Det var god stemning i Kvævemoen kapell under julegudstjenesten da Eivind Klemetsen sang ”O Helga natt” akkompagnert av Hanne Fodstad på pianoet. Men det var mindre besøkende på gudstjenesten enn det som pleier være normalt. Det pleier å være trengsel og ingen ledige sitteplasser.
Sokneprest Christiane Krahner hadde andakten og vi gjengir hennes andakt nedenfor. Miriam Skilnand Fidjeland leste juleevangeliet.
Det var også julegudstjenester i Lunde Kyrkje og Tonstad Kyrkje etterpå.
Foto: Mindre besøkende på julegudstjenesten enn normalt i Kvævemoen kapell.
Miriam Skilnand Fidjeland leste juleevangeliet.
Juleevangeliet står skrevet hos Lukas kapitel 2
Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Denne første innskrivningen ble holdt mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle dro av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.
Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, som var lovet bort til ham, og som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.
Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang:
«Ære være Gud i det høyeste,og fred på jorden
blant mennesker Gud har glede i!»
Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort for oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte. Gjeterne dro tilbake. De lovet og priste Gud for alt de hadde hørt og sett; alt var slik som det var sagt dem.
Andakten:
Der sitter de, gjeterne- om natten. Det er mørkt, stjernene kaster sitt lys på marken, på flokken og på gjeterne. Det er ikke mye å se. Det lille bålet gir fra seg litt varme og av og til reiser Benjamin seg opp for å strekke på beina, legge noen vedkubber på bålet og for å ta en titt på flokken. Alt er i orden så langt. Sauene og kameratene sover mens han holder vakt.
Benjamin liker godt å sitte vakt om natten når den er så klar som denne. Han ser på stjernene og tankene hans går sine egne veier. Livet som gjeter er et hardt liv. Ikke alle dager er så gode som den dagen som har vært. Ikke alltid er det blå himmel og solskinn, ikke alltid er det så lett å finne nye beiter og nok vann. Uvær, ulver, sauer som har gått seg vill og må reddes – det er et farlig yrke også. Mye ansvar, men lite lønn, nok til det nødvendigste, men ikke mer enn det. Allikevel kunne det vært verre. Han har i hvert fall en fast inntekt. Når han av og til er i byen, ser han mange tiggere som er avhengige av almisser eller dagarbeidere som ikke vet om eller hvor mye de vil tjene denne dagen.
Sokneprest Christiane Krahner holdt andakt.
Det er mange av hans folk som ikke har det bra. Romerne som hadde okkupert landet hans la mye press på innbyggerne. Var det en rettferdig verden? Og stemmer det at ulykke og sykdom er selvforskyldt som de skriftelærde sier? At vedkommende selv eller noen i familien har syndet mot Gud og blir straffet for det? Og hvordan var det egentlig med messiasen Israelsfolket ventet på? Han hadde mange spørsmål, lurte på mye, fordi han ikke hadde så mye kunnskap om det. Han måtte passe sauer og hadde ikke tid til å gå til gudstjenesten på tempelet. Det var et dilemma, livet hans var ikke tilrettelagt for en feilfri religiøs livsstil. Følgelig ble han sett ned på, spesielt av de skriftlærde.
Benjamin så opp til stjernene som han hadde gjort mange kvelder før. Veldig dypt inni ham var det en anelse om at livet var mer enn den realiteten han opplevde. Han så på kameratene som sov. Snart var det på tid å vekke Daniel. Han skulle holde vakt etter Benjamin.
Det er natt i Betlehem og ute på marka. Dagen i går hadde gått for å lage plass for morgendagen.
Plutselig, uten forvarsel og uten at noen aner det, skjer det noe utrolig.
Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel.
Han er bare der, Herrens engel. Han faller ikke ned fra himmelen, han kommer ikke flyvende, nei, han står plutselig ved siden av dem. Det virker som om det bare behøver et enkelt skritt, og så er han der.
Som om han hadde vært der hele tiden, sammen med dem og bare ventet på det rette øyeblikket.
Fra et sekund til det andre står gjeterne sammen med engelen i Herrens herlighet. Det er uvirkelig.
Gjeterne er på en måte i sjokktilstand. Så skjer det to ting: Natt blir til dag. Guds rene og klare lys med sin glans og strålekraft rører på og opplyser alt, til og med sjelene og hjertene.
Benjamin, Daniel og de andre stod plutselig i et lys som var mer enn bare et lys.
Guds lys, Guds herlighet og Guds klarhet viste dem verdenen slik den var ment til å være. I dette lyset så de sannheten om livet og mennesket. Herrens herlighet trenger inn i skyld, i urettferdighet, lidelse og smerte så vel som inn i kjærlighet, lykke og suksess. Dette lyset forteller om Guds syn på mennesker og dens verdi. Dette lyset forkynner at det finnes en sannhet utenfor vår indoktrinerte og fastlåste verden som tar den skrikende urettferdigheten for gitt.
Vi vet, og vi har nettopp hørt hvordan denne fortellingen fortsetter: Gjeterne får beskjed om at et barn ble født i en stall i Betlehem. Så får de høre en setning som trekker seg som en rød tråd gjennom hele bibelen. «Frykt ikke» Vi må ikke frykte for Gud vil være med oss, som én av oss. Det er derfor han kommer som et menneske. Som et barn uten vold, sårbart, kjærlig og nær, ikke uten makt, men det er kjærlighetens makt, den eneste makten som ikke kan beseires. Gud kom til verdenen i Jesusbarnet som senere vil fortelle om hva Gud tenker om skaperverket og oss mennesker og hvordan vi kan lykkes med å leve sammen.
I dag er det juleaften, nettenes natt. Vi føler Guds nærvær. Frykt ikke. Guds engel er bare er et skritt unna oss.
Eivind Klemetsen sang «O helga natt” under julegudstjenesten.
