Den rødlistede villreinens levekår og framtidsutsikter er tema for politikerne i Sirdal kommunestyre torsdag. Det kan ende med endrede maskinpreparert løypenett. Utbyggingstakten for fritidsboliger vil bli en del av temaet. Sannsynligvis vil det ende med å framskynde en rullering av kommunedelplan for Sirdal nord.
Kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr konkluderer med at det viktigste tiltaket kommunen kan gjøre for villreinen, er å avgrense volumet på utbygging av fritidsboliger. Dette kan gjøres gjennom rullering av kommunedelplanene.
Sirdal kommune har som planmyndighet et delansvar for at levekårene og framtidsutsiktene til villreinen i Setesdal Ryfylke villreinområde er blitt dårligere. Kommunen støtter regjeringens avgjørelse for å lage bedre forhold for villreinen i de nasjonale villreinområdene. Det vil i tiden framover kunne være både nødvendig og ønskelig å gjøre endringer i løypenettet. Utarbeidelse av sti- og løypeplan bør derfor legges inn i kommende planstrategi.
Politikerne i Sirdal skal torsdag i kommunestyret behandle et bestilt forslag for å bedre villreinens forhold. Kommunens største bidrag til samlet belastning for villreinen er vurdert å være det totale volumet av byggeområder for fritidsboliger. Kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr foreslår;
- å gi et økonomisk bidrag til villreinfondet for Setesdal Ryfylke
- å utarbeide en sti- og løypeplan
- å framskynde rulleringen av kommunedelplan Sirdal nord
Foto: Løypenettet kan bli endret og det som er merket med grått kan utgå.
Kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr med klart forslag til vedtak i kommunestyret torsdag.
Konklusjon
Kommunedirektøren konkluderer med at det viktigste tiltaket kommunen kan gjøre for villreinen, er å avgrense volumet på utbygging av fritidsboliger. Dette kan gjøres gjennom rullering av kommunedelplanene. Som en kompensasjon for ulemper knyttet til utbyggingen som allerede har funnet sted, kan kommunen gi et bidrag til villreinfondet for Setesdal Ryfylke villreinområde. Det er viktig at kommunene støtter opp om den statlige tiltaksplanen og tar sin del av ansvaret for å sette i verk tiltak etter denne. Det vil i tiden framover kunne være både nødvendig og ønskelig å gjøre endringer i løypenettet. Utarbeidelse av sti- og løypeplan bør derfor legges inn i kommende planstrategi.
Villreinens framtid skal vurderes.
Vurdering
I saksdokumentene går det fram at kommunen har delansvar for at levevilkårene og utsiktene for villreinen er blitt dårligere de 30 siste årene. Kommunen har gjennom arealplanlegging lagt til rette for storstilt utbygging av fritidsboliger og satset på reiseliv. Dette har gitt mange positive ringvirkninger, men også negative. Med utbyggingen har en fått øket friluftsaktivitet i fjellet. Dette er positivt for folkehelsen, men for villreinen kan det slå negativt ut avhengig hvor aktivitetene skjer og omfanget.
Vinterbeiteområdene mister villreinen eller får redusert tilgang til som følge av redusert trekk i fokusområdene Jogledalen, Hønedalen, Solheim-Kvinen og Flatstøldalen som utgjør 16 prosent av det samla funksjonsarealet for vinterbeite. Grensen for klassifisering til god kvalitet går ved 10 prosent. Dette innebærer kvalitetsnormen sitt langsiktige mål om god kvalitet i villreinområdet ikke kan nås om en ikke får en betydelig bedring av villreinen sine trekkmuligheter gjennom disse fokusområdene.
Tilgjengeligheten til villreinområdene er jevnt over god i Sirdal kommune. Storparten av hytteområdene som er bygd, ligger innenfor grei dagsturavstand. Høyereliggende satellitter som Grydalen og Donsen har betydelig letter tilgang, men det er volumet på utbyggingen generelt som er hoveddriveren.
Andelen som helst går i maskinpreparerte løyper, er betydelig større. For disse vil det i hovedsak være det preparerte løypenettet som avgjør tilgjengeligheten til villreinområdet. Et godt utbygget løypenett i hoveddalen med tilførselsløyper fra de store hyttefeltene, sikrer enkel tilgang til preparerte løyper i nærområdene og bidrar til å kanalisere mye av ferdselen vekk fra den delen av hovedløypenettet som går inn i villreinområdet. Men skiløpere som helst går i preparerte løyper er også en sammensatt gruppe. Det vil også blant denne gruppen være en viss andel som liker å gå langt inn på heia og disse blir også flere og flere etter hvert som totalvolumet på utbyggingen øker. Om en skulle legge ned de maskinpreparerte løypene i villreinområdet, ville trolig en viss andel av disse likevel fortsette å gå i villreinområdet i stikka løyper.
Tilgjengeligheten til villreinområdet kan påvirkes gjennom endringer i løypenettet og prepareringsregime. Volumet av fritidsboliger får en ikke gjort noe med. Likedan med de store kraftmagasinene, inngrep som i praktisk økonomisk forstand er irreversible.
Ved revisjon av konsesjonsvilkårene i januar i 2023 ble Sira-Kvina Kraftselskap pålagt å gi et engangsbidrag på 13,4 millioner kroner til villreinfondet.
Fokusområder for funksjonelle trekkpassasjer er i kartet markert med rødt og fokusområder for funksjonell arealutnytting er markert med blått omriss.
Skiløyper
Det er rimelig å vente at den statlige tiltaksplanen vil omfatte nedlegging eller regime for stenging av maskinpreparerte løyper innenfor fokusområdene og nasjonalt villreinområde. Kommunedirektøren vurderer det som sannsynlig at løyper merket med grått i kartet (kart øverst) vil bli omfattet av tiltaksplanen. I tillegg er det sannsynlig at det vil komme tiltak knyttet til Flatstølløypa og kanskje også løypa fra Josdal over Hestehei og Hovknuten.
Kommunedirektøren vil på nåværende tidspunkt ikke fremme forslag om nedlegging av spesifikke løypetraseer eller regime for stenging, da det etter bestilling fra regjeringen er oppnevnt en egen faggruppe som driver og ser på dette, og som snart skal komme med sine forslag til tiltak ut fra en helhetlig tilnærming for villreinområdet.
Da det kan bli både nødvendig og ønskelig å gjøre en del endringer i løypenettet, vil kommunedirektøren foreslå at en utarbeider en egen sti- og løypeplan, som temaplan til kommuneplanen sin arealdel, med mål om å legge til rette for et godt utviklet løypenett som gir gode naturopplevelser og som samtidig er minst mulig i konflikt med villreinen sine leveområder og andre naturhensyn. Oppstarttidspunkt for planarbeidet bør avklares gjennom behandling av planstrategien.
Virkemiddel
Dersom kommunen finner at det bør gjennomføres ny planlegging for et område, kan en med hjemme i plan- og bygningsloven vedta midlertidig forbud mot tiltak fram til planspørsmålet er endelig avgjort. Dette kan gjelde for både reguleringsplaner og kommunedelplaner. Formålet er å hindre tiltak som kan gjøre planarbeidet vanskelig. Planspørsmålet må være endelig avgjort innen fire år etter vedtak om et midlertidig forbud. Dette er et inngripende virkemiddel som kommunedirektøren ikke vil tilrå å bruke i dette tilfelle.
Etter kommunedirektørens vurdering utgjør det totale volumet av byggeområder for fritidsboliger i Sirdal kommune det største bidraget til en samlet belastning for villrein. Dersom kommunestyret ønsker å gjøre noe med dette, vil en rullering av kommunedelplanene være den rette veien å gå. Ved rullering av planene har en mulighet til å rette et spesielt fokus på samlet belastning for villrein og diskutere hvor mye det er ønskelig å bygge ut totalt. Med bakgrunn i ny kunnskap om villreinen, rødlistestatus og klassifisering etter kvalitetsnormene, mener kommunedirektøren det er naturlig å framskynde rulleringen av kommunedelplan Sirdal nord, slik at denne kommer opp tidlig i neste planstrategiperiode. Dette må avklares endelig gjennom vedtak av planstrategien. Etter gjeldende planstrategi skal det settes i gang rullering av kommunedelplan Sirdal sør i år.
