Statnett vil i årene frem til 2030 investere 60-100 milliarder kroner for å forsterke det sentrale strømnettet. Investeringene vil bidra til det grønne taktskiftet med betydelig elektrifisering av samfunnet.
Statnett offentliggjør i dag oppdatert investeringsplan for 2022, med status for planlagte, pågående og fullførte nettprosjekter. Frem mot 2030 planlegger Statnett å investere 60-100 milliarder i nettanlegg. De neste fem årene forventer vi en rask vekst i investeringsnivået, blant annet på grunn av flere stasjonsprosjekter og planlegging av større ledningsprosjekter. Økt etterspørsel av kraft vil sammen med den varslede utbyggingen av havvind forsterke behovet for nettforsterkninger mot slutten av tiåret og utover 2030-tallet.
De siste årene har Statnett og de regionale nettselskapene opplevd en dramatisk vekst i forespørsler etter tilknytning til kraftnettet, primært fra forbruksaktører. Ledig kapasitet til forbruk i dagens transmisjonsnett og fra pågående prosjekter under planlegging og gjennomføring er i stor grad reservert og nettet er fullt mange steder.
- Dette har vært et krevende år for norsk kraftforsyning. Høye kraftpriser og stram kraftsituasjon i sør, store prisforskjeller og begrenset nettkapasitet til nye tilknytninger synliggjør et behov for økt tempo i nettutviklingen og utbygging av mer kraftproduksjon, sier konserndirektør Gunnar Løvås i Statnett.
- Norge har dårlig tid hvis vi skal sikre god forsyning, nå våre klimamål og samtidig legge til rette for ny næringsvirksomhet basert på fornybar energi. Kraftsystemet må settes i stand til å levere mer kapasitet langt raskere enn hva vi trodde for bare få år siden. Derfor vil vi i tiden fremover investere stort i strømnettet, sier Løvås.
Foto: Bygging av fjordspenn over Lysefjorden.
Grønt taktskifte med betydelig elektrifisering.
Hastigheten må opp
Statnetts strategi, Det grønne taktskiftet, legger til grunn en storstilt omlegging av kraftsystemet i årene som kommer. Norge har dårlig tid hvis vi skal nå våre klimamål og samtidig legge til rette for ny næringsvirksomhet. Kraftsystemet må settes i stand til å levere mer kapasitet langt raskere enn hva vi trodde for bare få år siden.
I 2021 investerte Statnett ca. 4,4 milliarder i ny kapasitet og reinvesteringer. Samme år satte vi i drift flere store prosjekter, bl.a. ble NordLink-kabelen til Tyskland satt i ordinær drift mens NSL-kabelen til Storbritannia ble satt i prøvedrift.
Utbyggingen av nettet legger til rette for økt verdiskapning langs kysten og i områder med stort kraftforbruk, reduserte prisforskjeller og styrket forsyning rundt de store byene. I tillegg til å legge til rette for nye tilknytninger over hele landet, oppgraderer Statnett alle de store transportkanalene til 420 kV spenningsnivå. Det legger til rette for økt kapasitet mellom ulike regioner.
For å møte forbruksveksten i Norge og opprettholde konkurransedyktige kraftpriser, er det også behov for økt kraftproduksjon. Utover havvind er det få konkrete planer om økt produksjon av kraft, og Norge vil sannsynligvis få et kraftunderskudd innen tilstrekkelig ny produksjon er på plass. Regjeringen har lagt frem ambisiøse planer for utbygging av havvind, og Statnett forventer økt aktivitetsnivå for å legge til rette for tilknytning av havvind og utvikling av havnett. Kostnader til utbygging av havnettet inngår ikke i investeringsbeløpene som omtales i oppdatert investeringsplan.
Endring i fremdrift og kostnader siden 2021
Statnett har nå flere prosjekter enn noen gang. Det er mange prosjekter som er under planlegging og antallet prosjekter som realiseres vil øke de neste tre årene. Det er størst aktivitet i Nord-Norge, Bergensområdet og Haugalandet, samt Oslo, Akershus og Østfold. Dette er også de områdene hvor vi ser flest avvik på kostnad og tid sammenlignet med Nettutviklingsplanen 2021. Avvikene oppstår som følge av lang saksbehandlingstid hos myndighetene og utfordringer i leverandørkjeden på grunn av krigen i Ukraina og ettervirkninger av pandemien. Dette driver opp både tidsbruk og kostnader. Ved siden av dette er også saksbehandlingstid en utfordring for fremdriften.
- I tillegg til en negativ utvikling over tid for saksbehandlingstiden hos myndighetene, så har vi det siste året hatt en kø av saker som venter på saksbehandler hos NVE. Enkelte saker har ligget nærmere ti måneder i kø. Vi forventer nå at det vil bli tatt grep fra NVE, særlig sett i sammenheng med anbefalinger fra Strømnettutvalget, som vil løse denne situasjonen både på kort og lang sikt, sier Løvås.
Veien videre
Statnett utarbeider nå områdeplaner for 10 regioner og gjennomfører regionale dialogmøter som en videreutvikling av dagens planer og prosesser. Hver plan definerer et strategisk målbilde i et 20-årsperspektiv med nødvendige tiltak, fordelt på ulike trinn, for å møte behovene i området.
- Vi dekker nå systematisk hele landet med større involvering eksternt, blant annet gjennom regionale dialogmøter, der kunder, nettselskaper og myndigheter deltar. Planene vil bidra til at vi kan gi større forutsigbarhet for kunder som ønsker økt kapasitet, og legge til rette for en mer effektiv realisering av prosjektporteføljen. Områdeplanene vil være et viktig underlag når konsesjonssaker skal behandles og sendes på høring, forteller Gunnar Løvås.
I 2022 gjennomfører vi dialogmøter i de ulike regionene, og inviterer myndigheter, politikere, bransje, og interessenter. I løpet av 1. kvartal 2023 vil første utgave av samtlige 10 områdeplaner være klare.
Statnett har tidligere både publisert en Nettutviklingsplan og en System- og markedsutviklingsplan, sist i 2021. Mye av innholdet i disse planene vil nå bli samlet i et felles plandokument som vi har gitt navnet Systemutviklingsplan. Målet er en mer helhetlig fremstilling av Statnett planer for utviklingen av kraftsystemet. Områdeplanene er en sentral del av dette.
Systemutviklingsplanen vil bli publisert 1. november 2023. Den offentlige prosessen starter med Nasjonalt kraftsystemmøte 8. desember 2022.
