk som trekker seg gjennom hele evangeliet når Johannes prøver å finne ord for det ufattelige. Hvem er Gud og hvem er Jesus? Hvorfor ble Jesus født? Johannes prøver å nærme seg dette mysteriet, men oftest antyder han det bare, det forblir spennende fram til slutt hvor akkurat den vantroende Tomas sier det rett ut: «Min Herre og min Gud!»
Her blir Johannes enstydig, endelig. Her, i det menneske Jesus, finnes Gud som var, er og blir fra evighet til evighet og som omfavner alt, hele sitt skaperverk, liksom hele universet. Gud er alt i alt, fortid, nåtid og framtid og han gjennomtrenger alt han skaper.
Hvorfor det er så vanskelig å snakke om Gud, skrev den tyske teologen Karl Barth om : «Jeg kan ikke snakke om Gud. For når jeg snakker om noe, ser jeg på det fra utsiden. Og det fungerer ikke med Gud. For ingenting er utenfor Gud, som skapte alt. Så jeg kan ikke snakke om Gud med mindre jeg tror. Med mindre jeg er involvert.»
Derfor ble Jesus født. Siden Jesus ble født i Betlehem, har vi anledning til å skjønne at det finnes ingenting i livet vårt som ikke er involvert i Guds lys. Siden Gud har fått et ansikt i Jesus har alle mulighet til å oppdage hvem Gud er. Her kan vi forstå hva vi er involvert i.
På denne bakgrunnen forstår jeg også de siste setningene av dagens evangelium:
Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
Gud blir menneske – et ekte menneske, med alt som hører til.
Det inkluderer mye.
Mennesker er langt i fra å være perfekte. Mennesker er kjærlige og grusomme, mennesker er lumsk og barmhjertig, og det kunne det tilføres mye mer til.
Da blir det ett viktig spørsmål igjen: Når jeg ser på oss, når jeg ser på meg selv, må jeg bare spørre:
Hvorfor, Gud, gjør du det? Så mye stress, så mye krangel, ja, også mye vakkert, men langt i fra god og perfekt.
Hvorfor oss? Hvorfor meg?
Det svarer Johannes også på i sitt evangelium: Fordi han elsket oss så mye. Gud er kjærlighet og denne kjærligheten er ubetinget og grenseløs.
Noe slikt skrives raskt, men hvordan kan vi skjønne at det stemmer?
Også derfor ble Jesus menneske. For å vise denne kjærligheten og for å understreke at den gjelder alle og ikke bare noen utvalgte. Det er faktisk en menneskerett å få oppleve kjærlighet. Bare på denne måten har vi en sjanse til å skjønne hvem Gud er og hvor mye vi er verdt, hvor mye kjærlighet vi har i oss og hvor mye vi er involvert i Guds store mysteriet som bare kan fattes hvis vi ser på Jesus. Ordet, ble menneske, et ekte menneske av kjøtt og blod som lærte oss at Gud er oss mye nærmere enn vi har en forstilling om, og hvor mye vi er involvert i hans kjærlighet og hvor store evner vi har til å gi den videre. Det er ikke bare koronaviruset med alle sine varianter, som kan smitte på, kjærlighet kan det også med en mye bedre effekt, og det finnes ingen vaksine som kan stoppe den.
«Har du hatt en god jul?» «Ja, det hadde jeg. Fordi jeg vet at Gud har en god plan og jeg er involvert.»
