—— løypekjøringen fortsetter !
Seks faggrupper, utpekt av Statsforvalteren i Agder, har i disse dager avsluttet grovarbeidet for aktuelle tiltak for et kommende utkast til en plan for villreinens levekår. I fjellområdene i Sirdal, Setesdal og Ryfylke, er det omkring 3.000 villrein som beiter og oppholder seg i verneområdet.
Blant de mange tiltakene som er foreslått, er stenging av fylkesvei 450 fra Suleskard til Brokke to uker tidligere enn i dag. De vil flytte stenging til 15. oktober fra dagens ordning med 1. november. Aftenbladet skrev om denne saken først.
Formålet med tiltakene er å begrense ferdselen for motorkjøretøy, fotturister, hytteeiere, jegere og sauebønder. Forslaget er å stenge og flytte turisthytter, endre på traseer for turløyper, begrense motorferdsel for Sesilåmi blant annet, og redusere helikoptertrafikken.
Suleskardveien er blitt en livsnerve mellom Sirdal og Setesdal, eller mellom øst og vest. Veien er flittig brukt når den er åpen, både av lokalbefolkningen og ikke minst næringslivet. I tillegg er det en attraktiv turistvei.
Nå har alle faggruppene kommet med grovlister over mulig tiltak. De neste måneder skal Statsforvalteren sortere, før utkast til en plan sendes til Miljødirektoratet, som sender den videre til Miljødepartementet. Til våren vil planen ventelig komme ut til høring blant kommuner og spesielle fagområder, for uttalelse. En omfattende plan, sier Alf Odden, verneområdeforvalter for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane landskapsvernområde (SVR).
Faggruppen foreslår flere begrensninger med å kjøre og parkere langs Suleskardveien.
Fylkesvei 450 er en populær turistvei fra Suleskard til Brokke.
Suleskardveien
Flertallet i faggruppen (7) gikk for stenging tidligere, det vil si 15. oktober i en prøveperiode på 5-10 år. Det er viktig at villreinens trekk til vinterbeiteområdene i sør kan gjennomføres før 1. november. Tre medlemmer ønsket da tidligere åpning til 5. mai, hvis snøforholdene tillater det. Et medlem ønsket dagens ordning fra 21. mai – 1. november.
Brokke-Suleskardveien utgjør i dag en fullstendig barriere for oppvekst flokkene den tiden veien er åpen (20. mai – 1. november). Bukker vil til en viss grad krysse veien fordi om veien er åpen.
Biltrafikken er hovedårsaken til at veien ikke krysses, men også vandringshinder som bratte veiskjæringer, veifendrer og tekniske installasjoner er medvirkende årsaker. I tillegg kommer ferdsel ut fra veien fra mange brukergrupper (sauesamling, jakt, fotturisme).
Planen er å legge forholdene bedre til rette for villreinen.
Områdene ved og sør for Brokke-Suleskardveien har tradisjonelt vært det sentrale vinterbeiteområde for villreinstammen. De siste 30 årene har vinterbeite vært konsentrert i område på begge sider av veien, mens områdene lenger sør i liten grad har vært brukt.
Dyrene kommer nå ned til Brokke-Suleskardveien i oktober, men krysser ikke før veien stenger 1. november. Tidspunktet dyrene kommer ned til veien varierer litt fra år til år, men en kan regne med at trekket over veien blir 2-4 uker forsinket. Denne forsinkingen medfører trolig at villreinen trekker sørover i mindre omfang enn den ellers ville gjort.
På lenger sikt vil veitunell være en svært god løsning for villreinen. En slik tunell må da være kombinert med et stopp- og parkeringsforbudskilt langs veien (utenom faste plasser) for perioden 1. oktober – 1. juni.
En fullstendig stenging av Brokke-Suleskardveien blir vurdert til å ha så store negative konsekvenser for lokalbefolkning og næringsliv at faggruppen ikke ønsker å tilrå dette tiltaket.
Alle private parkeringsplasser langs Brokke-Suleskardveien skal kunne stenges med kjetting. Plasser hvor det er mulig med villparkering på utsiden av veien skal graves bort.
Veifendrer skal fjernes på steder hvor de er til hinder for villreinen og hvor tiltaket er mulig å gjennomføre i forhold til trafikksikkerheten.
Øyuvsbuhytta foreslås flyttet til Flogevatnet.
Øyuvsbu
Plasseringen av turisthytten Øyuvsbu og det tilhørende løypenettet har vært drøftet i mer enn 20 år.
Hele DNT Sør sitt løypenett på østsiden av Rosskreppfjorden flyttes til vestsiden av fjorden og koples på Stavanger turistforening sitt løypenett fra Taumevatn. Turisthyttene Øyuvsbu, Håheller og Svartenut, samt løypene mellom disse legges ned. Ny turisthytte, som skal erstatte Øyuvsbu, bygges ved Flogevatn. Løypa mellom Gaukhei og Flogevatn legges på vestsiden av Hyttehei, og det bygges ny bru over Rågeloni. Det etableres en løype nordover fra hytta ved Flogevatn til løypen gjennom Ramsdalen. Allmenntilgangen til parkeringsplassen til Øyuvsbu tas bort. Flertallet gikk for dette tiltaket.
Faggruppen vil ikke endre praksis for maskinpreparerte løyper.
Maskinpreparerte løyper
Det er sett fram forslag om å avslutte all maskinpreparering av skiløyper i villreinområde og å utsette maskinpreparering av alle skiløyper i område som villreinen bruker fram til påske. Dette vil gjelde løypene; Hovden-Sloaros, Storenos 1, Storenos 2, Brokke-vernegrensen, Skoræ rundt, Skrivarknuten rundt, Knaben-Knaberøysa, Donsen-Kvinen, Hønedalen, Hønedalen-Kvinen, Jogledalen, Jogledalen-Hønedalen og Flatstøldalen.
De fleste av disse løypene går i områder som villreinen bruker som vinterbeite og særlig i perioden januar-mars. Unntaket er områdene i Kvinesdal og Åseral som og brukes av villreinen i påsken. Selv om bruken av løypene er relativt avgrenset tidlig på vinteren vil det være gunstig for villreinen å få ro. Bruken av disse områdene vil uansett være relativt stor i påsken og da kan den kanaliserende effekten av maskinprepareringen til en viss grad være positiv. Flere av disse er mye brukte og populære løyper, slik at stenging vil være kontroversielt. I mange av hytteområdene er romjul og vinterferie i dag viktigere høysesong enn påske.
Stenging bør derfor ikke bestemmes uten nærmere medvirkning fra berørte parter. En kartlegging av bruken bør gjennomføres og vurderes opp mot hvilke perioder villreinen er mest sårbar. Ulike former adaptiv styring av løypekøyringa kan vurderes.
Faggruppen vil ikke tilrå, at det på det nåværende tidspunkt, blir gjort endringer i praksis for maskinpreparering av skiløyper i villreinområde. En bør i første omgang konsentrere seg om å få gjennomført tiltak som har stor betydning for villreinens arealbruk.
Faggruppen vil heller ikke tilrå at det blir gjort endringer i praksis for kvisting av løyper til turisthytter i villreinområde.
Sesilåmi
Flertallet på fem i faggruppen ønsker heller ikke at turrennet Sesilåmi skal legges ned, men vil be verneområdestyret for SVR om å avgrense dispensasjonen til motorferdsel for arrangementet fra to til en uke. Mindretallet ville legge ned rennet, mens to medlemmer stemte blant og mente de ikke hadde godt nok faktagrunnlag til å vurdere saken.
Øvelser med snøscooter og helikopter må legges utenfor villreinens områder.
Motorferdsel og øvinger
Faggruppen foreslår enstemmig disse tiltakene for å redusere motorferdsel i villreinområdene:
Motorisert transport med snøskuter og helikopter må samordnes bedre. Viktige aktører som kraftselskap, Statnett, beitenæringen, turistforeninger, Statskog og fjellstyrene har et selvstendig ansvar for å samordne sin transport med andre aktuelle aktører. Kommunene og Verneområdestyret for SVR skal legge til rette for en slik samordning og stille krav om dette i sine dispensasjoner.
Øvinger i regi av forsvaret, politiet og redningsgrupper skal legges utenfor områder som blir brukt av villreinen. I vernede areal må ikke Verneområdestyret for SVR gi dispensasjon til slik aktivitet. Utenfor vernede areal må statsforvalterne aktivt bruke sine lover. Informasjon og dialog vil også være viktig for å unngå at slike øvelser blir lagt til feil steder.
I områder som er særlig viktige for villreinen bør tallet på snøskutertransporter og helikopterlandinger reduseres. Verneområdestyret for SVR bør få på plass nye retningslinjer i den kommende revisjonen av forvaltningsplanen. Her må det vurderes om et standard snøskuterløyve skal reduseres fra åtte turer i året som er dagens praksis til fem turer. Alle aktuelle kommuner må gjøre tilsvarende vurderinger.
Kommuner og Verneområdestyret for SVR må skaffe nødvendig kunnskap og vurdere om transport med snøskuter i viktige vinterbeiteområde i størst mulig grad skal erstattes med helikoptertransport om sommeren.
Ordning med helikoptertransport av felt villrein fra faste landingsplasser i verneområdene bør avskaffes.
All motorferdsel i villreinområde vil kunne medføre forstyrring. Dette gjelder også SNO (Statens Naturoppsyn) sin motorferdsel i forbindelse med blant annet rovdyrovervåking, villreinovervåking, tilsyn og kontroll. Det har også kommet inn flere forslag til tiltak i den åpne innspill løsningen som går ut på å avgrense denne motorferdsel.
Medlemmer av faggruppen
Alf Odden, SVR
Per Ketil Omholt, Statsforvalteren i Agder
Katrine Skajaa Gunnarsli, Agder FK
Preben Falck, Stavanger turistforening
Bjørn Andersen Steinsland, DNT Sør
Svein Olav Stegarud, Setesdal Ryfylke villreinlag
Torleif Homme, Setesdal Austhei villreinlag
Kristian Steine, Suldal Fjellstyre
Tom Olav Trydal, Bykle fjellstyre
Magnar Viga, Hjelmeland fjellstyre
