Tekst og bilder: Stig Frode Olsen
Skal såkalt grønn energi bli en av de største truslene mot biologisk mangfold?
Paradoksalt, men sant i mange tilfeller. Det planlegges en voldsom rasering av urørt natur i hele Norge. Tilgang på såkalt grønn energi trumfer alle andre naturhensyn. Med velsignelses av regjering, sterke markedskrefter og grunneiere vil en ødelegge enorme naturområder.
En såkalt grønnvasking av rasering av natur, blir hyklersk og meningsløs. Det er ikke bærekraftig å løse et problem for så å skape flere nye problemer. Bevare intakte naturområder og biomangfold er minst like viktig, om ikke viktigere enn å redde klimaet. Dermed så fremstår dette som en ren molbo-politikk! Industribygging og penger er drivkreftene bak hele dette fasadespillet. Dette er ingen sunn oppskrift for å redde kloden.
Lokalt kan vi ta utgangspunktet i Bergeheia hvor det er planer om en gigantisk vindmøllepark på vestsiden av Sirdalsvatnet. Tett inntil et stort verneområde for barskog. Som ikke det er nok, ligger Tonstad vindpark på motsatt side av Sirdalsvatnet.
Stakkars verneområde, snakk om å være kringsatt av fiender. Disse gigantmonstrene av vindmøller er faktisk dødsfiender for all natur der de står, da de symboliserer ødeleggelser som naturinngrep, forurensing og direkte død for de som kommer i kontakt med møllenes roterende blader. Poenget med å verne natur er jo det stikk motsatte: Ta vare på liv. Dermed bør ethvert verneområde ha store bufferområder som sikrer innvånerne et liv også om de tilfeldigvis skulle komme utenfor vernegrensene som bare finnes på kartet, og er usynlige for dyrelivet. Svært lite av barskogen er vernet i Norge. Øykjeheia naturreservat ble opprett i 1993, og utvidet i 2014 for nettopp ta vare på økosystemet i barskog.
Foto: Fiskeørn i svev over Sirdalsvatnet med ørret i klørne. I nordre del av Sirdalsvatnet hekket det nylig inntil 2 par med fiskeørn.
Havørna har nylig etablert seg i området, og hekker nå med ett par. Havørna er veldig utsatt for vindmøller. En kan jo lure på hvor lenge disse vingene klarer å unngå rotorbladene.
Sirdalsvatnet bratte fjellsider huser et stort antall hekkende rovfugler. Flere par med fiskeørn, kongeørn, havørn, vandrefalk og hønsehauk har tilhold her. Også hubroen hekker og jakter i dette området. Jeg har sett flere ganger både havørn og kongeørn og fiskeørn sveve tett opptil vindmøllene i Tonstad vindpark, nå må disse fuglene også kanskje passe seg for fremtidige monstermaster i Bergeheia.
Hubroen sitter på en kråke nattestid. I Bergeheia er det fra gammelt av 1-2 revirer. Funn av fjører og oppgulp fra hubro fra de siste årene tyder fortsatt på at hubroene har tilhold her.
For disse fuglene er det bare noen få vingetak og noen minutter sveving så befinner de seg enten på vestsiden av eller østsiden av verneområdet.
Skal de bli møtt av potensielt drepende vindmølleblader uansett hvor de jager?? Øykjeheia og omkringliggende områder har også bestander av storfugl og orrfugl. De mange kraftledningene dreper allerede nok hønsefugl, skal nå vindmøller ytterligere redusere bestanden av disse fuglene? Vi merker at presset på naturen blir stadig sterkere.
Enkelte politikere vil endog oppheve vern av enkelte vassdrag. Hvor lenge skal denne galskapen få vare. Hvor iveren etter på å henge seg på dette såkalte krafthysteriet får mange mennesker til å miste de viktigste perspektivet av alle. Ta vare på kloden og det som naturen har brukt millioner av år på å skape. Kanskje menneskeheten en dag gleder seg like mye over uberørt natur som velfylte bankkontoer. Det er lov å håpe!
Hønsehauken hekker innenfor barskogreservatet. Sannsynligvis med 3 par.
Kongeørn som blir plaget av en nærgående ravn. Mesteparten av ungfuglene dør det første leveårene. Oddsene for å feire ettårsdagene er ikke så god kongeørna, og slettes ikke med vindmøller på alle kanter. Det er ett kongeørnpar både på vestsiden og østsiden av verneområdet, tett inntil eksisterende og planlagte vindparker.
Storfuglen i spill. Heldigvis virker det som bestanden har øket de siste tiåra. Tilsvarende gjelder for orrfugl. Det store spørsmålet er hva fremtiden bringer for disse artene.
