Einar Kvinen er død. Han døde 11. april, i sitt hjem på Solheim, 97 år gammel.
Etter at han og kona Gerd avviklet turiststasjonen på Kvinen i 2007, bosatte de seg i Solheimsdalen. Der bodde han til han døde.
1968 og 2007 er to årstall Einar husket svært godt. Det første var verst. Da ble gården på Kvinen lagt under vann i forbindelse med Sira-Kvina utbyggingen. Dyrene ble slaktet. Heimehuset ble flyttet og kraftverket gikk med, sammen med gården.
1968. En ny epoke startet med bare turiststasjon. Nybygg ble reist. Einar dreiv stasjonen og i 1975 giftet han seg med Gerd (født Sirekrok).
Den kjente turiststasjonen på Kvinen, startet i 1900 av Einars besteforeldre, Elene og Torjei Kvinen. I 1916 overtok Einars foreldre, Gunhild og Atle Kvinen, gården og turiststasjonen.
Einar og Gerd avviklet turiststasjonen med 36 senger i 2007. – Vemodig å forlate Kvinå. En livsstil var over, sa Gerd og Einar i et intervju med undertegnede.
- Når våren kom, ble vi rastlause og lengta tilbake til Kvinå. Til stedet. Naturen. Turistene. Ein kjekke periode av livet.
Einar gikk på folkeskolen i Ousdal. Da var han tre uker på skole og tre uker hjemme på Kvinå. Årsaken til at han gikk der, var at besteforeldrene var bosatt der.
Einars mor, Gunhild, var kjent for å fange ryper med snarer. En tidskrevende måte å jakte på. Einar var mer utålmodig og brukte derfor rifle da han var på jakt.
Ryper ga mest inntekter og kontant oppgjør. Ryper var det massevis av i hans oppvekst på Kvinå. Men aller best likte han reinsdyr. Sommerstid ble det fanget mye aure. Gerd var med på jakt, men hun likte best å jakte på multer, blåbær og tyttebær.
Med gårdsdriften fulgte det mye slit. Hest var det beste transportmiddel i oppveksten for Einar. Vinter som sommer. Kløvjing med hest var beste måte å frakte mat og proviant sommerstid til Kvinå. Den første snøscooteren kom på 1970-tallet. En ny verden og alt ble mye lettere.
Einar vil bli savnet av mange familiemedlemmer og turister, som han ble godt kjent med opp gjennom årene. Men størst savn er det for Gerd.
Dette bilde ble tatt av Einar Kvinen 2. august 2016.
Foto: Leif Sirevåg
