«Inntektssystemutvalget vil svekke kommunenes inntekter fra lokale naturressurser. Det er et særdeles dårlig forslag – når målet er å bygge ut mest mulig fornybar kraft» skriver avisen Nationen etter at Inntektssystemutvalget fremla sin rapport mandag. LVK (Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar) stiller seg bak dette utsagnet.

• Dette er en fryktelig dårlig plan for de kommuner som må ofre store naturressurser i det grønne skiftet, sier Jonny Liland, ordfører i Sirdal kommune, til Sirdalmedia etter så vidt å ha fått med seg grovskissen i planen.
• Storsamfunnet må se hvilke store naturressurser som ofres når målet er å bygge ut mest mulig fornybar kraft. Vi har sett hvordan lokalbefolkningen har reagert på vindmølleutbyggingen.

Fryktelig dårlig plan, sier ordfører Jonny Liland.

Inntektssystemutvalget overleverte mandag til kommunal- og distriktsministeren NOU 2022:10 om endringer i prinsippene for fordeling av inntekter mellom kommunene. Utvalget foreslår at kommunenes inntekter fra konsesjonskraft, havbruksfond og eiendomsskatt på kraftanlegg, vindkraft, kraftnett og ilandføringsanlegg utjevnes mellom kommunene ved en fordeling av slike inntekter på hele kommunesektoren. Utvalget begrunner forslaget med at det vil gi likere inntekter mellom kommunene.

Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar – LVK- og landets vindkraftkommuner- LNVK- reagerer sterkt på utvalgets forslag. Norge står foran store omstillinger til et mer bærekraftig samfunn, og Parisavtalen forplikter oss til kraftig omlegging av vår energibruk fra fossile til fornybare energikilder. Mer vannkraft og mer vindkraft på land er en avgjørende forutsetning for at vi skal lykkes med det Grønne skifte. Regjeringen har gjentatte ganger understreket betydningen av at berørte kommuner gir sin tilslutning til den fornybarsatsingen vi står foran, og har i Hurdalsplattformen nedfelt at disse kommunene skal få «mer igjen» for å avstå enda mer av sine naturressurser til storsamfunnet.

• Vi ser utvalgets forslag som et angrep på denne politiske retningen når utvalget foreslår å fordele dagens kraftinntekter til hele kommunesektoren, slik at kommuner som har sine naturverdier i behold skal motta deler av de verdier andre kommuners naturverdier gir grunnlag for. – En slik endring gir heller disinsentiver til vertskommuner som står foran ytterligere vind- og vannkraftanlegg med uunngåelige naturinngrep til følge.

Vannkraftkommunene bidrar allerede til den samlede kommunesektoren med sin naturressursskatt, hvor om lag 1 milliard kroner i dag overføres fra vertskommunene til hele kommune- Norge.

Utvalget foreslår videre at eiendomsskatt på kraftanlegg og ilandføringsanlegg inndras for fordeling til hele kommunesektoren, mens eiendomsskatt på boliger skjermes fra slik utjevning.

Forslaget innebærer at byenes eiendomsskatt skjermes mot utjevning, mens distriktskommunenes eiendomsskatter inndras.

• Maken til klima- og distriktsfiendtlig forslag skal en lete lenger etter, uttaler LVKs leder Jon Rolf Næss. Vannkraftkommunene har i mer enn hundre år gitt sine naturverdier til storsamfunnet, og har som motytelse mottatt en rimelig og rettferdig andel av den verdiskapingen våre naturressurser gir grunnlag for. Mer vannkraft og vindkraft er helt avgjørende, alle vet det, regjeringen har understreket det, og så mener utvalget at distriktenes andel av dette skal reduseres. -Her blir det bråk, men jeg har tillit til at regjeringen snarest minner om sine løfter fra Hurdalsplattformen.

Pressemelding fra Inntektssystemutvalget

Inntektssystemutvalget overleverte mandag sin utredning om inntektssystemet for kommunene til Kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik. Utvalget har foretatt en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet for kommunene, og legger i denne utredningen fram sine vurderinger og forslag til endringer. Utvalget mener dagens inntektssystem i hovedsak fungerer godt, men foreslår noen endringer blant annet knyttet til kommunenes skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og utjevningen av kostnadsforskjeller mellom kommunene.

Utvalget ble nedsatt i mai 2020, og fikk et bredt mandat om å gå gjennom inntektssystemet for kommunene, vurdere dagens system og komme med forslag til utforming av inntektssystemet. Utvalget har arbeidet med disse spørsmålene i to år, og har i løpet av arbeidet mottatt en rekke innspill fra kommuner og andre. Utvalget legger fram en utredning som hele utvalget står bak, og de ulike forslagene fra utvalget må ses i sammenheng.

Utvalget mener dagens inntektssystem i hovedsak fungerer godt. Det er imidlertid flere år siden forrige helhetlige revisjon av inntektssystemet, og systemet bør gjennomgås med jevne mellomrom. Utvalget har i sitt arbeid lagt vekt på at inntektssystemet skal sørge for at kommunene settes i stand til å tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere, og anbefaler flere endringer som i sum kan bidra til dette.

Skatt

Skatteinntekter utgjør over halvparten av kommunenes frie inntekter, og er skjevt fordelt mellom kommunene. Etter utvalgets vurdering fungerer dagens ordning for utjevning av skatteinntekter godt, og gir en betydelig omfordeling mellom kommunene. Utvalget mener at skatteinntekter fortsatt bør utgjøre en betydelig del av kommunenes inntekter, men at det bør gjøres noen endringer i skatteelementene for å oppnå en jevnere fordeling og et mer stabilt skattegrunnlag.

Kommunene har i dag blant annet inntekter fra formuesskatt og utbytteskatt, som begge er ujevnt fordelt og kan variere relativt mye fra år til år. Utvalget mener at formuesskattens del av kommunenes inntekter bør reduseres, samt at det bør vurderes å utforme et skattegrunnlag som ikke, eller i mindre grad, inneholder skattepliktig utbytte.

Mange kommuner har i dag høye inntekter fra vannkraft, havbruksfond og eiendomsskatt på kraft- og petroleumsanlegg. Disse inntektene inngår ikke i dagens utjevning av inntekter, og skaper store inntektsforskjeller mellom kommunene. Utvalget mener at mottakerkommunene fortsatt skal sitte igjen med en betydelig del av disse inntektene, men at flere av disse inntektene bør omfattes av en moderat utjevningsordning mellom kommunene.

Utvalget ble i et tilleggsmandat bedt om å vurdere om dagens system for inntektsutjevning er forenlig med kommunenes mulighet til å sette skattesatser på inntekts- og formuesskatten som er lavere enn maksimalsatsen. Utvalget mener primært at skattesatsene for skatt på inntekt og formue bør være faste satser, og at kommunene ikke bør ha mulighet til å endre disse. Dersom kommunene fortsatt skal ha muligheten til å sette ulike skattesatser, mener utvalget det må sørges for at kommuner som reduserer satsen ikke får kompensasjon for dette.

Utgiftsutjevning

Gjennom utgiftsutjevningen utjevnes variasjoner i kommunenes kostnader ved å tilby kommunale tjenester. Utgiftsutjevningen er svært viktig for at alle kommuner skal settes i stand til å tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere, og utvalget mener at det fortsatt bør være full utjevning av ufrivillige kostnadsforskjeller mellom kommunene.

For at utgiftsutjevningen skal være mest mulig treffsikker, må kriteriene og vektingen av dem oppdateres jevnlig. Utvalget har foretatt en gjennomgang av alle sektorene som i dag er omfattet av utgiftsutjevningen, og foreslår noen endringer i kriterier og vekting i tråd med oppdaterte analyser av variasjonene i kommunenes utgifter. Utvalget peker imidlertid på at det er svakheter ved det tilgjengelige datagrunnlaget på grunn av koronapandemien og kommunesammenslåinger, og at analysene derfor bør oppdateres når nye data foreligger.

Regionalpolitiske tilskudd

Etter utvalgets vurdering er de viktigste regionalpolitiske virkemidlene i inntektssystemet inntekts- og utgiftsutjevningen. I tillegg til disse ordningene er det i dag fem regionalpolitiske tilskudd.

Utvalget mener at det fortsatt er behov for noen regionalpolitiske tilskudd i inntektssystemet, men at omfanget av slike tilskudd bør begrenses, og i større grad målrettes mot kommuner med særskilte utfordringer. Utvalget anbefaler å videreføre dagens to distriktstilskudd, med noen justeringer, og at det gis et særskilt tilskudd til kommuner som er sentre i sin landsdel. Utvalget anbefaler å avvikle dagens regionsentertilskudd og tilskuddet til kommuner med særlig høy befolkningsvekst.

Andre forslag

Utvalget legger vekt på at mest mulig av rammetilskuddet bør fordeles etter de faste kriteriene i inntektssystemet, og foreslår derfor en reduksjon i skjønnstilskuddet og saker som gis med særskilt fordeling. Utvalget mener også av innretningen av det øremerkede tilskuddet for ressurskrevende tjenester bør vurderes endret, slik at ordningen i større grad ser på de totale utgiftene for kommunen, og slik innrettes mer i tråd med prinsippene for inntektssystemet. Utvalget vurderer også at kommuner med mange gjesteinnbyggere ikke bør hensyntas særskilt i inntektssystemet.

Inntektssystemutvalgets utredning: NOU 2022:10 Inntektssystemet for kommunene

Se også pressemelding fra Kommunal- og distriktsdepartementet