Grubbå varde i Fidjelandsheiene har denne uken blitt fredet sammen med 37 oppmålingsobjekter, som samlet representerer historien om oppmåling og kartfesting av Norge i snart 250 år.
Kulturminner i landsverneplanen for Kartverket fredes gjennom forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (SKE-forskriften). Landsverneplanen til Kartverket viser statens rolle for oppmåling og kartfesting av Norge.
- Denne fredningen er litt annerledes enn de vi pleier å gjøre. Her freder vi ikke bare objekter, men også et øyeblikksbilde av en vitenskap. Vi freder noe som bokstavelig talt har satt Norge på kartet, sier riksantikvar Hanna Geiran.
Synliggjør Norges kart- og oppmålingshistorie
I dag er vi vant til å bruke mobiltelefonen for å finne veien i byer eller ut på tur. Dette tar vi som en selvfølge. Men før det fantes satellitteknologi, GPS-mottakere kombinert med elektronisk målebok og programvare, ble landmåling utført med Teodolitten, som er en vinkelmålende siktekikkert. Kartverkets landmålere hadde en svært fysisk jobb som sendte dem til fots på kryss og tvers gjennom landet. De gikk på ekspedisjoner i ukjent terreng, i sekken bar de oppmålingsutstyret og når dagen var over slo de opp teltet der de måtte være.
– Ved å frede de fortsatt synlige sporene etter datidens landmåling bevarer vi og synliggjør Norges kart- og oppmålingshistorie. Vi takker alle som har vært involvert i å bygge disse vardene og slå inn de små boltene. Og selv om de ikke har like stor praktisk betydning som landmålingselementer i dag, så håper vi at du merker et sus av historien når du tar en tur opp mot en varde og nyter utsikten, sier riksantikvaren.
Kulturminner fra Lindesnes i sør til Vadsø i nord
Et fellestrekk ved de nasjonale oppmålingsobjektene er at de består av varder og små bolter i terrenget. Disse befinner seg fra Lindesnes i sør til Vadsø i nord. Vardene er steinkonstruksjoner, plassert på en høyde med god utsikt. Vardene brukes gjerne også som turmål. I dag har disse oppmålingsobjektene blitt erstattet av permanente geodetiske basestasjoner, som er spredt rundt omkring i hele landet. Disse stasjonene samler inn satellittdata hele tiden.
Nasjonale verdier
Denne fredningen støtter opp under geovitenskapens historie og oppmålingen av Europa, som fikk sin internasjonale anerkjennelse som en vitenskapelig bragd da Struves meridianbue ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005. Fire målepunkter på meridianbuen ligger i Finnmark, og Meridianstøtten på Fuglenes i Hammerfest er endepunktet til Struves meridianbue når oppmålinger ble avsluttet i 1852. Sammen med de andre fredede objektene utgjør disse viktige bidrag til nasjonal kartleggings- og oppmålingshistorie.
Om fredningen
Et fellestrekk ved oppmålingsobjektene til denne sektoren, er at de består av varder og små bolter i terrenget. Vardene er oftest en steinkonstruksjon, plassert på en høyde med fin utsikt. Vardene brukes gjerne som turmål. Det som kanskje få vet om, er at vardene markerer trigonometriske punkter som ble brukt i kartfestingen av Norge.
Vardene, de tilhørende små boltene og basisene representerer punkter i terrenget som i sin helhet dannet grunnlaget for bokstavelig talt å ha satt Norge på kartet.
Ved hjelp av fly, laser og satellitter er nye målemetoder tatt i bruk, og vardene og boltene blir ikke lenger brukt. Ved å bevare disse tar vi vare på Norges oppmålingshistorie, og inviterer samtidig til fine turopplevelser.
Grubbå
Omfang: Fredningen omfatter en varde, en firkantbolt og to sikringsbolter av kobber. Fredningen inkluderer hovedelementer som konstruksjon, form og materialbruk.
Formål: Formålet med fredningen er å bevare Grubbå varde som et kulturminne representativt for den statlige oppmåling av Norge. Formålet er å sikre bevaring av elementer knyttet til vardens
opprinnelige funksjon.
Begrunnelse: Grubbå varde er et viktig trigonometrisk punkt brukt i kartlegging og oppmåling av Norge siden 1850/1853. Grubbå varde er et førsteordenspunkt i det landsdekkende førsteordensnettet. Varden er trolig fra 1919.
Førsteordensnettet skulle danne grunnlag for all oppmåling i ulik målestokk i Norge. Det består av
flere hundre punkt med siktlinjer til hverandre. I nettet måler man lange avstander meget nøyaktig
ved hjelp av triangulering, som er avstandsmåling ved hjelp av kjente lengder og vinkler i
trekanter. Førsteordensnettet ble erstattet av det moderne stamnettet, som ble målt opp med GPS-teknologi mellom 1994-1997.
Foto: Grubbå varde i Sirdal er nå fredet. Foto: Per Magne Sinnes.
Vedlegg nr. 28.30
Kilde: Riksantikvaren og Statens Kartverkide 2
Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer
Kapittel 28- Fredete eiendommer i landsverneplan for Statens Kartverk
