Sirdals mest automatiserte og selvbetjente fjøs er nå tatt i bruk, etter innkjøringstid fra november 2022. Elisabeth og Einar Samslått på Bjørnestad har satset ni millioner kroner på det moderne melke- og avlsfjøset.
Melkekyrne skal ikke lenger stå på bås, men gå løst rundt i fjøset. Alle bønder skal ha gjennomført denne overgangen til løsdriftsfjøs innen 2034. En krevende og tøff utfordring og investering for mange bønder.
Foto: Einar Samslått med datteren Frida like å klappe på dyrene. Nærkontakt er viktig.
Løsdriftsfjøset hvor roboten (rød) er plassert midt i lokalet.
Elisabeth og Einar gjorde alt grunnarbeidet selv. Einars far Erlend har skytesertifikat og de skjøt bort 2.000 kubikkmeter med fjell der hvor det 840 kvadratmeter nye fjøset er reist. 24 x 35 meter. Det utgjorde en millioner kroner i egeninnsats.
Så fikk de to millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og en million kroner fra Sirdal kommunes næringsfond. Da blir de sittende igjen med 5,2 millioner kroner i gjeld.
- Vi har utarbeidet en driftsplan sammen med Landkreditt. Der inngår skriftlig 10 års leie av grunn til slått av nabogårder. Et lite kraftverk inngår i finansieringen og Elisabeth har en 60 prosent butikkjobb på Tonstad, sier Einar som har godt tro på framtiden for denne næringen. De håper også de kan leve av gårdsdriften og forsvare investeringen.
Gården er på 5.000 dekar, men mesteparten er heiområde. Selv har gården 80 dekar dyrket jord og leier resten av naboer for siloslått, eller rundballer. De tror de skal være selvforsynt med dette.
Det er imponerende med en rundtur i nybygget. Ved ankomst blir undertegnede anvist til egen inngang som blir betegnet som en «smittesluse». Dette blir gjort for å ikke dra med noe smitte inn i lokalene.
Fra denne datamaskinen har Einar full kontroll over utviklingen til hvert dyr. Enestående å følge med hvordan det utvikler seg.
I andre etasje er det et kontor og oppholdsrom. Der er Einars datamaskin som styrer hele driftshuset, sammen med fôring, melking og rengjøring.
Fjøset styrer seg selv med lufteventiler og vifter i taket. Fôringen går automatisk og melkingen foregår ved at melkekyrne går inn i en bås, hvor en robot utfører melkejobben på fem-seks minutter. Først vaskes spenene, to ganger, så kommer sugekoppene på spenene og melkingen går direkte i en tank. Det registreres mengde melk pr ku, fett- og proteininnhold før kua går ut av båsen. To-tre ganger daglig er de innom denne automatiserte «melkestasjonen». Tine kommer og henter melk hver tredje dag, året rundt.
Melkekua er kommet i bås for robotmelking.
En robot går regelmessig i gang og drar en skrape over golvene slik at det er reint hele tiden. – Reinhold er viktig, sier Einar.
Her vaskes spenene automatisk først.
Med så mye automatikk og dibbe-dutter, er gårdeierne avhengig av at utstyret fungerer 100 prosent, døgnet rundt. Hvis det svikter, er servicefolk på plass innen en god time. Det er betryggende for en gårdeier som ligger i utkanten.
Einar og Elisabeths oppgaver er å overvåke og se etter at alt fungerer. Elisabeth er i butikken noen timer, mens Einar har brøytejobb og noen småjobber med graving innimellom.
Så starter melkeproduksjonen automatisk.
De overtok gårdsbruket etter Einars foreldre ved årsskiftet 2014. Driftsbygningen var gammel og lite driftsvennlig. Skulle de satse på melkeproduksjon, måtte det bygges nytt. Etter at planlegging og finansiering var ordnet, startet de i august 2021 med grunnarbeidene. Bygningen ble tatt i bruk halvannet år etter, det vil si i slutten av 2022.
Totalt er det plass til 72 kyr pluss kalver i det nye fjøset. Nå legges det om til Jersey-rasen for melkeproduksjonen. 24 er i hus foreløpig, men en skal opp i nærmere 35. Så satses det på Angus-rasen for kjøttproduksjon. Det er plass til 35 kviger. De skal bytte ut kvigene med en tredjedel årlig, enten til slakt eller videresalg.
Melkebøndene ble noe akterutseilt ved fjorårets landbruksoppgjør. Nå håper Einar at dette vil rettes opp ved årets oppgjør. Bedre melkepris vil hjelpe på økonomien for deres satsing. Basisprisen er 4,80 kroner pr liter. Så kommer det en del tillegg for fett- og proteinprosent, sonetillegg og diverse.
- Jeg synes dette er en grei arbeidsplass. Kjekt å jobbe med dyr. Trives med det, sier Einar Samslått som er «barnevakt» for datteren Frida på to år den dagen vi besøkte gården.
Den nyfødte kalven fikk navnet «Lilo» (fra barne-TV). Alle nyfødte kalver får navn.
Det nye løsdriftsfjøset på Bjørnestad er 35 meter langt og 24 meter bredt.
Kvigene koser seg i det nye fjøset.
