Norges største sauedrift, med heiesjef Livar Ravndal i spissen, kom til Rosskrepp tirsdag kveld med 7.400 sauer og lam. Skiljingen startet grytidlig onsdag morgen i grålysningen og tre-fire timer etterpå var de plassert ut i de rette båsene.
Ti dyretransport-biler, med og uten henger, ventet på å kjøre dem hjem eller direkte til slaktehuset. Bilene tar fra 300 til 400 dyr. I de nyeste og mest moderne bilene lastes sauene i tre etasjer. Omkring 20-25 turer må til for å få alle sauer og lam hjem.
- Galsprengt her på skiljeplassen. Vi må utvide antall båser, sier Livar Ravndal da alle kom for å få nummer til sin bås. Ikke alle det var plass til. Dessverre. Her må der gjøres noe.
Foto: Folksomt i skiljegården, her har en funnet en sau som føres til båsen.
Livar Ravndal er fornøyd med årets beitesesong og samling av 7.400 sauer og lam.
Dyrene blir samlet kvelden før utenfor skiljeplassen. Om morgenen tas dyrene inn i midten puljevis. Så er det båser for hver enkelt bruker i utkantene. Der samler gårdbrukerne sine sauer og lam. Når alle er på plass, blir de ført bort til transportplassen og losset på bilene. Enkelte bønder har også med en liten tilhenger, hvor det er plass til egne sauer og lam.
Livar Ravndal startet med samlingen forrige torsdag. Det er den såkalte Brokke-heia med Nomeland, Uppstad og Omli-heiane som inngår i den driften.
- Vi har vært fra 30 til 45 samlere disse dagene i et strålende vær. En morgen måtte vi vente på grunn av tåke som lå litt lenger enn normalt på morgenen, sier Livar.
Rekrutteringen til å være med på samlingen er upåklagelig god. Livar hadde 15 personer i alderen 9 – 18 år. I år er det tredje året noen av dem er med. Heiesjefen sier rekrutteringen er god og at mange står i kø for å være med. – Jeg har sikret arbeidskraft i mange år framover, sier Livar som er storfornøyd.
Livar har nå overlatt gården til sønnen, Johan. Ledig kapasitet i løpet av året vil han bruke i tømrerfaget, sammen med yngste sønnen.
I år har det vært et imponerende godt beite. Startet med varm juni da snøen smeltet. Fortsatte med kald juli og august med godt med nedbør.
Klara Høyland noterer ned sauene da far, Kristian, kommer med nye sauer og lam. Klara hadde fått fri fra skolen på Lye for å være med på skiljingen.
- Dyrene er usedvanlig rolige i sånt vær. Lite skårfester også denne sommeren. Med klatreutstyr gikk det greit å få dem ned, sier Livar og legger til at det har vært lite skader i trafikken.
- De utenlandske turistene kjører hensynsfullt, bedre enn de norske. Og fotturistene er flinke til å gi beskjed hvis det har oppstått noen skader.
- Nå gjenstår ettersanking fram til 1. november. Hver helg er det med omkring åtte personer for å søke etter sauer som ikke ble med i første samling, sier Ravndal.
Tapsprosenten pleier vanligvis være under 2,5 prosent mot 9-10 prosent på landsbasis.
Dette er blitt en livsstil for Livar. 35 år kan han se tilbake til i fjellet som gjeter. Når 17. mai kommer, trigger det han å komme oppover til fjells. Og så er det stusselig når hytta stenges for vinteren 1. november.
De tre siste dagene serverte Livar og hans mannskap på kjøkkenet lammefrikassé på søndag. Mandag var det komler og tirsdag var det avslutning med kjøttkaker og sviskegrøt eller sjokoladepudding til dessert.
En fargerik skiljegård med tobeinte og firbeinte på Rosskrepp onsdag morgen.
Tre 9. klasser fra Gjesdal ungdomsskole var også til stede på onsdag. De reiste hjemmefra klokka 04.30. Elevene var med de enkelte bønder for å finne deres sauer og nummer. Denne ordningen har pågått i over 25 år forteller Lene Kinn Strømstad. En tradisjon de setter pris på.
Under skiljingen er gjerne flere generasjoner til stede. En festdag som de feirer for å se hvor mange sauer og lam som kommer hjem i denne omgang. Men det ble litt kaldt, 6-7 grader, og noen regnbyger denne onsdag morgen. Men fest ble det.
Noen bærer lammene på plass i båsen sin.
Her kommer siste pulje til skiljing på Rosskrepp.
