Det er første gang jeg er blitt fraktet ut med helikopter til en skredøvelse. Da ble jeg en erfaring rikere, og det var kjapt og effektivt å komme til ulykkesstedet, sier Marianne Hompland med redningshunden Enya til Sirdalmedia.
Marianne sitter igjen med mye god erfaring etter søndagens øvelse i Suleskard. Snøskredøvelsen gikk ut på at noen biler hadde fått et snøskred over seg og inni bilene var det personer. Øvelsen gikk derfor ut på å finne personene og etterpå starte med pasientbehandling.
Over 100 personer deltok i øvelsen. Først var det trening med pasientbehandling og leting. Så ble skredgruppen i Rogaland fløyet ut med Sar Queen, mens de tre redningshundene ble fløyet ut med Luftambulansen.
- De frivillige organisasjonene er selve bærebjelken i beredskapen. Politiet leder og koordinerer innsatsen på skadestedet, og politiets innsatsleder disponerer alle tilgjengelige ressurser, både fra frivillige og profesjonelle aktører, sier innsatsleder Runar Heggen i Sør-Vest politidistrikt.
Foto: Marianne Hompland og hunden Enya ble fraktet ut med Luftambulansen.
En person ble lagt over på båre i snøscooteren.
Snøskredberedskap
Det øves på snøskredberedskap i Sør-Vest politidistrikt hvert år.
- I denne sammenheng er det viktig å framheve de frivilliges enorme engasjement og gode kompetanse. Den Norske redningstjenesten er i en særstilling med tanke på at det finnes så mange frivillige som stiller fritiden sin til rådighet for denne viktige tjenesten. Medlemmer i de frivillige organisasjonene (FORF – Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum) bor hvert år mange døgn på hytter i de største pressområdene for skiturister. Disse ressurspersonene er ofte helt avgjørende når de profesjonelle aktørene iverksetter ulike redningsoperasjoner, sier Heggen.
Her søkes det etter lyder og telefoner etter snøskredet.
I vinterhalvåret er det i Sør-Vest politidistrikt i tillegg opprettet en spesiell snøskredberedskap som er knyttet til Hovedredningssentralen for Sør-Norge. Beredskapsgruppen opprettholder høy beredskap med kort responstid. Mannskaper møter ved NLA-helikopter (sykehuset i Stavanger) og ved 330 SQ (Sar Queen) på Sola, og blir flydd derfra til innsatsområdet.
Alternativ transport blir benyttet dersom det ikke er flyvær. Beredskapsgruppen består av ressurspersoner fra de profesjonelle aktørene og Skredgruppen til Røde Kors. Hovedredningssentralen kan ved behov sende denne beredskapsgruppen til andre politidistrikt i Sør-Norge.
Tidsfaktoren avgjørende
Tidsfaktoren er i stor grad avgjørende for utfallet av redningsaksjoner i vinterfjellet. Beredskapsplanene er lagt opp til å minimalisere utrykningstiden. Tidlig varsling til nødetatene er også avgjørende for responstiden.
- De profesjonelle og frivillige aktørene i redningstjenesten har allikevel med bakgrunn i tidsfaktoren, begrensede muligheter når mennesker blir tatt i snøskred. Det er derfor en viktig oppgave å drive forebyggende virksomhet opp mot dem som ferdes i fjellet vinterstid.
Brannmannskapet bærer ned en skadet person.
Trygge veivalg
- Den enkelte som ferdes i fjellet må være bevisst sitt ansvar for både seg selv, sine barn og andre som er med på tur. Ved å ha et bevist forhold til trygge veivalg kan man unngå at en fin tur ender med et tragisk utfall. Fjellvettreglene kan ikke gjentas for ofte, sier innsatsleder Heggen.
- Trygge veivalg og fjellvettreglene gjelder også for frikjørere som ofte kjører utenfor regulert område. Det er viktig at snøskredfaren har et høyt fokus ved denne type aktiviteter. Disse aktivitetene henter ofte inspirasjon fra film på nettet. Forsøk på frikjøring utenfor regulert område, uten tilstrekkelig kompetanse innen snøskred, kan fort ende med tragiske utfall, legger Heggen til.
Stor aktivitet ved bommen i Suleskard etter snøskredet.
Lagdeling i snø/skredfare er vanskelig å vurdere for personer som ikke er spesielt trente i dette fagfeltet. Det kan derfor være lurt å ha noen tommelfingerregler som:
- Følg rygg vær trygg.
- Snøskred utløses som regel i helninger på mellom 30 til 60 grader.
- Turistforeningens kvistede løyper er i utgangspunktet fornuftige veivalg.
- Mye nedbør på kort tid, gjerne i kombinasjon med vind og temperatursvingninger = øket snøskredfare.
- Det finnes mye god informasjon på varsom.no – «snøskredskolen».
Innsatsleder Runar Heggen.
Minimalt med tid
Av dem som blir tatt av snøskred omkommer mange momentant på grunn av de store kreftene som er i et snøskred. Dersom man ikke omkommer momentant har man som regel svært få minutter før det er for seint.
- Den beste muligheten en skredtatt som er levende begravd har til å bli funnet i live, er dersom vedkommende blir funnet i løpet av noen få minutter av turkamerater eller andre som har sett hendelsen. Det vil imidlertid være en risiko for andre personer å bevege seg inn i et skredfarlig område for å drive kameratredning. Selv om tidsfaktoren er dramatisk for skredtatte øver de profesjonelle og frivillige for å kunne redde dem som ikke utgjør hovedtyngden i statistikken. Øvelsen i Sirdal har et slikt fokus, sier Heggen.
Over 100 deltakere var med på øvelsen søndag.
Deltakere
Foruten skredgruppen i Rogaland og Norske Redningshunder avdeling Rogaland, var politiet med sammen med Brannvesenet, Rogaland Brann og Redning med avdelinger i Oltedal og Gilja deltok sammen med Sirdal Brann og Redning.
Ellers var Øvre Sirdal Leitegruppe, Norsk Folkehjelp, Speidernes beredskapsgruppe og Røde Kors Hjelpekorps.
Det virket som det var god samhandling mellom deltakerne. Det ble søkt etter savnede først. Deretter var det graving, behandling av pasienter før båre og så bæring til snøscooter som kjørte pasientene til Frikvarteret igjen.
Her behandles en pasient og i bakgrunnen lander Luftambulansen med redningshunder.
Skredgruppen fra Rogaland ble flydd ut til ulykkesstedet.
Her løftes en pasient i båre og det drøftes hvordan varmebehandlingen skal være.
