Sirdalbudsjettet for 2024 er presentert med et negativt netto driftsresultat på 2,3 millioner kroner, noe som utgjør minus 0,5 prosent. Årsaken til resultatet har sammenheng med et tilskudd på 35 millioner kroner til finansiering/utbedring av fylkesvei 42, Gåshellertunellen – Valevika. En annen faktor er høye pensjonskostnader på 27 millioner kroner.
- Sirdal kommune har en stabil og god økonomi med et solid disposisjonsfond. Økonomien styrkes ytterligere i økonomiplanen 2024 – 2027. Dette fastslår kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr og kommunalsjef økonomi, Siv Ragnhild Bjerga.
Kommunedirektør, Aud Sunniva Fuhr skriver blant annet følgende i sin innledning om budsjettet:
God ledelse samt gode plan- og styringsprosesser er en forutsetning for at Sirdal kommune kan ivareta rollen som tjenesteyter, samfunnsutvikler og demokratisk arena. God virksomhetsstyring skal ivareta både de folkevalgtes ansvar for strategisk styring og prioritering, og kommunedirektørens ansvar for å iverksette politiske vedtak.
Små kommuner er under økende press som følge av endring i befolkning, færre barn, og flere eldre, reduserte overføringer gjennom inntakssystemet, usikkerhet rundt framtidig inntaksgrunnlag, nye oppgaver og økt detaljstyring, sterkere rettighetslovgivning og økte krav til kommunen. Fortsetter utviklingen vil Sirdal kommune ha utfordring med å fylle rollen som generalist kommune, også Sirdalsamfunnet må ruste seg for krevende valg framover.
Endring og omstilling stille nye krav til lederrollen, og krever ledere som er fleksible og endrings villige, viser mot og beslutningsevne. Ledere i Sirdal kommune har ansvar for å ivareta kommunens samfunnsoppdrag og sikre helhet og samhandling på tvers i organisasjonen. Der ledelse tradisjonelt har handlet mer om det faglige, må ledelse framover lære å forstå intensjonen med det vi holder på med og peke ut retninger for medarbeidere.
I 2024 vil kommunedirektøren videreføre arbeidet fra 2023 med å konsolidere tjenestenivået i Sirdal kommune, dvs hvor må vi legge tjenestenivået for å sikre et forutsigbart tjenestenivå i årene fremover.
Vi skal fortsette det viktige arbeidet med å tilrettelegge for en robust kommune som kan stå i endring og omstillinger både som ansatte og som innbyggerne. Sammen skal vi sikre at vi også i årene fremover kan skape velferd som virker. Vi må sikre at innbyggerne kan stole på at de får det de trenger når de trenger det, selv om det ikke alltid blir akkurat slik en forventet det.
Sirdal kommune skal ivareta rollen som samfunnutvikler, og være en viktig aktør i vår region. Gjennom felles innsatsområder som areal og transport, klima og miljø samt næringsutvikling og digitalisering skal vi sammen vi jobbe for en attraktiv stedsutvikling og videreutvikle tjeneste tilbudet.
Sirdal har alt som skal til for å lykkes i arbeidet og jeg er sikker på at Sirdalsamfunnet sammen med medarbeiderne i kommunen vil være med på å møte utfordringene som ligger framover og bidra til å videreutvikle Sirdal til en attraktiv kommune som det er godt å besøke og godt å bo i.
Foto: Sirdal har høye kraftinntekter, eldrebølgen merkes i kommunen og nærmere 5.000 hyttebolig-enheter viser godt igjen i kommunen.
Kommunedirektør Aud Sunniva Fuhr.
Nøkkeltall Sirdalbudsjettet og økonomiplan 2024-27
Brutto driftsinntekter: 454.941.000
- Skatt på inntekt og formue 82.617.000
- Rammetilskudd 55.480.000
Totalt driftskostnader 445.487.000
- Lønn sammen med pensjon og arbeidsgiveravgift 259.920.000
- 270 årsverk
Kraftrelaterte inntekter utgjør 255.582.000
- Eiendomsskatt 130.000.000
- Konsesjonskraft 38.500.000
- Utbytte Å Energi 21.626.000
- Produksjonsavgift vindkraft 5.500.000
- Naturressursskatt/konsesjonsavgift 59.956.000
Disposisjonsfond 132.078
Skal bygges opp med avsetninger i økonomiplanen:
- 2024: 20.609.000
- 2025: 40.644.000
- 2026: 37.042.000
- 2027: 46.591.000
Netto lånegjeld:
- 2024: 403.203.000 / 94,8 %
- 2025: 431.303.000 / 93.0 %
- 2026: 434.503.000 / 93.7 %
- 2027: 432,403.000 / 88.8 %
*Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter. Måltall 80%
Elevheimen Øyghedlar skal opprustes for 9 millioner kroner.
Investeringer
I budsjettet er det ført opp brutto 93.235.000 kroner til investeringer. Vi nevner noen av prosjektene:
- Opparbeidelse boligfelt på Kvæven 3 millioner kroner inklusive vann og avløp.
- Dagsturhytte. Totalkostnad 1.325.000 kroner og kommunens andel er 400.000 kroner. Haster å få valgt hyttetomt for hytta.
- Elevheimen Øyghedlar 9 millioner kroner. Oppussing og oppgradering.
- Eliastunet 3 millioner kroner. Videre utbygging med blant annet en stor rype som vil blir både en attraksjon og et spesielt lekeelement.
- Grunnarbeid Knausane boligfelt med 7 millioner kroner.
- Kraftvitensenter med tilhørende infrastruktur pluss treningssenter. 25 millioner kroner.
- Nesveien 2,5 millioner kroner til utbedringer og asfaltering.
- Rostølveien med utbedring av fendere som er svært lave og har dårlige kanter på veien. En million kroner.
- Nytt kirkekontor med 1 million kroner.
- Tonstad brannstasjon med 7 millioner kroner. Trenger en ren/skitten sone. Krav fra Arbeidstilsynet.
Den økonomiplanen som nå legges frem viser et økonomisk bilde der rammeoverføringer fra staten
kompenserer for lønnsvekst og økte pensjonskostnader for 2024. Særavgift fra landbasert vindkraft er for første gang tatt inn i budsjettet for planperioden.
Den økonomiske situasjonen for Sirdal kommune i kommende økonomiplanperiode er positiv, men forutsetningene er knyttet til utvikling i inntekter fra kraft, er veldig avgjørende. Her spiller flere faktorer inn, faktorer som kommunen ikke rår over. Da særlig knyttet til inntekter fra kraft og utviklingen i finansmarkedet. Sirdal har vanligvis en stabil og god økonomi, med et solid disposisjonsfond, og situasjonen er den at økonomien styres ytterligere iøkonomiplanperioden. Det er videre viktig å ha en god økonomisk styring med kostnadene i tjenesteproduksjonen og kontroll med kostnadene i driftsnivået, det kan være krevende å ta ned driftsnivået om inntektene går tilbake til et lavere nivå, men heller bygge opp disposisjonsfond til fri bruk ved senere anledninger.
Den økonomiplanen som er lagt fram bærer preg av å holde driftsrammene uendret, bare justert for større endringer i drift og lønnsvekst og økning i pensjonskostnader, da dette er ytre forhold som også er kompensert for i frie inntekter.
De økonomiske ressursene, må kommunen forvalte på en slik måte at den sikter langsiktig økonomisk stabilitet. I dette ligger å ha tjenestenivå som er bærekraftig over tid i forhold til de økonomiske rammer. Dette gjelder også for planlegging av investeringer og forvaltning av eiendomsmasse slik at økonomien her også er langsiktig og bærekraftig. Å ha en bærekraftig økonomi etter KØB-prinsippet (Kommunal Økonomisk Bærekraft) legger en vekt på å skape en sunn økonomi som støtter opp under kommunen sine mål.
