Statnett har som del av sin langsiktige markedsanalyse beregnet scenarioer for forbruksutviklingen i Norge fra nå og fram til 2050. Veksten i kraftforbruket fram mot 2050 kan bli enda større enn tidligere forventet. Mye av veksten vil være avhengig av at det etableres nok ny kraftproduksjon i Norge – og at det gjennomføres store investeringer i nett.
Resultatene av beregningene er beskrevet i delrapporten Forbruksutvikling i Norge 2022-2050, som går gjennom ulike scenarier for kraftforbruket i Norge fram til 2050. I det høye vekstscenariet kan kraftforbruket i 2050 bli på 260 TWh, opp fra dagens nivå på rundt 140 TWh. Veksten skyldes både omleggingen til nullutslipp ved elektrifisering og etablering av ny grønn industri.
- Dette viser at vi har et stort potensial for en ny industriell tidsalder i Norge, og at det grønne taktskiftet skyter ytterligere fart. Våre analyser viser at tilgangen på ny kraft er nøkkelen for både å møte klimautfordringene og for å sikre fremtidens verdiskaping. Vi har en stor jobb foran oss, men vi har også store muligheter som nasjon, sier Statnetts konsernsjef Hilde Tonne.
Statnetts konsernsjef Hilde Tonne.
Kraftig vekst i forbruket
Mål om netto null utslipp av klimagasser i Norge krever utstrakt elektrifisering og vil alene gi anslagsvis 40-60 TWh i økt kraftforbruk. Vårt basisscenario tilsvarer 220 TWh kraftforbruk i 2050, nær 60 prosent økning fra dagens nivå. Det at Norge og Europa skal gjennom denne omstillingen skaper muligheter for etablering av ny, grønn industri både av nasjonale og internasjonale aktører her til lands. Svært mange henvendelser om tilknytning til strømnettet de siste årene er en klar indikasjon på dette. De siste fire årene har Statnett mottatt henvendelser som i sum dobler det norske kraftforbruket dersom alt hadde blitt realisert.
- Forbruksveksten som kommer er en følge av at vi skal nå våre klimamål og forpliktelser, eksisterende virksomheter skal elektrifiseres og ny grønn industri skal etableres. Spørsmålet nå er ikke om vi går inn i en periode med stor vekst i strømforbruket, men om hvor stor veksten blir og hvordan Norge skal ivareta sine konkurransefortrinn, sier Tonne.
Forbruksveksten er avhengig av mer kraftproduksjon og nett
Alle scenariene beskriver en betydelig forbruksvekst. Det trengs mye nytt nett og mye ny kraftproduksjon selv i det laveste scenariet. Det skyldes at det er stort kraftbehov knyttet til elektrifisering av eksisterende industri, enten om det er knyttet tett til vedtatte klimamål eller har god lønnsomhet.
Vi kan få en vekst i forbruket som langt overgår det vi legger til grunn i vårt basis-scenario. Det forutsetter at det blir etablert mer ny kraftproduksjon til lave nok kostnader og et nett med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere veksten i produksjon og forbruk.
Det er tilgangen på kraft som vil være styrende både for volumet og for hvor investeringene kommer. Det er nødvendig å sikre ny kraftproduksjon fra sol, vann og landvind, samtidig som man utvikler bunnfast havvind i norske farvann. I tillegg vil tilstrekkelig volum på utbygging av flytende havvind til lav nok kostnad være avgjørende for at rapportens høye scenario med store mengder grønn nærings- og industrietablering i Norge skal bli en realitet.
Sammen med behov for å styrke nettet og ny kraftproduksjon, er det også nødvendig med investeringer i økt effekt i kraftproduksjonen. Det meste av ny fornybar kraftproduksjon vil være uregulerbar vind- og solkraft, både i Norge og Europa. For å unngå mangel på energi i perioder med lite vind og sol er det derfor behov for å investere i økt effekt for å kunne balansere systemet, og å utnytte de mulighetene som finnes for fleksibilitet i forbruket.
Allerede i dag er det utfordrende å finne tilstrekkelig kapasitet i nettet til å tilknytte alt forbruket som ønsker å etablere seg, og Statnett skal derfor investere betydelig i å styrke transmisjonsnettet de kommende årene. Nettet må også rustes for å håndtere ny kraftproduksjon og utvidelser i effekt i eksisterende kraftverk. Med de nye områdeplanene har Statnett fått på plass et viktig verktøy for å kunne planlegge utviklingen av strømnettet mer helhetlig og langsiktig.
- Vi har i tidligere analyser vist at Norge kan få kraftunderskudd allerede om få år, med den forbruksveksten som kommer som en følge av overgangen til null-utslipp og de industrielle planene som foreligger. Europa er inne i en enorm omstilling, og det er nå nødvendig å bestemme seg for i hvilken grad vi skal legge til rette for at nye næringer og industrier skal etablere seg her. Når man løfter blikket og ser framover innser man at uten store investeringer i nett og ny kraftproduksjon vil ikke investeringene i ny næringsvirksomhet komme, avslutter Tonne.
