Ferske tall fra SSB viser at det ble ferdigstilt rekordmange hytter i 2022. Hele 6.690 hyttedrømmer ble realisert i løpet av fjoråret. Om vi inkluderer tilbygg og påbygg, blir tallet 7.440. Det var usikre forventninger til hva tallene ville si om 2022 gitt den økonomiske situajonen. Samtidig ble det i 2021 gitt rekordmange igangsettingstillatelser til hytter, hele 40 prosent mer enn i 2020. Det gir dermed mening at denne rekorden utspiller seg i 2022 i form av rekordmange hytter, skriver Byggstart i en analyse.
Hele 114 nye fritidsbygninger fikk byggetillatelse i Sirdal i fjor. I 2022 var Sirdal kommune en aktiv bidragsyter i hyttemarkedet. Sirdal kom på åttendeplass på listen over kommuner som ga flest byggetillatelser til nye fritidsbygninger.
Foto: Hyttefelt i Tjørhomfjellet.
Andreas Jebsen, daglig leder i Byggestart.
Når det kommer til antall igangsettingstillatelser gitt til nye hytter i 2022, ser vi en betydelig nedgang fra fjoråret. De nyeste tallene fra SSB viser at det ble gitt kun 5.676 igangsettingstillatelser til nye fritidsboliger i løpet av 2022. Dette er en nedgang på 24 prosent fra 2021, var sant nok et rekordår. Gitt at 2021 var et rekordår var en nedgang som sådan å forvente, men den indikerer like fullt endringer i markedet. Nedgangen samsvarer unektelig godt med prisøkninger og resulterende reduksjon i pengebruk blant nordmenn.
Det virker mer hensiktsmessig å sammenligne tallene fra 2022 med 2019, siste normalår før pandemien: Pandemien førte til en hytteboom – nordmenn hadde mer penger til overs og kunne ikke reise utenlands. 2019 er derfor et mer sammenlignbart år å se på. Da ser vi en nedgang, men den er minimal.
Rekordåret 2021
I 2021 ble det gitt nesten 9.000 igangsettingstillatelser til hyttebygging. Dette inkluderer både nye hytter og tilbygg og påbygg. Dette tilsvarte en økning på 40 prosent sammenlignet med fjoråret.
Ser vi derimot kun på nye fritidsboliger, ble det gitt 7.454 byggetillatelser til nye hytter og fritidsleiligheter. Dette var en økning på mer enn 50 prosent sammenlignet med året før.
Det var Vinje som bygget mest i 2021, med hele 249 nye hytter og hytteutvidelser – en økning på 65 prosent sammenlignet med fjoråret. På andre og tredjeplass var henholdsvis Flå med 237 tillatelser og Ringebu med 205 tillatelser. Det var imidlertid i Nord-Aurdal at den største økningen fant sted, med en tredobling av antall tillatelser sammenlignet med 2020.
Kommuneoversikt 2022
I 2022 var det derimot Trysil kommune som var den klare vinneren, med 178 byggetillatelser gitt i løpet av året. På andre og tredje plass havner henholdsvis Nesbyen kommune, med 144 tillatelser, og Flå kommune med 142 tillatelser. Fjorårets vinner, Vinje, kommer på fjerdeplass med 137.
Her er 2022 topp ti hyttekommuner:
- Trysil – 178 igangsettingstillatelser
- Nesbyen – 144 igangsettingstillatelser
- Flå – 142 igangsettingstillatelser
- Vinje – 137 igangsettingstillatelser
- Ringebu – 134 igangsettingstillatelser
- Gausdal – 129 igangsettingstillatelser
- Nord-Aurdal – 124 igangsettingstillatelser
- Sirdal – 114 igangsettingstillatelser
- Hol – 113 igangsettingstillatelser
10.Kongsberg – 112 igangsettingstillatelser
Ser vi derimot på kommunene som fullførte mest i dette rekordåret for hytteferdigstillelse, blir topplisten litt annerledes. Nesbyen tar seieren, med 197 fullførte hytteprosjekter i 2022.
- Nesbyen – 197 fullførte hytter
- Ringsaker – 186 fullførte hytter
- Oppdal – 178 fullførte hytter
- Vinje – 177 fullførte hytter
- Flå – 165 fullførte hytter
- Nord-Aurdal – 162 fullførte hytter
- Gausdal – 154 fullførte hytter
- Sigdal – 144 fullførte hytter
- Ringebu – 142 fullførte hytter
- Hol – 141 fullførte hytter
Pandemi, reiserestriksjoner og penger til overs
Både 2020 og 2021 var preget av høy aktivitet i hyttemarkedet. Pandemien førte til at vi måtte begrense mobilitet og sosialisering – vi kunne ikke reise og sammenkomster var strengt regulert store deler av de to årene. Verden opplevdes som mer utrygg, noe som naturlig nok førte til at vi søkte trygghet i hjemmet, men også i naturen. Hytter ble som sådan høyt ettertraktet, særlig der man kunne ha hyttekontor. Utenlandsreiser ble til norgesturer og hytteturer. Hytteprisene økte og aktiviteten i både bygge- og salgsmarkedet vokste raskt.
Hytter bød på trygghet og nærhet til naturen i en tid da nordmenn hadde mye tid og penger til overs – det var en perfekt storm.
Slutten på pandemirestriksjoner og starten på pengepress
2022 var det preget av at pandemirestriksjoner omsider var slutt. Dette medførte at nordmenn igjen kunne bruke pengene sine fritt på ting som reise, uteliv og opplevelser. Behovet for hytte, trygghet og nærhet til naturen falt bort for mange. Hytten ble rett og slett mindre viktig når andre alternativer igjen ble tilgjengelig. Hytteturer måtte igjen konkurrere med utenlandsreiser og byliv.
Samtidig som slutten på pandemirestriksjoner åpnet opp for større pengebruk, begynte også prisene å stige og renten ble hevet. Det tok imidlertid en stund før nordmenn begynte å redusere forbruket sitt selv om det var mye snakk om dyre dager og økte kostnader. Flere rentehevinger, skyhøye strømpriser og dyre mat- og varepriser tok imidlertid igjen forbruket, og flere både avlyste og utsatte oppussing- og byggeprosjekter.
Samtidig var det rekordmange hytteprosjekter som fikk igangsettingstillatelser i 2021, noe som førte til at rekordmange hytter ble bygget i 2022 til tross for utfordringene. Mange fikk realisert sin hyttedrøm – og det viser at selv om nordmenn har mange andre alternativer, og selv om hytta blir ganske dyr, er fortsatt hyttelivet høyt prioritert.
Statistikken
Tallene kommer fra SSBs statistikk på byggeareal. Vi har benyttet tabellen 06952: Byggeareal. Fritidsbygninger (K) 1983-2022. Tallene fra SSB gjelder igangsettingstillatelser gitt til fritidsboliger, både nye fritidsbygninger og utvidelsesprosjekter som tilbygg og påbygg. Slik beskriver SSB statistikken:
Igangsatte fritidsbygninger. Tilbygg/påbygg er inkludert
Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. 1983-2009: Omfatter bygninger på 30 kvadrameter og over. Fra 2010: Omfatter bygninger på 16 kvadratmeter og over.
Fullførte fritidsbygninger. Tilbygg/påbygg er inkludert
Bygninger med flere boenheter regnes som en bygning. 1983-2009: Omfatter bygninger på 30 kvadrameter og over. Fra 2010: Omfatter bygninger på 16 kvadratmeter og over.
Disse tallene er basert på datoene tillatelsene registreres av kommunene i Matrikkelen. Det kan imidlertid være noe etterslep på tallene, samt kan være noen feilregistreringer som senere blir rettet, noe som resulterer i at tallene for 2022 er foreløpige.
En igangsettingstillatelse er en tillatelse gitt av kommunen til at byggeprosjektet kan starte. Det er derimot ikke garantert at prosjektet ble fullført, og ei heller igangsatt, i løpet av samme år.
Kilde: www.Byggestart.no
