Kyrkja i Sirdal arrangerte mandag kveld en annerledes Halloween for barn og voksne i kulturhuset på Tonstad. Det ble mer en vennefest enn utkledde barn med skremmende ansiktsmasker.
Men både små og store gledet seg. Arrangørene hadde laget 13 poster. Etter at Barnekoret innledet sammen med Inger Solveig Høyland, som hadde andakt, var det aktiviteter i kulturhuset og i gymnastikksalen.
Foto: Brigt Elias Tonstad får malt ansiktet.
Barnekoret deltok med flere sanger.
Det var muligheter for ansiktsmaling, lage tegninger, minigolf, kasting på ballonger, figurer og bokser, sammen med skyting på blink, balanse på bom og en rundløype i gymnastikksalen.
Utfordringene og oppgavene var mange. Barna koste seg, og hver deltaker hadde et bingobrett som de klistret bilder på etter hver øvelse. Med fullt brett ble det utdelt «gottepose». Senere ble det fristet med pølser og kaker.
Mye arbeid for arrangørene, men det ble satt stor pris på, alt som var tilrettelagt.
Det var 80 barn og 50 voksne til stede i kulturhuset.
Her er det minigolf for å treffe gresskarhodet.
Stor aktivitet, 13 poster kunne besøkes.
Her er det tre venninner som prøver ansiktet i figurene, fra venstre Vianna Angelica, Tatiana Tonasiova (bak) og Lea Kapusa.
Inger Solveig Høyland, ledet arrangementet. Her viser Madelen Skeie «gotteposen».
Dette er Halloween
Halloween, på norsk allehelgensaften, er en feiring som finner sted på kvelden 31. oktober. På halloween kler barn seg ut i skumle kostymer. Utkledd som for eksempel skjeletter, gjenferd eller monstre, går de i grupper fra dør til dør i nabolaget, ringer på og roper «knask eller knep». Den som ikke åpner, eller ikke vil gi «knask» som godterier eller frukt, blir truet med «knep» og rampestreker.
I katolsk skikk er allehelgensdag en dag for å hedre og minnes de døde. Kvelden før allehelgensdag, altså allehelgensaften, holder de katolske kirkene gjerne en våkenatt (vake). På slike våkenetter var det før i tiden vanlig med en folkelig feiring utenfor kirkene. Feiring på allehelgensaften var påvirket av gamle lokale førkristne skikker knyttet til de døde (fedrekult).
Allehelgensaften kom til USA med innvandrere fra Europa, og utviklet seg videre der. I løpet av 1900-tallet ble halloween en folkelig ikke-religiøs feiring, særlig populær blant barn og unge. Gamle skikker knyttet til døden ble videreført med skrekkblandet fryd, men uten større baktanker. Etter årtusenskiftet har denne amerikanske versjonen kommet tilbake til en rekke land i Europa, også Norge.
Halloween er en karnevalsaktig feiring der vanlige sosiale regler tilsynelatende oppløses for en kveld. På halloween skjer dette ved at barna, utkledd og stikk i strid med vanlig folkeskikk, ringer på dører og truer med knep hvis de ikke får knask. Lignende skikker finner man i svært mange kulturer, et hjemlig eksempel er den skandinaviske skikken med å gå julebukk.
Kilde: Store norske leksikon, SNL.no
