Heiegjeter, Karl Martin Matningsdal, ble feiret da han kom til skiljegarden på Rosskrepp torsdag kveld med sine 4.400 sauer og lam. Samboer, Mette Helen Østerhus (59), hadde regien for at Karl Martin ble hedret for sin 70 års dag i april og for 30 års tjeneste som heiegjeter. Grillmat fra Stian Espedal og stor marsipankake.
Karl Martin er av den gamle sorten, som bor i heia med sauene og lammene hele sommeren. En veteran. I år reiste han opp 8. juni og han gikk til fots, men Mette gikk på ski. Han regner ikke med at sesongen avsluttes før i begynnelsen av november, når alle sauene ved ettersankingen er på plass.
Foto: Karl Martin Matningsdal i mål med årets saueflokk.
Samboerparet Karl Martin Matningsdal (70) og Mette Helen Østerhus (59).
Jæren Smalalags hytte på Vidalegå er hans utgangspunkt. Bilen parkeres på fylkesvei 450 i Kvislevassdraget, mellom Suleskard og Brokke. Derfra går en cirka 2,5 time sørover til Vidalegå. Det er også mulig å følge løypa fra Øyuvsbu til Gaukhei.
Karl Martin startet som 10-åring å interessere seg for sauedrift. Da var han med faren til Holmevassheia de første årene. Hei- og hyttelivet med «drøsen» og det sosiale, fascinerte unggutten. Han fant tidlig ut at dette var livet for han. – Dette fikk jeg inn med morsmelken, sier 70-åringen.
Godt kjennskap til heietraktene rundt Vidalegå fikk han av sine to forgjengere, Palmar Taksdal og Magnor Tjåland. Der fikk han god opplæring.
Hvis det er noenlunde vær, er han alltid på farten for å se etter dyrene. Sitter gjerne på en fjelltopp og nyter utsikten, sammen med den utrolig deilige stillhet og freden. Turistløypa går 50 meter fra hytta, så han treffer en del folk også i sesongen.
Anna Haugen var tidligere kokke på turisthytta på Gaukhei. Hennes komlemiddager var kjent. Karl Martin var kompis med henne og fikk som regel et nybakt brød med i sekken på hjemturen etter et besøk. Det var nesten som et hotell da Anna var der, minnes han.
Et flott syn når sauer og lam kommer ned bakkene.
Selv hadde han vedovn i hytta på Vidalegå, men etter at den var utslitt ble den byttet med en gassovn. Det var rimeligere enn en ny vedovn. Så nå bakes det brød, kanelsnurrer og kaker i den ovnen.
Stian Espedal kom gjerne med turgrupper på 50 turister sommerstid for å vise dem heiegjeterens hverdagsliv. Da bodde de enten i lavvoer, eller bare under åpen himmel uten telt.
Med årene er det blitt mindre med ryper i fjellheimen. Villreinen ser han heller ikke mye til. Et tidsskille før og etter Suleskard – Brokkeveien. Nå har han foreslått at det bør komme to tuneller; fra Flogvatnet til Rosskreppfjorden og den andre fra Øyuvsbu til Kvislevasskaret. Da hadde villreinen gått mer fritt.
Karl Martin har sett at villreinen ikke reagerer så mye på om en snøscooter komme kjørende. Den farer mer opp og løper av gårde når noen skiløpere eller turister kommer gående. Merkelig observasjon.
Karl Martin Matningsdal i samtale med fylkesordfører Arne Thomassen, varaordfører Isak Liland i bakgrunnen.
Alt dette fortalte Karl Martin til fylkesordfører Arne Thomassen i Agder Fylkeskommune og varaordfører Isak A. Liland i Sirdal kommune, som var og tok i mot saueflokken på Rosskrepp torsdag.
- Myndighetenes tilskuddsordning må også opprettholdes, med 400 kroner til gårdbrukerne for hvert dyr de har på beite i fjellheimen, sier Karl Martin.
Selv får han betalt 100 kroner pr dyr for sommerbeite. Han håper denne tradisjonen kan fortsette, ellers vil det bli veldig overgrodd i heiene.
Dagene går ellers med til en del vedlikehold. Bytting og reparasjon av gjerder og påler. Så er det viktig å se etter at dyrene ikke har havnet i «hepter» og gått seg fast.
Han er også veldig glad i å fiske litt ørret, både med stang og garn. For noen år siden hentet han småfisk fra Monsvatnet som han flyttet over til Sveinsvatnet. Nå er disse blitt til stor og fin fisk.
Favorittmåltidet til heiegjeteren er nystekte pannekaker med ørret og multe på. Metter legger til at han er kjent for sine ertesupper, komler og pannekaker med flesk. Samt fiskesuppe av ørret. I tillegg spiser han egg hver dag. Han benytter tørrmelk hele sesongen.
- Eg hive aldri mat. Det e det verste eg oppleve, legger heiegjeteren til.
Spreke sauer nedover fjellheimen etter ti timers tur.
Det blir mange skritt på Karl Martin i løpet av sommersesongen. Under samlingen kan han se tilbake på omkring 40.000 skritt daglig. Hjemturen gikk fra Vidalegå, via Russtadheia, Sulkeskardheia og med kryssing av elva ved Rågeloni. 16 kilometer på ti timer. En lang og strabasiøs tur i varmen. Måtte litt ekstra hvile til denne gangen.
- Med godt mannskap og spreke folk til å samle sauer og lam, gikk det greit. Godt beite denne sesongen og jeg tror vi har mindre sauer å ettersanke denne høsten, sier Karl Martin.
Kartet som viser Vidalegå nederst til høyre og ruta opp til Rosskrepp.
Han har ikke noen favorittårstid. Det er fint alltid. Men når våren kommer og dyrene skal av gårde, kribler det i beina og det er nesten som julaften. Freden og stillheten kommer ikke før alle dyrene er på plass.
I løpet av disse årene, er helsa satt på prøve. En gang med hjerteinfarkt og en gang med mageproblemer. Med god mobildekning, ble han raskt hentet med legehelikopter og brakt til sykehus.
- Når overlater du stafettpinnen til en ny heiegjeter ?
- Foreløpig er ikke det aktuelt. Jeg har en femårskontrakt med grunneierne, og den går ikke ut før om tre år. Men jeg tar en sesong om gangen. Dette er mitt liv, hvor jeg stortrives.
Samboerparet kommer hjem til Matningsdal fredag og lørdag er Mette på farten igjen, som reiseleder. Denne gangen en to ukers tur til Svalbard med fotturer underveis.
Begge er på farten. Karl Martin er snart tilbake for ettersanking og fine høstdager i fjellet. Mette langs kysten med Hurtigruta. Så møtes de senere på Vidalegå igjen.
Karl Martin på jakt etter sau og lam som ikke ble med på første samling. Mobil, kniv, fyrstikker og tau i ryggsekken, sammen med nistepakke. Liker ikke å ha for tung ryggsekk. Det er ikke nødvendig, derfor kjefter han på Mette når hun kommer med for tung sekk.
Karl Martin med marsipankaken.
Heiegjeter, Karl Martin Matningsdal, framme ved Rosskrepp for skiljing av 4.400 sauer og lam.
