Speidernes Beredskapsgruppe (SB) klager over avslag på sin søknad om kjentmannsturer på strekningen Kringlevatn – Hovatn. Avslaget gjelder også kvisting og transport til turistforeningens hytter. Øvre Sirdal Leitegruppe (ØSL) sliter også med å få gjennomført kjentmannsprøver i verneområdet.
Saksbehandler Alf Odden i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR), skriver i innstillingen til vernestyret på avslaget på klagen til SB, at denne ikke inneholder noen nye momenter. Klagen sendes derfor til Miljødirektoratet for endelig klageavgjørelse.
Vurdering av innholdet i klagen
Verneområdestyret har forståelse for at SB ønsker å gjennomføre kjentmannsturer på strekningen Kringlevatn – Hovatn. Verneområdestyrets vurdering er likevel at hensynet til villreinen må veie tyngst i dette området. Dette er et viktig vinterbeiteområde og Steinbuskarområde, som ligger etter den aktuelle strekningen, er et svært sårbart trekkområde.
Foto: ØSL gjennomførte 26. januar en skredøvelse, sammen med politi og legehelikopter. Foto: Øvre Sirdal Leitegruppe.
Dette kartet viser den kvista løypa fra Ådneram til Hovatn.
Både Stavanger Turistforening (STF) og SB ønsker et samarbeid om kvisting i området. STF ønsker en mer effektiv og ressurssparende kvisting og SB mener ny kvisting gir god kunnskap om vanlig brukte ferdselsveier om vinteren. På bakgrunn av opplysninger fra STF om at kvistingen mellom to turisthytter normalt bare krever en snøscootertransport, vurderer verneområdestyret potensialet for ressurssparing som lite. For strekningen.
For strekningen Kringlevatn – Hovatn blir ikke to transporter med to snøscootere vurdert som et nevneverdig dårligere alternativ for verneverdiene, enn en transport med inntil ti snøscootere. Verneområdestyret ønsker å holde fast ved eksisterende forvaltningspraksis om at motorisert transport skal gjennomføres av den som har dispensasjon til det aktuelle transportformålet, eventuelt av leiekjører med kommunalt ervervsløyve.
Nåværende praksis ble etablert i samarbeid med utarbeidingen av Forvaltningsplan for SVR, mellom annet for å rydde opp i en uoversiktlig situasjon der redningsgrupper tar på seg transportoppdrag for turistforeningene.
Å gi SB dispensasjon til å gjennomføre kjentmannsturer gjennom STFs kvisting av løyper, vil ha presedensvirkninger. Det er til sammen 10-12 redningsgrupper som opererer i verneområde som verneområdestyret har forvaltningsmyndighet for, og det er sannsynlig at flere av disse gruppene vil ønske å delta på kvistingen til STF eller DNT-Sør.
Mye av kvistingen av turisthyttene blir i dag gjennomført av leiekjørere med kommunalt ervervsløyve og en dispensasjon til SB vil kunne svekke denne etablerte leiekjøringsordningen.
Skredøvelsen i januar for ØSL medlemmer. Foto: Øvre Sirdal Leitegruppe.
ØSL blir ikke hørt
Styret i Øvre Sirdal Leitegruppe har laget et skriv om de vanskelige forholdene og mangel på kjentmannsturer i verneområdet.
I år kommer Øvre Sirdal Leitegruppe kun til å prioritere kjentmannsturer utenfor verneområdet. Bakgrunnen for dette er at vi sliter med å få forståelse for vårt behov i øvingsplaner og løyver. Vi har gitt tilbakemeldinger på overordnete øvingsplaner og kommet med innspill på våre behov i løyver, men opplever dessverre at vi ikke blir hørt.
Praksisen nå er at vi kun kan følge kvista løyper og står lite fritt til selv å vurdere hvor det er behov for å opprettholde kjentmannskunnskapene. I tillegg er det begrensninger på antall scootere pr. tur. De siste årene har vi stått mindre fritt enn noen gang til å ta de gode vurderingene på hvor lokalkunnskapen må styrkes. Våre medlemmer har lite behov for å kjøre i kvista løyper og det er vanskelig å rekruttere mannskaper til å prioritere og bruke fritiden på denne typen kjentmannsturer som oppleves unyttig.
Erfaringen vår er også at det ikke er i den kvista løypa de store utfordringene oppstår. Når vi blir sendt ut på oppdrag er det i stor grad til turfolk som har mistet løypa, ikke finner frem til planlagt destinasjon eller som har måttet oppsøke ly i en nærliggende hytte.
Når det kommer til aksjoner, må vi nå i større grad ta hensyn til dette og selvsagt være bevisste på våre medlemmers egen sikkerhet. Dette setter oss i et krevende dilemma. Vi kan risikere å sende mannskaper ut i helt ukjente områder hvor vi ikke har noen forutsetninger for å vite hvordan snøforhold og terreng har påvirket hverandre dette året. Lokalkunnskap om vær, føre, snø og isforhold er ferskvare.
Fra skredøvelsen til ØSL. Foto: Øvre Sirdal Leitegruppe.
ØSL spydspissen for redning
Redningsetatene og politiets øvingsplan omtaler oss som spydspissen for redning i Sirdal. Våre medlemmer skal fortsette å bruke fritiden sin på å hjelpe andre. For styret er det viktig at vi sikrer at våre medlemmer har det rette grunnlaget for å ivareta denne viktige rollen. Dette er vårt ansvar. Da må vi ha kjennskap til terrenget der aksjonene pågår. Trene der vi skal redde, der forholdene og været er så utfordrende at ingen andre kommer til.
Vi skal fortsatt tilstrebe at lokalkunnskapen vår er alles trygghet, men situasjonen oppleves dessverre som krevende. Redningstjenesten i Norge er helt avhengig av innsats fra frivillige organisasjoner, og for at søk og redningsaksjoner skal fungere effektivt krever det godt samarbeid og samspill mellom det offentlige og de frivillige. Det burde derfor også være i vernemyndighetenes interesse at vi har lokalt forankret kunnskap og erfaring. At vi kan sikre at folk som nettopp i økt grad ferdes i verneområde er i trygge hender og kan motta livreddende hjelp på en trygg og sikker måte for våre mannskaper.
Vi er bekymret for konsekvensen av denne utviklingen, endringer i premisser for kjentmannsturer og at vi nå opplever lavere deltakelse og motivasjonen blant våre medlemmer.
