Energikrise i Europa, stram energisituasjon i Sør-Norge, svært høye strømpriser, store prisforskjeller, høy import og lavere nettoeksport. 2022 var et år som satte kraftsystemet på prøve, men økt nedbør og redusert kraftproduksjon i det sørlige Norge gjorde at vi gikk inn i vinteren med liten risiko for rasjonering.
Foto: Konsernsjef i Statnett, Hilde Tonne.
- 2021 var et svært spesielt kraftår, og 2022 har også vært et eksepsjonelt år i det norske og europeiske kraftsystemet. Det er krig i Europa og store utfordringer i den europeiske energiforsyningen. Dette påvirker også Norge, sier konsernsjef i Statnett, Hilde Tonne.
Her hjemme har det vært store forskjeller i energibalansen nord og sør i landet, og i sommer og høst karakteriserte Statnett forsyningssituasjonen i Sør-Norge som stram.
– Gjennom høsten har kraftprodusentene i sør spart på vannet, vi har fått god import, det var mye nedbør, og fyllingsgraden i magasinene steg. Vi gikk derfor inn i vinteren med en kraftforsyningssituasjon som tilsier liten risiko for utkoblinger og rasjonering, selv ved ekstraordinære hendelser. Det er likevel fortsatt stor usikkerhet i energimarkedene på grunn av krigen, og vi følger situasjonen tett inn mot neste vinter især, fortsetter Tonne.
Stram forsyningssituasjon preget året
Inn i 2022 var det svært lav magasinfylling i Sør-Norge, mens energisituasjonen var langt bedre i nord.
Rett før sommeren endret Statnett kategoriseringen av kraftsituasjonen i det sørlige Norge fra normal (grønn) til stram (gul). Ved siden av den ekstreme situasjonen med stort behov for strøm i nær hele Europa hadde tilsiget til vannmagasinene vært lavere enn vanlig. Dersom dette fortsatte og vi fikk en kald og tørr vinter ville det medføre stort behov for import, samtidig som det var en svært usikker og anstrengt energisituasjon i Europa. Fra juli ble kraftprodusentene bedt om å rapportere sin regulerbare kraftproduksjon for at Statnett og myndighetene skulle få et bedre grunnlag for å vurdere forsyningssikkerheten inn mot og gjennom vinteren.
Utover sommeren og inn i høsten ble både kraftproduksjon og -forbruk i det sørlige Norge redusert sammenlignet med 2021. I september og oktober var det sørlige Norge nettoimportør av kraft. Redusert forbruk, tilstrekkelig import og det at produsentene holdt igjen vann i magasinene, gjorde at Statnett kunne endre vurderingen av energisituasjonen i det sørlige Norge tilbake til normal (grønn) i slutten av november.
I nord var det høy kraftproduksjon, svært lave priser og betydelig eksport av strøm til Nord-Sverige og overføring sørover i Norge gjennom store deler av året. Inn mot vinteren steg imidlertid strømprisene også her, og særlig Midt-Norge opplevde perioder med høye strømpriser i november og desember.
Produksjon og forbruk
Kraftproduksjonen har gått kraftig ned i Norge siden rekordåret 2021. Det ble produsert om lag 146 TWh kraft i 2022. I 2021 var kraftproduksjonen drøyt 157 TWh, og i 2020 var den på 154 TWh. På Sør-Vestlandet (i NO2) ble produksjonen redusert med i underkant av 13 TWh (23 prosent) sammenlignet med 2021. Vindkraftproduksjonen i Norge har samtidig aldri vært høyere, og det ble satt en rekke rekorder for vindkraftproduksjon. I 2022 ble det produsert 14,8 TWh vindkraft, drøyt 10 prosent av den totale kraftproduksjonen.
Også innen forbruk var det en sterk nedgang fra rekordåret 2021. I 2022 var forbruket på rett over 134 TWh (ikke medregnet nettap). Dette er en nedgang på drøyt fire prosent sammenlignet med 2021. I det sørlige Norge ble det brukt mindre strøm både på Øst-, Sør- og Vestlandet (NO1, NO2 og NO5) sammenlignet med de to foregående årene. I Midt-Norge (NO3) gikk forbruket noe ned sammenlignet med 2021, men var høyere enn i 2020. Forbruket i Nord-Norge (NO4) var høyere i fjor enn både 2020 og 2021.
- 2022 var et år med rekordhøye strømpriser i Sør-Norge. Prisene har vært en utfordring både for husholdninger og næringsliv. Nedgangen i forbruket tyder på at strømkundene responderer på prisene. Lavere produksjon fra vannkraft i det sørlige Norge understreker at vi har hatt en stram forsyningssituasjon, sier Hilde Tonne.
Stor forskjell mellom nord og sør
For Norge som helhet var det lavere nettoeksport enn de to foregående årene. Årsaken er i hovedsak større import over året. Samtidig var det store variasjoner i utvekslingen med våre naboland, og store forskjeller i energisituasjonen mellom nord og sør. Mens kraftflyten ut fra Sør-Norge endte på om lag 1,6 TWh over året var samme tall for Nord-Norge 10,5 TWh. Strøm fløt fra nord til sør i landet, og til Sør-Norge fra Sverige. Det var betydelig nettoeksport fra Nord-Norge til Nord-Sverige. Over de undersjøiske mellomlandsforbindelsene ble det både importert og eksportert kraft. Det ble utvekslet 23,6 TWh kraft (import pluss eksport) gjennom kablene til Storbritannia og kontinentet, med en nettoeksport på 10,7 TWh.
– Året som har gått har understreket at vi har et værbasert kraftsystem i Norge hvor det kan være store regionale forskjeller. Det er også mer synlig for alle at vi har vært og er del av et sammenhengende nordisk og europeisk kraftsystem der store hendelser gir ringvirkninger på tvers av landegrenser. Selv om det har vært nettoeksport over året, har import i mange perioder vært avgjørende for å holde balansen i Norge og dette har bidratt til forsyningssikkerheten, sier Hilde Tonne.
– Vi tror ikke den ekstreme situasjonen Europa har stått i det siste året er den nye normalen, men det grønne taktskiftet vårt felles energisystem står midt oppi vil skape nye problemstillinger, andre markedsvilkår og endrede flytmønstre i årene framover.
Rekordhøye flaskehalsinntekter
Flaskehalsinntekter oppstår når kraft overføres mellom områder med forskjellig kraftpris, både til andre land og mellom prisområder i Norge. I 2022 var disse inntektene rekordhøye 21,7 milliarder kroner. Årsaken til de store inntektene er de store prisforskjellene som har vært mellom Norge og andre land vi er tilknyttet og mellom nord og sør i Norge. Til sammenligning var de samlede flaskehalsinntektene i 2021 5,1 milliarder kroner.
De ekstraordinære inntektene skal tilbakeføres norske strømkunder i form av redusert nettleie. I april 2022 vedtok Statnett å sette fastleddet i forbrukstariffen til null, og 31. oktober ble energileddet fastsatt med en makspris på 35 øre/ kWh for energitapet. Dette vil videreføres ut 2023. Statnett har betalt ut 5,9 milliarder kroner av merinntekten til nettselskaper i 2022, og vil i første kvartal utbetale ytterligere 2,3 milliarder kroner. Samlet sett har nettkundene fått rundt 11 milliarder kroner i lavere kostnader i 2022.
Kilde: Pressemelding fra Statnett.
