Av Endre Haukelid
E Haukelid Holding AS
Debattinnlegg om tomtepolitikken
For det første vil jeg takke politikere, som bruker god tid på å sette seg inn i problemstillingen, og før du leser videre, ja jeg er inhabil, jeg har dessverre ingen habile som ønsker å stå i front, å belyse saken for meg. Det kan vel tyde på at det er vanskelig å samle, tilstrekkelig politisk støtte, om et felles standpunkt, for å redusere skjevhet mot private. Dette er en gladsak av dimensjoner, rimelige kommunale tomter til kommunens innbyggere, hvem kan være imot det? Og la meg bekrefte det med en gang, også jeg ønsker rimelige tomter til alle, for å få det til må de subsidieres i en eller annen form, fordi det er et faktum, at det er veldig er dyrt å opparbeide tomter.
De aller fleste som ikke har satt seg inn i saken, vil veldig fort konkludere med at jeg «gråter over min syke mor», og nå holder på med noen desperate grep, for å forsøke å redde stumpene, av et økonomisk mislykket prosjekt, og det har de faktisk også helt rett i.
Økonomisk uføre
Hvordan «sykdommen» og det økonomiske uføre oppsto, er det få som gidder å sette seg inn i, det er uansett min egen feil og tabbe. Derfor også helt opplagt, at jeg nå må ta konsekvensene av, at jeg kastet meg inn på noe jeg åpenbart ikke har peiling på. Jeg er ikke den første, og neppe den siste som vil tape store summer, for risikoen for tap ved investeringer, er en del av gamet for alle private aktører. Det finnes mange eksempler, hvor markeder har snudd, betingelser endret seg over natten, naturkatastrofer, krig og andre konflikter har ruinert enkeltpersoner. Jorden er og vil forbli et urettferdig sted, og i den sammenheng har vi svært lite å sutre over, i gode trygge Norge.
Økonomisk smell
Hadde det kun vært dette saken dreier seg om, skulle jeg i stillhet akseptert en skikkelig økonomisk smell, men saken dreier seg om noe langt viktigere for Sirdal enn som så. Er det en slik behandling Sirdal kommune driver med ovenfor næringsdrivende?, som er villige til å satse oppsparte midler for å øke aktivitet, og som i dette tilfelle, sørger for at kommunen får tilført flotte boligtomter, som gir mulighet for videre vekst og skatteinntekter? Om svaret er JA, bør kanskje andre advares. Om det derimot er NEI, burde man kanskje startet allerede med denne saken, og se om det finnes andre løsninger.
Forutsetningen før oppstart av Deknen boligfeltprosjekt, vurderte jeg som gode. Det minket på kommunale boligtomter, kommunen og flere politikere etterlyste private aktører, som kunne gå inn på boligfeltmarkedet. Det var allerede også en annen privat, som brukte tid og penger på regulering av et større boligfelt på Tonstad, og det ble vedtatt i kommunale strategiplaner at så lenge det var private tomter i markedet, ikke skulle være en prioritert kommunal oppgave. Da det i 2016 kom et eldre gårdsbruk til salgs, som allerede hadde et områderegulert areal til boligformål, kanskje på Tonstad flotteste sted. I kombinasjon med at jeg på det tidspunktet, hadde opparbeidet meg et overskudd fra salg av annen virksomhet, og på sikt også kunne tenke meg å bygge meg nytt hus selv. Ga det utslag i at fristelsen ble stor nok, til at jeg solgte kontorbygget jeg eide, og vekslet det inn i gårdsbruket.
Næringsutvikling
Perioden 2016-2020 ble en lang, omstendelig og svært dyr prosess, for å få på plass detaljregulering av feltet, men utsiktene var fremdeles gode. Det ble snakket om eventyrlige muligheter for næringsutvikling og økt bosetning! Jeg var også et godt hestehode foran min eneste reelle konkurrent, og interessen for tomter var overraskende god. Noe lav aktivitet i anleggsbransjen resulterte i lave anbud, budsjetter med en god buffer havnet ut på akseptable priser, og da forhåndssalget startet fikk jeg raskt solgt, de 5 tomtene som jeg hadde kalkulert med, for å fullfinansiere prosjektet.
I 2020 kom anlegget etter hvert i full gang og fremdriften var god, inntil det ble avdekket store mengder løsmasser, i nedre del av feltet. Flere løsninger ble vurdert, men det fantes egentlig bare en fornuftig løsning, for å få et godt resultat, 20 000 m3 løsmasse måtte fjernes og erstattes med stein. Det var nå ingen vei tilbake, boligfeltet måtte ferdigstilles, selv om bufferen og ytterligere 1,5 mill. i tap hadde blitt et faktum.
Det gikk mot årsskifte 2020/21, og prosjektet nærmet seg ferdig. Det ble samtidig utført en god del tomteopparbeidelse, som var naturlig for utnyttelse av masser. På dette tidspunkt hadde jeg kontakt med flere interessenter, enkelte mottok også konkrete tilbud på tomtene de ønsket seg. Det begynte å spre seg et rykte, om at Sira Kvina skulle selge en god del boliger, og pang så sprakk også nyheten om at Sirdal Kommune, overtok Knausane boligfelt. Kort tid etter, kunne AP’s nye prestisjeprosjekt presenteres. Her skulle det bygges fotballhall, og rimelige kommunale tomter, som ville dekke behovet i overskuelig fremtid.
Infrastruktur overtatt
To år er gått siden den tid. Deknen boligfelt ble ferdigstilt så langt som mulig, og infrastruktur er overtatt vederlagsfritt av kommunen iht avtale. Sporadisk interesse og forespørsler har det vært, men selv om tomtene tilbys med tap, ble disse nå alt for dyre, opp mot det som trolig kom i det kommunale feltet. Selv om ingen hadde fastsatt prisene, men refererte til en kalkyle med 650 000,- i snittpris, som var fremlagt ved politisk behandling for oppstart av første byggetrinn.
Kommunen og politikere skiller åpenbart ikke mellom råtomt og ferdig opparbeidet tomt, mens det for oss som må betale kostnaden selv, ikke er unormalt å ligge på 2-400 000,-, og kommunen her i sitt første byggetrinn i Knausane, ligger på rundt 500 000,-
Ikke nevneverdig problemstilling
Slik jeg oppfatter det, anser ikke AP dette som en nevneverdig problemstilling, har ingen ønske om å belyse de faktiske kostnadene, og foreslår heller en betydelig lavere pris og dermed også større skjevhet. Høyre har så langt hatt forståelse for min frustrasjon. Varaordføreren har både fra talerstol og aviser, påpekt at det finnes vedtak, på at kommunale tomter skal selges til reelle selvkostpriser, inklusivt de kostnader som jeg har påpekt mangle i kalkyler. Brevet fra min advokat til kommunen, hvor det er foretatt en juridisk vurdering, og konkludert med ulovlig konkurransevridning, blir ikke engang besvart. Når de faktiske reelle prisene er såpass høye, at man ikke bør «snakke høyt om dem», blir det litt vanskelig å finne gode løsninger.
Om det hadde vært vilje for det, hadde det vært relativt enkelt å utligne støtte til tomtekjøpere, uavhengig om tomten var kjøpt av kommunen eller private, men nå får man altså i pose og sekk om man velger de kommunale, og private tomter er ikke et alternativ. Det tar seg bedre ut å skjule de faktiske kostnadene, og fremstille det som om man selger ut egne kommunale tomter, på en akseptabel selvkost pris, vi går også mot valg og dermed greit om prosjektene skinner litt ekstra.
Fantastisk sted å bo og vokse opp
Sirdal er uten tvil et fantastisk sted å bo og vokse opp for barn og ungdom i trygge omgivelser. Det er en av Norges rikeste kommuner som har tilgang til så mye penger, at man nesten ikke vet hvordan, man skal få brukt dem opp på fornuftig vis, vi har omtrent ingenting å klage på.
Skulle ønske at jeg til slutt, kunne oppfordret private næringsaktører å flytte til og satse i Sirdal, men akkurat det er jeg nå noe betenkt over, for her kan endringer i vilkår skje veldig fort. Man bør kanskje også ta med seg, at også storsamfunnet en dag kan endre de økonomiske rammene for kommunen, og i så fall være en klar fordel om vi har et sterkt privat næringsliv, som skaper jobber og aktivitet, tørr å satse og ikke minst via skatter og avgifter, kan bære felleskapet utgifter.
