Da Sirdal kommunestyre torsdag skulle behandle bosetting av flyktninger for 2023, blusset debatten opp. Siri Fidjeland (Sp) fremmet Per Øyvind Grimsby (V) sitt forslag fra utvalget for oppvekst og levekår om å motta 30 flyktninger. Innstillingen fra formannskapet var 20. NAV hadde foreslått 10.
Dermed ble det full sprik, men Fidjeland henviste til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDI) som anmodet Sirdal om å bosette 30 flyktninger for neste år.
Etter gruppemøter kom Arbeiderpartiet med forslag om bosetting av 50 flyktninger samlet for 2022/2023. Dette fikk flertall med 12 stemmer, mens Fidjeland sitt forslag fikk 7 stemmer (Sp, Krf og V).
Rolv Guddal (Ap) ville heller heve tjenestenivået framfor å øke kapasiteten. Han syntes det var fristende, men var redd for at kommunen ikke hadde nok ressurser.
Fidjeland var ikke enig med Guddal og mente det var ressurstilgang. Isak Liland (H) ville gjerne ha løypemeldinger om hvordan det gikk med dagens flyktninger.
Fidjeland sa det var mye jobb fra både frivillige og ansatte. De har fått til mye, men det er mange som sliter hvis de ikke kan engelsk.
Sirdal vedtok i mars å ta imot inntil 30 flyktninger i år. Pr 21. november har det kommet 21 flyktninger, men ved årets slutt skal det være bosatt 29 ukrainske flyktninger. Det har vært en fordel å bosette puljevis gjennom året.
Med flyktningene følger det en del utfordringer, spesielt tilgang på boliger, kollektivtilbud og kapasitet i voksenopplæringen.
Kommunedirektør Aud Sunniva Fuhrs erfaringer:
Sirdal hadde ikke bosatt flyktninger siden 2016. Det har derfor måttet bygges opp og organiseres et apparat igjen. Samarbeidet med NAV, som har ansvar for bosetting, fungerer godt. Det har vært fornuftig å ha en flyktningekoordinator (60 % engasjement) og en tverrfaglig arbeidsgruppe i kommunen.
Frivillige lag og foreninger gjør en meget god integreringsinnsats. Det samme gjelder også
enkeltpersoner. Kanskje spesielt innen idrett styrkes samhold og nye vennskap etableres.
Man hadde nok håpet på at flere skulle melde seg som flyktningguider/-faddere, men man ser
at flere av de som er søkt ut til Sirdal kjenner hverandre fra før.
Skole og barnehage er viktige arenaer for integrering. Språkopplæring i grunnskolen og norskopplæring for voksne er til nå dekket innenfor ordinær ramme, men vil bli tilført ressurser fra 2023.
Kommunedirektøren vil gi ros for den betydelige innsats som er nedlagt i arbeidet med
bosetting og integrering i 2022. Erfaringene så langt er stort sett gode.
Økonomi:
Kommunene mottar statlig integreringstilskudd for hver flyktning som bosettes i kommunen.
Tilskuddet gis over fem år, med gradvis nedtrapping.
Integreringstilskuddet skal dekke de utgifter kommunen har med bosetting og integrering.
Størstedelen av tilskuddet medgår til lønn til flyktningene i introduksjonsprogram. De
disponerer inntekten selv, og denne skal bl.a. dekke husleie, strøm, matutgifter m.m.
Integreringstilskuddet for en enslig voksen person utgjør ca. 840.000 kr. over en 5-års periode. I tillegg gis det bl.a. eldretilskudd, barnehagetilskudd, tilskudd til bosetting av enslige mindreårige samt for personer med nedsatt funksjonsevne.
Utfordringer:
Det har etter hvert blitt en utfordring å skaffe boliger til flyktninger. Det private leiemarkedet er begrenset. Den kommunale boligmassen er i all hovedsak bundet opp i allerede inngåtte leieforhold. Monan er tatt i bruk, men er lite egnet for familier med små barn.
Ideelt sett burde man bosette flyktninger i hele Sirdal. Problemet er avstander til politi, helse
og øvrig lokalt hjelpeapparat, samt lite utbygd kollektivtilbud. Den lokale arbeidsgruppen har
landet på at flyktninger uten førerkort og bil bør bosettes i eller i nærheten av Tonstadområdet.
Formålet med introduksjonsprogrammet er å kvalifisere for arbeidslivet og få flyktningene
raskt ut i utdanning eller arbeid. Samarbeid med lokalt næringsliv blir da svært viktig. Det må
fremskaffes språkpraksisplasser for introduksjonsprogrammet.
