Nærmere 200 mennesker fulgte Torleiv Lye til siste hvilested under begravelsen på Kvævemoen kapell fredag. Sokneprest Christiane Krahner ledet begravelsen. Selve begravelsen fant sted på hans fars fødselsdag.
Krahner talte fra Salme 33. Der står det blant annet:
Bare godhet og miskunn
skal følge meg alle mine dager,
og jeg skal bo i Herrens hus
gjennom alle tider.
- Det er mye vi kan finne igjen i denne salmen som også snakker om Torleiv som gjeter. Vi har nettopp hørt hva slags gjeter han var. En som ikke ville at sauene mangler noe. Det har Torleiv brukt sin kraft, all sin kunnskap og mye kjærlighet på. Han elsket både yrket sitt og sauene han hadde ansvar for. Det var en god kjemi mellom gjeteren og dyr, et tillitsforhold, sa soknepresten.
- Det fantes ingen vei som var for lang, ikke et vær som var for dårlig, ikke en sti som var for vanskelig når det gjaldt å ta seg av og beskytte sauene han hadde ansvar for. Torleiv var den gode gjeteren som gjorde alt han kunne for at sauene hadde det godt. Til og med verset «du dekker bord for meg» minner om han som var så flink til å lage middag på heia.
Så vet vi nok at den gode gjeteren er et bilde på at våre liv – fra begynnelsen til den tilsynelatende slutten og utover det i Guds evighet – er omsluttet av Guds makt og kjærlighet.
Jeg synes at dette bildet blir mer levende og konkret når vi tar Torleiv med i tankene, fremhevet Krahner.
Foto: Torleivs kiste var en naturkiste. Masse blomster pyntet kapellet fint i høstfarger.
Sokneprest Christiane Krahner ledet begravelsen. (Arkivfoto).
- Fra 1997 fram til i fjor høst hadde han hovedansvar for sauene på sommerbeite i Suleskard. Det var sykdommen som stoppet han og gjorde at det ble slutt på det harde, farlige, men høyt elskede livet, sa sokneprest Christiane Krahner i minnetalen, og fortsatte:
- Forteller man om Torleiv, så ser man foran seg en sprek mann som gikk utallige mil, trosset vind og vær og alle slags farer man kan møte på heia, for at sauene skal ha det trygt og godt. Han var en som kunne alt om sauer og var utrolig godt kjent med Sirdalsfjellene. Å være gjeter og heiasjef, det var ikke bare et yrke for Torleiv, det var hans skjebne, det var hans liv, selv om det var farlig og hardt. Det var flere ganger der han knapt kunne redde livet sitt og det var mange dager med regn, kulde, sludd og snø. Allikevel kunne alt det vonde som fulgte med ikke overvinne gleden over og stoltheten av det han holdt på med.
- Når beitesesongen var slutt, tok Torleiv sin personlige sydentur. Den var like usedvanlig som personen Torleiv var, og den betydde at han bestilte et helikopter for en tur over beitene hans slik at han kunne sjekke om det fortsatt var sauer igjen. Å være en av de beste gjeterne var Torleivs livsverk, men han var mye mer enn det. Han elsket naturen, han hadde oversikt over både flora og fauna i fjellene, kjente navn på fuglene og planter.
Han var også veldig god til å fortelle, han var en forteller folk likte å høre på fordi han var så godt kjent med Sirdals historie og hadde selv opplevd mye som var verdt å fortelle videre, sa soknepresten og avsluttet:
- I dag må vi ta farvel med en stor gjeter som satte sine spor og som vil bli husket av mange.
