Dette leserbrevet er innsendt av en Tonstad-innbygger som er interessert i fotball og som gjerne vil være anonym. Det har vi akseptert fordi vedkommende setter søkelyset på et problem som ikke bare rammer Tonstad, men hvor flere klubber sliter med samme utfordring.
Fotballen på Tonstad dør sakte ut om ein berre skal utvikle talentar.
Tonstad IL har i sin biografi på Instagram «sirdals største idrettslag med et bredt tilbud. Flest
mulig, lengst mulig og for de som vil best mulig».
Idrett er viktig
Først og fremst vil eg starta med og snakka om kor utruleg viktig idrett er for barn og unge,
eg vil ikkje retta fokus mot kor viktig det er for å bli best mulig eller utvikle talentar. Idretten
er ein sosialiseringsarena og læringsarena kor barn utvikle seg fysisk, psykisk og mentalt.
Idrett skaper tilhørighet, fellesskapsfølelse og livslange vennskapsbånd (idrettsforbundet.no).
Ikkje minst er det eit godt tiltak for folkehelsen.
Aktivitetane me her må vera attraktive.
Sirdal er ei lita bygd med 1 810 innbyggere (2022, Wikipedia). I Sirdal har me ikkje moglegheit til å ha ein masse ulike idrettstilbod for barn, og i dei fleste år så har det i hovudsak vært fotball og ski å tilby. For at aktivitetstilboda me har fortsatt skal være noko barna ønsker å delta på, må aktivtetane være attraktive og inkludere alle.
Slik som aktivitetane framstår nå vil fotballtilbodet sakte men sikkart bli mindre attraktivt.
Dette er fordi klubben brukar mykje tid på å satse på å utvikle talentar, altså dei satsar på dei
beste barna eller barna dei trur blir best. Det gjelder å være søsken med nokon som har gjort
det bra, eller son/dotter av ein familie som står sterkt i fotballen. Dette gjer at tilbodet blir
svekka for dei andre. Dei andre sit igjen å ønsker kanskje å bli god, fordi det er dei gode som
blir satt pris på. Ein stor del av dei andre ønsker gjerne berre å vere ein del av samholdet, vere
i aktivitet og ha det gøy, desse er vel så viktig å ta vare på i aktivitetstilbodet. Spør du ein god
fotballspelar som eksempelvis Kristoffer Løkberg eller Martin Ødegaard seier dei sjølv at den
viktigaste faktoren som gjorde dei gode, var at dei hadde det gøy med fotballen.
Flytting, bytting og nivådeling
Måten klubben satsar på enkelte barn er ved å flytta dei opp eit årstrinn, ta med enkelte på
lukka treningar, gje enkelte fleir tilbod. Ein ting eg reagerer spesielt på her er kor tidleg dei
startar med dette, skal man verkeleg gjere dette med barn i 8-9 årsalderen. Tonstad IL har
altså flytta så unge barn opp eit årstrinn å begrunn det med at dei skal få eit tilbod som passar
deira utvikling og talent. Så unge barn har ulik motorisk utvikling, derfor syns eg det er heilt
uaktuelt å bruka det som grunn for så unge barn. Norges fotballforbund gir eit klart nei til
dette fra 6-9 år og det er heller ikkje anbefalt fra 11-12 år.
I tillegg skriv Norges Fotballforbund at eit lag skal bestå av ulike ferdighetsnivå, altså det er heilt naturleg og det skal vere slik at barn er forskjellige.
Kva signaler sender dette ut til barna?
Barna sit igjen med en følelse av å ikkje vere gode nok. Dei snakkar saman og forstår meir
enn ein trur. Dette vil vere med på å gjer at barn ikkje tørr å starte på fotball, det gjer også at
fleire vil slutte med fotball. Fotball for barn skal vere gøy, dei ska oppleve idrettsglede, men
allerede som 8 åring skal barna sitte igjen med følelsen av at det handlar om å bli best mogleg?
Kva konsekvensar vil dette få for fotballen på lille Tonstad?
Ein kan risikera å ikkje ha nok til å stille eit lag, ein får ikkje eit heilt fotballag med berre talentar i ei så lita bygd som her. Vil me at fotballen skal stå høgt, må ein legge tilrette for fotball som inkluderer alle, og ikkje legg opp til seleksjon og favorisering av dei beste.
Så mitt spørsmål til slutt er: vil me ha me flest mogleg lengst mulig, eller berre utvikle
talentar og stå igjen med 1-2 fotballspelarar i kvart årstrinn?
Eg legg ved reglane fra Norges fotballforbund som eg vil sei egentlig står i mot det som skjer
i fotballen i bygda, og nokon reglar som fronter kor viktig det er å satse på fotballgleden
foran talentutvikling. Målet med idrett er ikkje berre å skapa toppidrettsutøvarar?
https://www.fotball.no/barn-og-ungdom/retningslinjer-for-barne–og-ungdomsfotball/#187046
All fotballaktivitet skal være åpent for alle.
Treningsgrupper delt inn etter nivå, eller treningsiver får et nei i reglene fra 6-11 år. Fra 12-14
skal dette skje kun hvis det er formålstjenlig.
Det er fortsatt en sterk anbefaling at hele årskull trener sammen, med dynamiske skiller
mellom treningsgruppene hvor spillere flyttes i mellom for en god balanse av mestring og
utfordringer. Ekstratilbud som for eksempel ekstra treninger på årskull eller mellom årskull skal være åpne for alle.
Hospitering er å gi en spiller mulighet for å trene eller spille kamper med andre lag [..] for å gi
enkeltspiller en god balanse i mestring og utfordring. Hospitering får et nei i reglene i
aldersgruppen 6-9 år, og ikke anbefalt 10-11 år.
Jevnbyrdighet** med jevnbyrdige lag menes at laget er sammensatt av spillere med ulikt
ferdighetsnivå.
Å sette sammen lag basert på ferdighetsnivå er seleksjon, det skal ikke forekomme i aldersklassen. Det er klubben som innenfor dette bestemmer hvordan inndeling av lag og treningsgrupper skal gjøres.
I barnefotballen ønsker vi mest mulig jevnbyrdige kamper for å fremme en best mulig balanse mellom mestring og utfordringer for alle. Seleksjon er å gi noen enkeltspillere eller grupper et eksklusivt tilbud. Det kan være i form av flere treninger og kamper som ikke er åpne for alle som vil delta. Seleksjon skal ikke forekomme før tidligst det året spilleren fyller 12 år.
Topping er en seleksjon knyttet til kampen, hvor enkelt spillere får vesentlig mer spilletid enn
andre, basert på ferdighetsnivå per dato. Topping er resultatbasert og ikke mestringsbasert.
Dette skal ikke forekomme i barnefotballen.
